Femundsmarka Juni 2014

Turen begynte som en ide under rypejakta i fjor høst og ut over vinteren og våren ble planene gradvis mer konkrete og vedtatte. Opprinnelig hadde jeg lyst til å gjøre deler av turen med packraft men av ulike årsaker ble det ikke slik i år. Får ha det til gode til en senere anledning.
Etter et par feriedager med nøye saumfaring av værmeldinger var dagen endelig kommet. Kjøreturen
fra Trondheim startet i ni-tida med gråvær men innen jeg nådde Jonasvollen skinte sola fra blå himmel.
Det ble litt hektisk der nede. Dels var jeg noe sent ute. Dels ble jeg forsinket av at veien inn er bomvei som koster 20 kroner. Var ikke forberedt på dette så jeg måtte lete litt rundt for å finne kontanter til dette.
Da jeg kom frem måtte jeg dessuten betale for parkeringa. 20 kroner døgnet som betales på forskudd.
Underveis på båten oppdaget jeg at jeg hadde glemt mobiltelefonen i bilen. Hadde jo lovt å sende noen "alt ok"'er dersom anledning og dekning tillot. Men dette ble fort glemt etterhvert som Fæmund II brakte meg dypere inn i dette eventyrlige landskapet. Kaffe og vafler ombord var heller ikke dumt.

Det var med spenning i kroppen jeg hoppet i land ved Haugen gård. Vi var i alt fem stykker som gikk i land der. De to eldste forsvant fort i retning Oasen; et merkelig oppkomme av ferskvann med noen trær rundt midt oppe i steinura har jeg lest meg til. En vanlig vei å gå for å komme seg raskt høyt opp i Grøtådalen har jeg skjønt. Selv kom jeg litt på avveie i virrvarret av stier på vei opp men fant greit tilbake til T-stien like oppunder tregrensa.

I det jeg passerer grensa til nasjonalparken blir jeg bergtatt av et fantastisk landskap som åpenbarer seg. Kilometervis med uvirkelige vidder med små trær spredt rundt og en mengde krystallklare vann i Nord.

Jeg vurderer å prøve stanga i Røvolltjernene når jeg passerer men dragningen lenger inn vinner.
Slår opp teltet når jeg kommer til Skogtjønna. En relativt flat flekk med torv helt i vannkanten rett ved utoset innfrir. Overraskende tørt til tross for at det ser ut som myr på avstand. Ved Skogtjønna ser jeg dessuten igjen to som var med båten litt senere. Slår av en prat med dem mens de sitter ved teltene sine å fisker da jeg kommer ruslende forbi med fiskestanga. Det fiskes med mark og dupp og det napper mens jeg er der men de får ikke has på den. Vet ikke om de fikk noe senere.

Fisker vel i et par timer med sluk og spinner men ingen napp. Det gjør ikke så mye. Må uansett spise litt av sekken. Sovner litt sliten og egentlig ganske så fornøyd i 23-tida uten å ha sett en eneste mygg.

Sover som alltid litt dårlig første natta men er ute av teltet i 9-tida. En kjapp frokost; Real turmat sjokolademusli prøves ut. Det smaker helt jævlig for å være ærlig. Det smaker som trelim lukter men med en ekkel ettersmak av svidd kakao. Brekkmiddel rett og slett. Mesteparten graves ned i myra.
Mens jeg pakker ned teltet passerer det 2 voksne og en skokk med unger. Ser ut som de er på vei ned til Haugen og er ferdig med turen sin for denne gang. Selv setter jeg i marsj 11.30 med et diffustt mål lenger inne. Får se an form, terreng og lyst etterhvert. Lenger inn skal jeg uansett. Etter litt klatring over steinrøyser kommer jeg ned mot Øvre Roasten. Her er det tydelig frodigere vegetasjon. Skikkelig urskog faktisk.
I det jeg passerer Roastbuan får jeg øye på en kar og slår av en prat med ham. De hadde leid ei av buene og skulle være til lørdag. Det hadde vært så som så med fiske så langt. Et par brukbare ørreter på rundt halvkiloen men ellers mye smått på 2-300 gram meldes det om.

Oppe ved innoset til Øvre Roasten tar jeg lunsjpause. Kaffe og nudler går ned før jeg monterer stanga og prøver litt. En 12 grams lillauren i svart og gul trigger til hogg og en spreking av en ørret går berserk i andre enden av snøret. Det spreller noe helt infernalsk og ørreten er mer oppe i lufta enn nede i vannet også etter den har kommet seg løs. Anslår vekta til rundt trekvart kilo. Morsom krabat. At den ikke kom på land er forsåvidt greit. Jeg skulle jo gå videre uansett.

Herfra fortsetter jeg oppover mot Grøtådalen. Selvsagt må det også prøvefiskes litt med lite spinner i de spennende småkulpene i nedre deler av Grøtåa. Vegetasjonen er ganske tykk og det er mengder med dyretråkk. I følge kartet skal det være en tydelig sti oppover her men den mister jeg raskt av syne.  Jeg ender med å gå en kilometer oppover i et terreng som ikke er skapt for menneskebein. Det er overgrodd steinrammel som gjør at hvert skritt må tenkes nøye igjennom og for å gjøre det hele enda mer spennende har en bever gått berserk langs med elva så tykke bjørketrær ligger slengt på kryss og tvers. Omsider skimter jeg T-stien og helårsbrua over grøtåa gjennom buskaset. En del mygg gjør at jeg ikke synes myrterrenget rundt Krokåthåen virker så innbydende så jeg fortsetter videre østover. Tar sikte på Storfisktjønnan og regner med en grei marsj inn dit nå som jeg er på T-stien. Så heldig skulle man ikke være.
T-stien går nemlig på tvers over flere bratte hauger med steinblokker som ligger rett under den beryktede fjelltoppen/steinrøysa som heter Kratlvola. Flere steder må jeg faktisk bruke hendene for å komme meg opp og ned fra en åskam til den andre. Dette er ubarmehjertig terreng som dessuten ikke tilbyr mye i form av rent drikkevann underveis. Blokkmarka drenerer raskt unna alt som måtte falle av regn. I en av dolpene støkker jeg ei rype og brått piper det overalt rundt meg. Jeg står midt i et kull med relativt nyklekte rypekyllinger! Morsomt. De forsvinner fort inn under det de kan finne av skjul og jeg rekker ikke fiske frem kamera.Jeg trekker meg unna for å la dem være i fred. Etter et par kilometers tungt arbeide som går tregere og tregere kommer jeg sliten og ganske så dehydrert frem ved Kløtthåtjønnan. Hit men ikke lenger i dag. Nå er det ubønnhørlig helt skrapet for krefter og det eneste jeg ønsker er å sitte i skyggen og drikke vann. Lenge. På sørbredden av det nordligste av disse tjønnene finner jeg en riktig så idyllisk teltplass. Tydelig mye brukt denne og det er en fint opparbeidet bålplass der. Helt greit å unngå å lage nye bålplasser om man kan synes jeg.

Neste morgen våkner jeg allerede i 6-tida av noen fugler som kjefter og krangler som besatt rett utenfor teltet. Jeg kjenner fortsatt gårsdagens strabaser i både bein og hode så jeg satser på en relativt kort etappe for dagen. Etter litt fundering med kartet satser jeg på Storbuddhåen som ligger bare omlag en kilometer unna. En solid frokost inntas før jeg setter avgårde. Halvveis nede møter jeg på en kar midt i ei steinur. Han er uforskammet lett utrustet til å farte rundt her oppe synes jeg. Det viser seg å være oppsynsmannen for den delen av Femundsmarka som ligger under Hedmark fylke. Han forteller at han holder til i ei koie han har til sin disposisjon nede i Grislehåen og skal en snartur oppom Storfisktjønnan. Jeg får noen tips om fiskersteder og greie fremkomstveier som ikke vises på kartet før jeg fortsetter. Etter et par hundre meter går det opp for meg at han ikke ba om å få se fiskekort. Godt å se at man kan ha en slik jobb og faktisk ha øye for annet enn å "jakte kriminelle" på heltid også. Mitt fiskekort er selvsagt helt i orden uansett. Det er verdt noen kroner å slippe å seg over skuldra hele tiden synes jeg. Dessuten kan det virke som fisket forvaltes bra og på kjøpet får man jo trivelige oppsynsmenn som kan tipse oss førstereisgutter om praktiske ting om vi er heldig å møte på dem. En hyggelig kar det der og det kan virke som en verdig erstatter etter den forrige legenden som travet rundt her oppe..
Nede i Storbuddhåen finner jeg en herlig teltplass på det lille nesset som stikker ut i vannet fra sør. Ser flere lokalkjente som Strømdahl og Monsen si i sine bøker at Storbuddhåen tilbyr dårlig med leirplasser. Men det må sies at hele neset tilbyr plass til ganske så mange telt om man synes det er greit å klumpe seg sammen. Er det ledig her er det så absolutt et godt alternativ. Ytterst på neset får du også fort en gunstig vindtrekk som holder myggen unna og du har komfortabel avstand til den fuktige lufta og mygghelvetet os gjerne byr på. Stedet er jo også mye brukt ser jeg. Det er flere godt opparbeidede bålplasser rundt om men det lar jeg ikke bry meg noe veldig. Her er ikke et menneske å se så jeg føler meg raskt hjemme i mitt eget lille rike som jeg deler med en masse smålom og ender som svømmer dovent forbi.

Det er antydning til gråvær i vente så jeg får spent opp tarpen i tilknytning til teltet. Så har jeg en tørr uteplass også. Et telt alene kan fort bli trangt om man er lenge på samme sted i dårlig vær. Mang en time tilbringes sittende under tarpen med en kaffekopp i handa mens jeg skuer ut over mitt eget lille rike i villmarka. Folk ser jeg lite til de to overnattingene jeg har her. Ved to anledninger hilser jeg på avstand da noen drar forbi med kano på vei ned Røa og en av dagene ser jeg et par stykker med bikje rusle forbi på motsatt side av vannet. Hvem sa at det var så mye folk i Femundsmarka? Høyere opp enn Roasten er det jo ikke akkurat plagsomt mye folk å se.
Været blir gråere og etterhvert kommer regnbygene på rad å rekke. Det fiskes litt mellom slagene og sent utpå den andre kvelden der får jeg på et beist av en Harr ikke langt fra teltet. Den er nærmest litt rolig i enden av snøret men jeg kjenner godt at her er det muskler ute å går. Jeg får den helt inn til land men sliter med å finne et egnet sted å få den på land. Det er ganske dypt rett nedenfor fiskeplassen og jeg går bare i camp-skoene mine som jeg for enhver pris vil holde tørre. Spesielt i gråvær. Den slår seg av 30 cm over vannflata mens jeg prøver å slepe den opp etter snøret. Det er like før jeg på impuls hopper etter for å ta den med hendene. Adrenalinet fosser i kroppen etterpå. Den der var ikke et gram under kiloen! Anslår vekta med et noe utrenet øye til rundt 1,2 kg. Den bet forøvrig på en 7 grams lillauren i sølv med røde prikker og grønne streker.

Selv om jeg trives godt her oppe i Storbuddhåen får det holde med to netter her. Dagen etter må jeg røre på meg igjen. Real turmat begynner å bli kjedelig og den øvrige provianten minker sakte men sikkert. Fiskeriene har heller ikke gitt noe uttelling så langt. Spennende napp gir jo ikke mat i magen med mindre fangsten kommer på land. Gråværet ser dessuten ut til å vedvare og jeg må uansett tilbake til sivilisasjonen for en avtale hos tannlegen etterhvert. Jeg sover dårlig den siste natta der oppe. Jeg våkner først brått i 2-tida av en toalettkrise og må spurte ut av teltet i underbuksa og får gjort mitt fornødende i nordavind og regn mens tennene klaprer. Hele kroppen rister ukontrollert før jeg stuper i posen igjen. Sjokkartet opplevelse.
Neste morgen bråvåkner jeg av at noen river opp teltdøra fra utsiden. Det er selveste Monsen med fornavn Lars som står der. Helt vill i blikket er han der han står i solsteiken utenfor teltet og forteller meg at han nettopp var borte i innoset og så tonnevis av Abbor på langt over kiloen som sto å beita på alt som kom forbi. Ja selv gråstein beit de på om du kasta det ut til dem. "Det er det råeste jeg noen gang har sett. Så se å få på deg klærne! Jeg har kokt ferdig mårrakaffen til deg!"
Jeg sperrer opp øynene og innser brått at her er det hverken noen Monsen, kilosabbor som biter på gråstein, mårrakaffe eller solsteik å oppdrive. Gråvær og en sur nordøstlig bris er det derimot rikelig av. Noe skuffet står jeg opp og koker kaffen min selv. Et par siste kast i Storbuddhåen etter frokost i håp om at Harren fra i går lar seg overbevise en gang til gjøres før jeg noe vemodig pakker sammen.
Ruta videre legger jeg ned langs Røavassdraget. Oppsynsmannen mente det var fremkommelig også til fots her selv om det ikke er noen merket sti på kartet. Det kunne han jo ha rett i. Et parti på 50-100m akkurat etter utoset fra Storbuddhåen var riktignok litt ufint på glatt føre. Et par steder måtte jeg tenke meg om både to og tre ganger før jeg tok neste skritt på sleip steinur. Et beinbrudd alene oppi der ville jo vært kjedelig.

Ikke langt fra Storbuddhåen kommer jeg inn i Grislehåen. Dette skal også være et bra fiskevann men nå er jeg i vandremodus så stanga hentes ikke frem. Regnværet gjør også sitt til at jeg bare vil få dagens marsj overstått. Oppsynsbua passeres men der er det nok ikke noen hjemme i det jeg passerer. Jeg roter litt rundt der før jeg finner brua over grøtåa. Eller bru og bru. Noen regnvåte sleipe stokker er det vel heller. Tar meg god tid og er fokusert over her. Et mageplask i Grøtåa hadde passet dårlig her. En bekk lenger ned passeres på samme måten. Føler meg ikke helt trygg. Ikke lenget etterpå er jeg igjen borte ved innoset til øvre Roasten. Det regner tungt nå så jeg går forbi "ørret-stedet" fra noen dager tidligere og holder godt tempo forbi Roastbuan. De er tydelig utleid nå også. Fiskestenger og annet utstyr står på rekke og rad utenfor dem. To av dem i det minste. Den siste er visstnok i privat eie og leies ikke ut. Sjelden i bruk også kan det høres ut som.

Jeg tar en liten tur oppom Vassviktjønna før jeg fortsetter. Bratt, glatt og sleipt opp dit i regnværet men det er kort vei opp. Fint der oppe og langt mindre vind enn nede ved Roasten. Et lite opplett i regnværet avslører at her er det ikke rent lite mygg. Like greit å fortsette litt til. Ute på innsnevringen som skiller Øvre og Nedre Roasten finner jeg et riktig så idyllisk område. Flatt og fint å sette opp camp. Jeg finner fort ut at det bare tilsynelatende er greit å slå opp telt her. Her er nemlig så mye stein rett under lyngen at å finne feste for plugger er en hodepine uten like. Ved hjelp av store steiner jeg finner rundt omkring får jeg til slutt bardunert både telt og tarp skikkelig. Er det en ting det ikke mangler noe av i Femundsmarka så er det jo stein. Har akkurat fått opp campen når to unge gutter ror forbi. De kan fortelle at de leier en av Roastbuene og kom opp i morges. De har allerede fått fisket en del men så langt bare noen 2-300 grams ørreter. Det frister ikke noe særlig med småfisk i regnværet så stanga forblir ubrukt. Den oppdaterte værmeldinga de kommer med frister heller ikke til å forlenge oppholdet noe spesielt mye lenger enn nødvendig. For det meste grått og trist de neste dagene.

Morgenen etter må jeg flytte på meg igjen. Kan overnatte maks to netter til her oppe før sivilisasjonen krever oppmøte igjen. Vurderer litt frem og tilbake om jeg skal sette opp camp ved Svarttjønna eller bare kjøre på helt ned til Femunden. Det blir til at jeg passerer Svarttjønna i greit tempo. Snart tomt for kaffe også.

Røa passeres først en gang før DNT-hytta på Røvollen og så en gang til nærmere utoset av Røa.
T-stien langs nederste del av Røa er fullstendig ødelagt av bever. Trær, mange av dem med friske grønne blader og røde T'er malt på stammen ligger hulter til bulter over stien og ut i elva. Det er litt av et arbeidsstykke å klatre seg gjennom denne krigssonen. Jeg skimter hytta til "terroristen" på motsatt side av elva.

Vel nede ser jeg det ryker av pipa på den åpne koia som står der nede. Der er det en ung kar som har tatt inn for å tørke opp litt etter regnværet de siste dagene. Har planer om å være en måned sa han men kjente en liten knekk i motivasjonen med været som har vært de siste dagene. Han slet også med at bikja frøs på nettene så han måtte egentlig inn til Røros å kjøpe et jervehi eller noe annet som kunne holde bikja varm på nettene. Han hadde møtt på flere folk her nede de siste par dagene og mange hadde forært ham alskens av matvarer. Deriblant en del fersk fisk. Han byr på stekt sik og en pils(!) og i bytte får han noen pakker real og diverse jeg ikke har spist opp. Videre ut over ettermiddagen dukker det opp flere folk. Vi tilbyr dem å rydde plass til flere inne på koia men de avslår og setter opp telt i nærområdet. Misunner dem ikke for myggen var et rent helvete den kvelden og natta og flere av dem var grundig oppspist morgenen etter.

Litt etter skjema dukker Fæmund II opp ved kaia. En flaske Cola og en pølse i brød er ikke feil frokost etter noen dager i fjellet! Jeg slår av en prat med to karer sørfra som også skal hjem etter noen dager i marka. Har visst ikke vært det helt store fisket på dem heller men de virket stort sett fornøyd med turen på tross av at de kun hadde fått med seg gråværet.

Vel fremme på Jonasvollen får jeg skiftet til rene klær inne på sanitærbygget tilknyttet campingplassen før jeg kjører avgårde. Har ikke kommet langt før jeg er inne i dekningsområdet til telenor og telefonen går bananas.
Må kjøre til siden og stoppe så jeg får lest gjennom sms'er og slikt før jeg ringer hjem.