Skogsfugljakt 20.-21. oktober 2013

Etter en usedvanlig flott opplevelse under rypejakta i skiftet september/oktober frista det selvsagt med flere jaktturer. Det tok ikke mange dagene før min kollega Espen begynte å snakke om andre jaktterreng der det skal være bra med skogsfugl og kanskje hare. Etter en titt i kalenderen fant vi ei helg der vi begge hadde langfri og planen var lagt. Vi gikk for en plan med overnatting søndag-mandag.

Værmeldingene i forkant var skiftende. I det ene øyeblikket var det fare for regn, i det andre var det antydninger til 6 minus og opphold. Dagen før vi skulle dra sjekket jeg på nytt og det hadde da moderert seg til 4-5 minus om natt til mandag. Ingen hadde egentlig egnet sovepose for noe spesielt mye under 5 minusgrader der og da. Det ville nok bli litt kjølig men det får gå. Sannheten var langt fra det som var meldt.

Tidlig om morgenen søndag 20. oktober var det bare å sette seg i bilen og kjøre til møteplassen vi hadde avtalt. Temperaturmåleren i bilen kunne fortelle om 3 minus. Det føltes kaldere. Antagelig siden jeg kom rett fra senga. Etter å ha møttes kjørte vi hver vår bil halvannen time bort til jaktområdet. Da vi kom fra kunne bilen informere meg om at her var det 9 minusgrader. Og nå hadde jo sola fått varme litt. Dette begynte nesten å bli spennende temperaturmessig.

Mens vi sto på parkeringsplassen stoppet det en bil. Mannen i bilen kunne fortelle at han var en del av et jaktlag som jakta på elg. Han lurte naturlig nok på hvor i terrenget vi hadde tenkt å ferdes for det er jo ikke noe hyggelig å sende ei kule i andre jegere. Begge vi to var ukjente i området så han ga oss tips om noen steder det var sett en del fugl tidligere. Da han fikk høre at vi hadde tenkt å overnatte ute i terrenget ga han oss et noe forvirret men megetsigende blikk før han nikket, ønsket oss skitt jakt og kjørte videre.
Etter rask rådslaging fant vi ut at vi tok med kun haglene og gikk en kort rekognoseringsrunde for å finne en egnet teltplass. Et sted med morgensol ville nok hjelpe på å få litt lunk i teltene neste morgen fant vi ut.
Vi gikk ikke lange biten før vi fant en bra plass på et lite høydedrag med kort vei ned til en liten elv.

Ingenting å si på utsikten!

Selv midt på dagen når sola varmer er det tydelig bikjekaldt bare noen centimeter fra solstrålene.

Etter å ha satt opp teltene var vi ivrige etter å komme oss avgårde og jakte for alvor.

Terrenget var varierende og så fort man kom bort fra stien var det preget av vanskelig, kuppert terreng med en del døde trær og slikt liggende på bakken med et godt lag mose oppå. En del steder var det tett undervegetasjon som gjorde det vanskelig å komme seg frem. Det hele var i tillegg dekket av et lag puddersnø så det var til tider vanskelig å se hvor man satte beina.
Etter å ha fulgt et dalføre et godt stykke var det på tide å trekke opp i høyden. En bratt skråning ledet opp til mer åpne områder oppe på berget. Vi tok ei rundløype der før vi trakk ned gjennom et annet område enn der vi kom opp. Fortsatt ingen fugl å se. Ikke spor etter hare heller.

Da vi omsider kom oss ned til teltene var det ikke veldig lenge igjen før mørket falt på så vi fikk i oss middag: hjemmelaget jegergryte vi varmet på primusene. Deretter var det bare om å gjøre å få sanket ved og få fyrt opp bålet for når sola begynte å forsvinne bak åskammen kjente vi raskt kulda krype gjennom klærne.
Mens vi gjorde klar til kvelden hørte vi brått skogsfugl i granskogen et par hundre meter unna og samtidig kommer det jammen en orrhane og setter seg i et tre 100m unna. Han sitter der å ser på oss en stund før han flyr inn i den samme granskogen vi hadde hørt lyder fra nettopp. Ingen tvil om hvor det skal jaktes når sola står opp igjen.

Iskrystaller på teltet minutter etter solnedgang.

Vi ble sittende ved bålet en stund den kvelden. Eller rettere sagt nesten oppå bålet. Litt flytende godsaker hadde vi også med så det ble jo riktig så trivelig til tross for kulda. Man skulle ikke snu seg langt bort fra bålet før kulda slo gjennom klærne. Jeg måtte le litt da jeg så at turkameraten min sin svarte boblejakke var hvit på baksiden. Det rima på klærne mens vi satt ved bålet!

Bålkos er nå kos uansett årstid

Smelta skotuppen i et forsøk på å varme tærne på bålet

Etterhvert var det på tide å komme seg i posen. Ambisjonen var å stå opp grytidlig og komme seg ut i terrenget med hagla så fort det lysna. Natta ble imidlertid usedvanlig kald. Jeg lå å hutra og våkna stadig vekk helt frem til 4-tida på natta. En litt ekkel følelse av at nedkjølingen av kroppen begynte å bli vel voldsom var ikke akkurat noen beroligende faktor. Men i 4-tida kjente jeg at jeg begynte å få igjen følelsen i beina så kroppstemperaturen gikk i alle fall i riktig retning. Beroliget av dette sovnet jeg.

Da det lysnet var ingen av oss særlig interessert i å stikke nesen ut av soveposen. Bare det å stikke handa ut i ytterteltet for å kjenne på temperaturen tilsa at det var fullstendig uaktuelt å gjøre noe som helst foreløpig.
Omsider kom sola over åsen og ga raskt bedre temperaturer i teltet.

Da vi etterhvert hadde fått i oss litt frokost innså vi at det bare ble tid til en kort jaktrunde i dag så vi pakket sammen og stablet alt vi ikke trengte i bilene. Så var det bare å gjennomsøke området vi så fugl i kvelden i forveien. Vi delte oss og gikk på hver vår side av en åskam men jakthellet var ikke med oss i dag heller.

Espen i tet mot nye jaktmarker

Da vi var tilbake i bilene og skulle dra hjem så jeg at frontruta var grundig frosset over. Et tjuvtriks er å helle over vindusspylervæske for å løsne litt i isen. Vindusspylervæska i bagasjerommet var imidlertid bunnfrosset. Det skulle tilsi minst 15 minusgrader den natta noe som sammenfaller med ekstremtemperaturen på soveposen min og langt overstiger ekstremtemperaturen på Espen sin.