Slukskrinet mitt

Mens jeg venter på vårlige temperaturer og isfrie fjellvann brukes det som sagt tidligere en del tid på forberedelser og planlegging før sommeren.
Slukskrinet for sommerens langturer er en av de tingene som flikkes litt på. Noen sluker gikk tapt i fjor og nye er kommet til ut over høsten og vinteren. Noen planlagte. Noen litt mer impulsive.
Komposisjonen så langt begynner jeg å bli fornøyd med og selv om noen nok vil synes det er drøyt mange sluker som blir med på fjellet så er det tross alt en del mindre enn i fjor.
Men det blir fort litt for kjedelig om man mister sluker underveis. Akkurat den sluken man har mest trua på brukes gjerne mest og er den som sitter igjen på bunnen av ei tjønn. Derfor er det litt dobbelt opp av de jeg virkelig har trua på samtidig som jeg vil ha litt utvalg i form og farge til å eksperimentere med . Så veldig mye mer vil jeg ikke slanke skrinet nå kjenner jeg. Om jeg kommer over noen gode tips kan det hende det blir en utbytting eller to.

Øverst fra venstre. 2stk 7 grams Aura flake i grønn, 2 stk. Lillauren i sølv, 2 stk Lillauren i kobber, 2stk Special Classic i kobber og rød, 1 stk special classic i kobber og rød med øyne på. 1 stk Lillauren i svart med gule prikker.
Nederst fra venstre: 4stk spinnere av type Panther Martin. 1 stk Strike Pro Astro Vibe i kobber/rød på 9,6g, 1stk Strike Pro Cyber Vibe i svart/rød, på 9,6g 1 stk Special Classic i blank med røde prikker på 10g og en på samme størrelse med noe blått. 

Øverste rekke vertikale sluker: Møreungen  svart med gule prikker 12g, Møreungen X i svart med kobberfargede riper og røde prikker 12g, 2stk Lillauren svart og gul 12g, 2 stk Aura Flake i grønn 12g.
Nederste rekke vertikale sluker: 3stk Aura Flake i rød 12g, 1 stk special Classic i kobber/rød 12g, 2 stk Special Classic i kobber/rød med svarte og hvite øyne i 12g, Lillauren i kobber 12g
Helt Nederst: 2 stk Møresild i 15/18gram
Horisontale sluker oppe til høyre: 3 stk møresild i 10gram, 2 stk Atomsild på 7 gram,
I nederste høyre hjørne: 2 stk singsild i 18 gram for de lange og dyptgående kastene

I tillegg til dette blir det helst med en markboks, noen dupper, noen blysøkker og kroker for fiske med mark og et lite utvalg fluer jeg prøver meg litt med i kombinasjon med dupp.
Fiske med mark og slikt er sikkert nok effektivt og en stor favoritt hos mange men jeg ser det gjerne er slukboksen som tas frem fra sekken min. Litt mer underholdende på den måten synes jeg.

Ulempen med å dille rundt med slukboks på dette viset er at fiskefeberen stiger og sommeren savnes desto mer.

Lundhags Ranger High vs M-77

Satt her om dagen og studerte mine velbrukte M-77 feltstøvler. "Gratislageret" av disse synger på siste verset etter omfattende bruk og som bildene viser er de utsatt for et periodevis halvhjertet vedlikehold. Det blir stort sett før tur og mens jeg er på tur de får den oppmerksomhet de strengt tatt bør ha. Etter turen må jeg innrømme at vedlikehold ofte neglisjeres en del dager og uker før noe gjøres...
Det passer jo årstidsmessig å anskaffe nye nå så etter litt spekulering frem og tilbake bestemte jeg meg for å investere i nytt fottøy. Da rekker jeg å teste dem ut og gå dem skikkelig inn før langtursesongen min. Tidligere har jeg prøvd støvler fra Crispi som ble returnert lynkjapt. De var helt ubrukelige på min fot. M-77 sitter derimot som en drøm. Lundhags har jeg også prøvd for veldig mange år siden. Den gang en modell som het Luffar. Den satt godt husker jeg. Gummiforsterkning på nederste del av foten husker jeg også var greit. Kjøp ble det ikke grunnet studentøkonomi men jeg fikk prøvd dem og syntes de definitivt hadde noe for seg. Både i forhold til komfort, vanntetthet og motstand mot generell slitasje.

Kriteriet var at det måtte bli høye 1-lags støvler. Noe som jo beskriver M-77 ganske godt. Godt som de passer foten min og behagelige som de er i bruk ble det vurdert å investere i nye fra det sivile markedet. Samtidig er det jo gøy å prøve noe annet av og til.
3-lags støvler, gore-tex og annet "lurt" var uaktuelt i denne omgang. Jeg ønsker noe som er ca. vanntett men som også tørker raskt. Min erfaring er nemlig at du før eller siden blir skikkelig våt uansett hvor fancy materialer du pakker kroppen inn i. Greit at tørketida er overkommelig så du slipper å bruke de neste dagene til fortvilet tørking av sko. Et annet aspekt er vekta. Å gå rundt med blylodd på bena er tungt. Noen ganger tyngre enn å gå med en ekstra tung sekk. Det er nå en ting om man har en kropp som er vant med tungt fottøy til daglig men det er de færreste av oss forunt. Relativt lette støvler må det bli men jeg ville ikke kompromisse så veldig mye på høyde.
Lave fjellsko er dermed ikke aktuelt. De skal jo brukes i skog og myr og bekker skal krysses også langt til fjells. Det sies og skrives mye om ankelstøtte. Det har kanskje noe for seg for enkelte men nå har jeg tilbakelagt ganske mange mil i M-77 som har en beryktet dårlig ankelstøtte uten at det noen gang har vært et "problem" jeg har ønsket å gjøre noe med. Dette punktet anser jeg derfor som ganske uinteressant å ha noen formening om for min del.
Etter å ha lett litt rundt og vurdert Lundhags Forrest, Park, Vandra, Jaure og noen modeller av andre merker fattet jeg interesse for Lundhags sine Ranger High. Prismessig akseptabelt fra XXL sett opp mot noen av konkurrentene. Bestilling ble sendt.

De ankom i posten her om dagen og førsteinntrykket er veldig bra. Litt "slalomstøvelaktig" ved test på stuegulvet men det gjelder jo også "felttøflene" M-77 de første dagene. Etter å ha hatt dem på og tuslet litt i leiligheten og litt utenfor kjennes passformen foreløpig veldig grei ut og jeg er optimistisk til at jeg har funnet nye turstøvler jeg vil bli fornøyd med.

Slitne M-77 inkludert litt kosmetisk leire drar vekta opp til 725 gram.

Flunkende nye Lundhags Ranger High (uten påklint leire) tikker inn til 811 gram på vekta. Altså nesten 100 gram tyngre pr fot. Litt lettere på min vekt enn de 820gram Lundhags har veid dem til. For ordens skyld: jeg bruker str 43.

Lundhags Ranger High er er noen cm høyere enn M-77 og nederste del av skoen er dekket av cellegummi. Spesielt i myrterrenget i min lokale villmark Brungmarka er nok ikke dette noen ulempe.

Detalj: Hempe som sikkert letter øvelsen "Stappe fot pakket inn i tykke lag ull ned i relativt trange støvleskaft". Sikkert smartere på tegnebrettet enn i praksis vil jeg tro. 

Et vakkert stykke arbeide synes jeg. Snøresystem tilsvarende M-77.

Tydelig noe høyere enn M-77. Ikke en ulempe slik jeg ser det.

Nedslitte såler på M-77 vs nye såler på Lundhags. 

Da gjelder det bare å få gått dem inn så de blir klare for bruk til sommerens halvlange eventyr tar til.
Det er mulig det blir en kort båltur/telttur allerede neste helg og midt i februar kan det se ut til å bli en kort ekspedisjon nordover for å få jaktet litt skogsfugl, hare eller rype før jaktsesongen definitivt er over for denne gang.
Det blir godt å komme i gang med å gå inn støvlene.