Værmeldinga virka lovende og det ble rapportert om nattefrost et par dager før. Det gir ikke helt gode forhold for myggen så her var det håp om en flott tur med moderate insektplager. Planen var mandag-torsdag i området ca. røvolfjellet.
Startet hjemmefra i 9-tida på en mandags morgen i flott vær og vi møttes som avtalt på Esso i sentrum av Røros for samkjøring videre. Kom frem nesten samtidig så turen startet bra. Fremme i god tid på Jonasvollen også. Riktig behagelig med 14-15 grader og lettskyet vær og en liten bris. Flott vær for å gå med sekk. Unner oss en kjapp pils nede på brygga mens vi venter.
I år som i fjor oppdager jeg i det øyeblikk at Fæmund II nærmer seg at jeg har rota bort kvitteringa for betalt parkeringsvagift som egentlig skulle ligget i vinduet på bilen. Hopper ombord og håper jeg slipper unna denne gangen også. Spenningen før jeg endelig skal inn i paradiset igjen ser ut til å gjøre meg sjeldent kaotisk mens Fæmund II nærmer seg.
Vel ombord på Fæmund II med kurs for Haugen er det tid for det obligatoriske besøket i den lille kiosken ombord. Unner meg i år en Bayer fra Røros bryggerier. Skal sies den smakte helt fortreffelig. De kan Bayer disse Rørosingene! Mens jeg betaler for meg finner jeg igjen kvitteringa for parkering. I capsen jeg har på hodet. Jaja, for sent å gjøre noe med det nå.
 |
| En av Norges mest avsidesliggende gårder |
Tre kvarter senere går vi av som de eneste på Haugen denne gangen. Vi holder et greit tempo oppover lia. Det er tørt og fint oppover og jeg velger å beholde campskoene på mens fjellstøvlene får ligge i sekken foreløpig. Det har nemlig vært tørt her de siste dagene og jeg vet fra før at det er langt mellom myrhølene oppover her.
Treningsgrunnlaget før denne turen er i år heller magert skal sies. Det går alikevel forbausende greit oppover selv om sekken føles uvant. Er fornøyd med å ha funnet et fint balansepunkt/tyngdepunkt under pakkinga for denne turen.
 |
| Typisk terreng i femundsmarka |
Etter en liten rast i skyggen for oss og en liten badeseanse for bikja i det lille tjernet rett oppunder tregrensa klemmer vi på videre oppover. Treffer på et par damer rett ved grensa til nasjonalparken og vi ser et par stykker som hviler ved sekkene sine nede ved det første Røvoltjernet. Vi hilser bare på avstand før vi fortsetter innover. Det er Skogtjønna som er målet for denne turen og vi ser for oss å ha det som basecamp på denne turen og ta dagsturer ut derfra.
 |
| Oppe ved tregrensa |
 |
| Det skrittes over grensa til nasjonalparken |
Litt forbauset innser jeg når vi nærmer oss og har passert den lille myrflekken mellom Abbortjønna og Skogtjønna at jeg har kommet meg tørrskodd helt frem bare i campskoene mine. Ikke dårlig.
Vi finner oss et fint campområde i det sørøstre hjørnet.
 |
| Det første Røvoltjernet åpenbarer seg |
 |
| Litt bading må til i sola på Playe del Røvol |
 |
| Camp Skogtjønna tar form |
Noe mygg blir det etterhvert men med myggnett spent opp foran det improviserte gapahukhjørnet vårt ble det så godt som myggfritt der vi satt ut over kvelden.
 |
| Camp Skogtjønna v2.0 |
Kvelden blir riktig så flott etterhvert. Noe støy fra en større forsamling som har samlet seg på nordsiden av vannet må derimot tåles. Skal sies at de var uheldig med vindretninga og helt sikkert ikke visste at lyden bar så godt over vannet at vi nesten kunne høre hva de prata om men dog; supportersanger var ikke helt det jeg hadde ventet meg første kvelden. Høres ut som det ble tidlig kveld der borte også. Vi var i seng alt i 23-tiden.
Sola jager oss ut av teltene i 8-tiden. Greit det egentlig. Vi har planer for dagen. Først skal de små navnløse tjønnene sør for Skogtjønna utforskes. Der har jeg nemlig ikke vært før selv om jeg har campet her ved vannet flere ganger tidligere. Fiskestengene er med sånn for alle tilfellers skyld.
 |
| Den første lille putten over Skogtjønna. Så ikke liv her |
 |
| Det største tjernet ovenfor Skogtjønna. Så ikke liv her heller men fy flate for en natur! |
Riktig så naturskjønt er det der oppe selv om det ikke virker særlig lovende for fiskerier. De tjønnene vi undersøker er temmelig grunne. Det øverste vi sjekker er temmelig svært men det er ikke mange centimetrene under vannflata det meste av vannet.
Vi tar deretter veien ned til Skogtjønna igjen. Planen er en tur videre ned til Roasten og Vassviktjønna for å prøve fiskelykken der. Ved utoset har dessverre hunden et uhell og sparker borti en skarp stein eller noe. Det ser ikke ut som den har vondt men den blør litt så Espen blir igjen for å se til såret mens jeg tar veien videre alene med håp om å returnere til teltene før den varslede ettermiddagsbygen kommer glidende inn. Riktig så gøy å gå stien ned mot øvre Roasten med bare en ultrasil-sekk med litt sluker og en jakke oppi. De gangene jeg har gått her før har det vært med tung pakning. Hopper lett avgårde bortover steinura i dag og før jeg vet ordet av det er det på tide å bryte fra stien og rusle de siste metrene ned til Roasten. Kommer ned et par hundre meter øst for bekken som renner ut fra Vassviktjønna og fisker meg bortover til dette lille utoset med en sølvblank spinner. Ikke noe hell men gøy å se igjen dette området uansett. Og Roasten ligger der speilblank og innbydene. Nesten så jeg angrer på at packraften fikk bli hjemme denne gangen.
 |
| Øvre Roasten sett mot Roastsundet |
 |
| Videre østover Øvre Roasten |
Tar meg derfra opp til vassviktjønna. Ikke et menneske å se her heller. Men der ser jeg det er liv i vannet. Noen fisker er oppom overflata fra tid til annen. Jeg prøver et stort reportoar av spinnere, små skjesluker og tyngre sildesluker mens jeg fisker meg rundt vannet. Ikke noe av krimskramset mitt ser ut til å friste i dag heller.
 |
| Vassviktjønna |
Jeg kjenner at været begynner å skifte mellom vindstille og sol og kalde vindkast om en annen. På tide å komme seg under teltduk før regnet begynner å bøtte ned. Tar meg opp til stien igjen via det lille høydedraget på østsiden av vannet. Tar veien innom det lille vannet rett øst for Skogtjønna og fisker litt der også. Man vet jo aldri. Men mister fort troen på dette vannet. Det virker bare kjemisk fritt for alt av liv. I det jeg klatrer over toppen av åseryggen mot Skogtjønna hører jeg det buldre kraftig borte ved Stor-Svuku og mørke skyer velter inn over landskapet. God timing for retur til teltet må jeg si!
 |
| Den varslede ettermiddagsbygen kommer over Store-svuku |
Vi bardunerer litt ekstra og snur gapahuken vår så den vender motsatt vei siden vinden har snudd. Håper at dette skal holde mens skura glir over. Det gjør det ikke. Knappe fem minutter etterpå begynner teltplugger og barduner å slippe taket i underlaget. Raskt kaster vi utstyret inn i teltene, ruller sammen tarpen og lemper noen steiner oppå.
Men man er da selvsagt forberedt på slike stunder også mens man er på tur. Har det egentlig riktig så trivelig i teltet mens uværet herjer. Med musikk på mp3-spiller, lesestoff på Kindle lesebrett, et par kopper kakao og en skvett whisky er ventetiden helt godkjent. Kindle skal sies at er et funn. Lyset fra skjermen er ikke påtrengende som på ipad, mobil og slikt og ser nesten ut som papir. Det er plass til haugevis av lesestoff og batterikapasiteten er etter min mening helt ekstremt bra. Et utmerket alternativ for turbruk. Men om man forttrinnsvis leser norske bøker kan det selvsagt hende at man finner utvalget noe magert. Har man ikke noe mot å lese på engelsk er derimot utvalget ekstremt stort og det aller meste kan finnes. Med på denne turen ble det tatt med en samling korte historier/legender fra den franske fremmedlegionens glansdager og den opprinnelige boka "First blood" som senere ble ganske pervertert og filmatisert som "Rambo". Historien er ikke til å kjenne igjen. Det er noe i det når folk sier at bøker gjerne er bedre enn filmene.
 |
| Pauseunderholdning i teltet |
En times tid senere har det lysnet opp og fisken i Skogtjønna utfordres på nytt i håp om at værskiftet har skapt litt liv der nede. Ikke i dag heller dessverre.
 |
| Etter regn kommer sol |
Dessverre ser det ut til at hunden har fått seg en skikkelig kakk i leggen. Kuttet spriker en del og den begynner å halte litt. Ikke bra. Vi finner det best å avslutte turen allerede dagen etter. Første regel på tur er jo som alltid at alle skal hjem igjen. Jeg vurderer å bli litt lenger men har satt fredag som absolutt siste frist til å komme meg hjem. Å trekke lengre inn i marka frister men da blir det bare for å snu. Det krever fort et par dagsmarsjer ut igjen så det blir knapt. Alternativt kan jeg drøye det ut over onsdagen og avslutte turen med ei overnatting nede ved Røoset som på tidligere turer. Men værmeldinga tyder nå på en del regn fra onsdag kveld og ut over. Det frister ikke så mye. Og 7-8km med ei halt bikje kan by på utfordringer i seg selv. Sikkert greit å være to om det blir flere problemer. Finner det derfor naturlig å returnere selv neste dag.
Vi setter klokkene på vekking 06.30 så vi skal ha håp om å rekke båten 10.15 fra Haugen. Det viser seg unødvendig. Sola kjeppjager oss ut av teltene allerede klokka 06.00. Vi pakker og setter i marsj klokka 7. Tidlig start men greit med litt tid så vi rekker båten. I det vi forlater Skogtjønna kaster jeg et blikk tilbake og skjønner hva som trekker meg inn hit år etter år.
 |
| Skogtjønna 07.15 på morgenen |
Det ble ikke siste turen inn dit dette heller...
Varmen kommer fort fra skyfri himmel denne dagen. Egentlig veldig greit at vi startet tidlig. Midt på dagen kunne det nok blitt i varmeste laget. Allerede ved Røvoltjønna syntes "pasienten" vår at det passet med en avkjølende dukkert og det hasta egentlig ikke så mye med å fortsette. Men hun skal ha for innsatsen. Humper seg avgårde i fint driv hele veien ned til Haugen etter hvert.
 |
| Playa del Røvol igjen |
Turen ned til Haugen går overraskende greit. Hunden halter mindre etter å ha fått gått litt men stivner fort til i pausene. Vi begrenser lengden på pausene og prøver å ikke ha for mange av dem. Greit å holde drivet frem til vi er ved brygga. En litt lengre rast ved tjernet nedenfor tregrensa ned mot haugen må til. Vi har godt med tid og både to- og firbente synes skyggen under furutrærne der gjør seg godt. Litt vindtrekk også her nede. Suverent!
Og vel ombord på Fæmund II får selv de firbente smake vafler! Spesielt de som har skada seg på turen.
Vel fremme kan jeg konstatere at bilen ikke ble taua vekk i år heller. Jeg må virkelig skjerpe meg med de der kvitteringene altså! Tre av tre år begynner å bli litt flaut.
Turen avrundes med en sving innom Os/Dalsbygda for en burger på Best. Suveren restitusjonsmat før man kjører videre til bartebyen.
Men grytidlig start, lang varm marsj i bena og nå et solid måltid innabords gjør sitt med kroppen. Jeg må svinge innom en rasteplass nede i Holtålen. Det trengs en halvtime på øyet i bilen før jeg kjører videre. Alle skal hjem igjen. Det gjelder jo meg også. Det drømmes om videre eventyr i furuskogene der inne mens jeg sover meg til krefter igjen.
Heller ikke dette ble siste turen. Det er sikkert.