Nyttår!

Da er nyttårsaften kommet over oss og tankene går mot planene for 2015 samtidig som turåret 2014 oppsummeres. Nå har jeg ikke så mye til overs for vinter. Det er den snøfrie delen av året jeg trives med og dette er definitivt lavsesong for meg. En mild dag med bare veier også her i trøndelag kjentes nesten litt vårlig ut og turlysten vibrerte litt i sjela. Men med våt snø ute i marka er det uaktuelt med noe skogstur så i stedet blir det vindusshopping på fiskeutstyr på nett, det fikles på utstyret som alt er i hus og det drømmes om mer sommerlige eventyr mens man venter spent på levering av packraft. Det kan erfaringsmessig ta litt tid i følge kilder på det store internettet men jeg føler meg trygg på å ha levert bestilling i god tid før sesongen starter.

Litt tilbakeblikk i bildeformat fra turåret 2014. Mange av de samme stedene kan nok vente seg besøk også i 2015. Dagsturer til Nidelva fra Mars/April av tenker jeg. I Mai begynner tiden for nye turer til Brungmarka å melde seg. Tidlig i sommersesongen blir det nok utforsking av nye områder ute på Fosenhalvøya også. Et gjensyn eller to med Femundsmarka blir det nok. Rondane var riktignok et usedvanlig naturskjønt område men alt for folksomt etter min smak. Det blir nok heller en tur nordover eller til padlevennlige områder.
Til høsten legger jeg fiskestanga til side og oljer hagla. Da er det først tid for gåsejakt på Fosen og etterhvert rypejakt igjen. Jeg får se hva jeg får anledning til med rypejakta men en tur til områdene rundt Børgefjell/Lomsdal-Visten virker forlokkende.

Kveldssteming under tidlig fiske i Nidelva på våren.

Endelig vår i Brungmarka. Årets første skikkelige tur.

Årets første stekefisk i Brungmarka

Kaffekos ved ei tjønn i Brungmarka under en fiskepause

Utsikt fra teltet ved Skogtjønna, femundsmarka mens morgenkaffen står på kok. Idyll!

Fiske i innoset til Sturbuddhåen, Femundsmarka

"Playa del Roasten", Femundsmarka

Gåsejakt på Fosen August/September

Årets første gås

Basecamp i Rondane. Rypejakta 2014

Teltkos med ny og knallvarm sovepose innkjøpt til høyfjellsjakta

Flott natur å vandre rundt i på leting etter rypa

Fangst ble det også i år

Rypenes rike

Packraft!

Da er bestilling sendt inn. Med sparing ut over høsten nærmet jeg meg stadig målet. I julegave fikk jeg det jeg hadde ønsket meg; økonomisk bidrag til packraft. De nødvendige kronasjer sto å blinket på konto!

1. Juledag ble bestilling ble sendt inn til www.packrafting.com / https://www.facebook.com/Packrafting


Valget falt på en Denali Llama spesifisert til å leveres i grønn farge. Den leveres visst i multicolor om man ikke spesifiserer at man vil ha noe annet og jeg foretrekker å omgi meg med minst mulig visuell støy på tur.
Jeg vurderte lenge den noe større Explorer 42 men landet til slutt på Denali Llama. Det får holde tenker jeg.
Bestilte også åre. Det hele kom på den nette sum av nærmere 11.000 inkludert frakt. Ikke billig disse sakene men ryktene og brukererfaringene jeg har lest har vært ganske entydig positive og det råder nærmest enstemmig mening om at de er verdt kronene blant folk som har brukt disse i en årrekke

Båten vil nok for sesongen 2015 komme godt med på det planlagte gjensynet med Femundsmarka.
To alternative ruter frister foreløpig. Den første innebærer padling fra Synnervika langs "kanoruta" til utløpet av Mugga. Deretter opp langs mugga til Muggsjøan, bæring over i retning Revsjøan og Styggsjøan før jeg padler ned mot Rogen. Derfra kan det kanskje bli aktuelt med en avstikker opp mot Little Vonsjøen og eventuelt Kratlsjøan før jeg følger Røa ned til Femunden igjen.

Det andre alternativet er å bære opp til Røvolfjellet og bruke båten til fiske der oppe før jeg bærer ned til Roasten og krysser over før jeg bærer opp til Litlsjøen og etterhvert Styggsjøan og Revsjøen før jeg returnerer langs Revapassasjen-Rogen-Røa ned til Femunden igjen.

Sammenlignet med kajakk eller kano blir bæringene en lek. Samlet vekt av packraft med spruttrekk, åre og flytevest kryper jo ikke mye over 4kg.

Men før alt dette vil nok båten bli prøvd ut gjennom våren og tidlig sommer på både Nidelva og i de små vannene oppe i Brungmarka såvel som ute på Fosenhalvøya.

En mulig plan for 2016 er å prøve meg på en tur til Øvre Anarjohka nasjonalpark. Muligens med transport lufteien inn i de dype områdene som startskudd på turen. Det vil nok være gode muligheter for padling der også.

Det skal i alle fall bli gøy å tilføre friluftslivet nye muligheter og nye utfordringer.

Svenske Peter Persson har laget flere filmer som viser nytteverdien til båten.
Packrafting i vildmarken. (del 1)
Packrafting i vildmarken (del 2)
Det er flere andre interessante filmer der også. Både Skandinavia, Canada og Alaska er blitt besøk med og uten packraft.

Neste års turplaner

Turåret 2014 er for min del over. I høyden kan det hende det blir noen korte dagsturer og kanskje en overnatting utendørs før nyttår. Så fort snøen melder sin ankomst og blir liggende er det i alle fall over. Snø, is og mørketid er egentlig ganske motbydelig synes jeg.
Tiden i denne mørke og kalde årstida bruker jeg til å tenke, planlegge og drømme om neste sesong. Den starter vel tidligst i April tenker jeg. I år gikk jo ikke isen oppe i høyden før langt ute i Mai. Blir det mye snø og mye kulde i år blir det neppe noen tidligere start på overnattingsturene i 2015.

Vinterens prosjekt blir å skrape sammen de økonomiske midlene til en packraft før sommeren melder seg. Julegaveønsker for i år er signalisert fra min side å være penger for å raskere kunne bestille packraften. Jeg sikter meg inn på en Denali Llama fra alpackaraft men har også den ørlite granne større Fjord explorer i tankene. Voksen som jeg er i alle retninger og med 125L sekk kan det kanskje komme godt med. Grønn farge blir det uansett tenker jeg. Den brune hadde passet meg best men den er visst ikke i salg lenger. Har ikke så veldig sansen for skrikende farger ute i villmarka. Selv om enkelte vil hevde det har et visst sikkerhetsaspekt med seg å velge skjærende farger så synes jeg den visuelle støyen det medfører er for tung å trives med.
I tillegg kjenner jeg et behov for å investere i satelitt-kommunikasjon. InReach SE er foreløpig favoritt. Den tillater to-veis kommunikasjon ved hjelp av "SMS" til familie, venner og bekjente via iridium-nettverket som har 100% global dekning. To-veis kommunikasjon med redningssentral på samme måte noe som kan være greit for å få forklart situasjonen bedre og dermed få avklart hastighetsgrad og type hjelpebehov man vil ha. Nyttig redskap både for nødanrop om man skulle brekke et bein der ute i villmarka og også for å be om oppdaterte værmeldinger fra sivilisasjonen. Det er fort et savn når turene strekker seg ut over 3-4 dager merker jeg. I tillegg kan man selvsagt sende korte meldinger til de kjære der hjemme for å oppdatere dem og betrygge dem med at alt står bra til.

Priser: 
InReach SE: 2899,- fra InReach. 2999,- fra XXL
Abonnementer fås fra kr 60,- pr mnd som inkluderer 10 "hverdagslige" tekstmeldinger pr mnd. Nødanrop er selvsagt gratis. Dyrere abbonementer tilbys også for de som vil kommunisere tettere med sivilisasjonen.

Packraft: 8299,- fra packrafting.no
I tillegg kommer åre, flytevest og eventuelle reservedeler. Ikke gratis dette heller.

Kostnadene er såpass at de kjennes og grep må tas for å nå målet men jeg er overbevist om at begge deler vil tilføre friluftslivet mitt elementer jeg har savnet.

(Bildene ang innkjøp er lånt fra diverse kilder som kom opp ved google-søk)

Friluftsåret starter nok som i fjor tenker jeg; det blir fisking i Nidelva som står først på programmet. Jeg starter nok i Mars eller April en gang. Så fort sola varmer og temperaturen inviterer til å la jakka ligge i sekken er jeg i tur-modus. Men håp om fisk er begrenset før ut i Juni sies det. Enkelte hevder 17.Mai er en "magisk" dato. Fjorårets erfaring tilsier at ryktene stemmer ganske bra. Det ble kjenning på kroken men ingen på land før etter mot slutten av mai. Da begynte ryktene om fisk på land å spre seg blant de få av oss som var tidlig ute og rett etter ble elva invadert av fiskere. Da søkte jeg meg raskt til mer spennende og mindre besøkte områder etterhvert som isen trakk seg tilbake.
Våren i Nidelva er preget av iskaldt vann fra snøsmelting i fjellet som langt ut over våren renner ned i Selbusjøen. Kombiner dette med vanninntak på 40-50m dybde nede i Selbusjøen så tar det en stund før "starttemperaturen" øverst i vassdraget begynner å nå anstendige temperaturer og fisken videre nedover tiner opp. Vann er tyngst ved 4 grader celsius og det tar nok en del tid før vannet i Selbusjøen når større temperaturer såpass dypt.
Fordelen er imidlertid at man har elva mer eller mindre for seg selv helt til slutten av Mai. Man kan ha mange fine turdager i flott vær før den tid. Her illustrert med et bilde fra April 2014. Det ble mange fine dagsturer men lite liv i andre enden av snøret.




Et stykke ut i Mai begynner jeg nok å se meg om etter langhelger som inviterer til turer lengre bort fra sivilisasjonen. Brungmarka kan nok vente seg noen besøk på vårparten i 2015 også. Turene inn dit i 2014 var en riktig så fin oppladning til sommerens store eventyr.
Turrapporter kan lese her: Brungmarka 13-15.mai og Brungmarka 5-7. Juni

Med et passelig antall med høydemeter, passe antall kilometer i til dels tungt, bratt og myrlendt terreng og antydning av villmarksfølelse egner det seg for min del godt både som selvstendig turmål og fysisk forberedelse. I år håper jeg å få eksperimentert litt med packraft oppe i vannene der. Forhåpentligvis får jeg også utforsket de litt dypere og mindre besøkte områdene. Jeg fikk i år et tips om et vann der inne med ørret med svært så ubeskjeden størrelse. Det ble ingen tur dit i år men tipset er ikke glemt! Med packraft er det fort enklere å nå ut på dybden der storfisken står også tenker jeg.

Noen bilder fra Brungmarka i år:

Et stykke ut i Juli mens mange er godt i gang med sin sommerferie er det fortsatt ikke min tur å ta ferie. Men jeg er så heldig å få 9 sammenhengende dager fri i turnus da. Det må selvsagt utnyttes.

Foreløpig er alternativene selvsagt Brungmarka. Lokalt og lett tilgjengelig og ei god uke gir mye tid til å bli grundig kjent der inne. Alle de små vannene gir også mulighet til å la packraften få vann under kjølen.

Jeg kunne også tenke meg å bli bedre kjent ute på Fosenhalvøya. Kartet er krydret med spennende vann både over og under tregransa. Siden familien min flyttet dit for et par år siden har jeg dessverre ikke fått blitt mer kjent med villmarka der ute. Så langt er jeg er nok mer kjent med kornåkre og gåsejakt der ute. Det må jo gjøres noe med etterhvert det der med Fosen-villmarka.
Jeg har også en liten fosterbror som storkoser seg med Lars Monsen på TV. Kanskje han også kan få prøve seg på en tur da.

Til sist er jo også Femundsmarka bare noen få timer unna med bil en mulighet for den friuka. Jeg har kjent suget etter en ny tur dit siden tidlig i høst. 9 dager åpner jo for en grei tur der inne. Men dette blir væravhengig merker jeg. Det bør helst lokke med stabilt pent vær og litt vind med tanke på myggen. Kunne også tenke meg noe mer tid for å ikke kjenne på tidspress med retur. En uke ble jo litt i knappeste laget i år og turen ble avbrutt hovedsaklig grunnet en tannlegetime. Vi får se hva det blir til med den friuka i sommer. Alternativene er mange.

Men så et godt stykke ut i Juli er det min tur å ta 4 uker ferie. Her åpnes det muligheter!
Femundsmarka med packraft er en åpenbar fristelse. Dette står nok høyt på prioriteringslista - spesielt om jeg ikke får dratt dit i friuka mi tidligere på sommeren.
Flere ruter er åpenbare alternativ. Med start i Synnervika kan jeg ta meg opp langs mugga til Muggsjøan og deretter bære over til Revsjøen og følge Røa nedover. Da får jeg sett flere deler av Femundsmarka enn jeg fikk med meg i fjor.
Alternativt kan jeg som i fjor ha båt over til Haugen gård som utgangspunkt. Da kan jeg padle litt rundt og fiske på Røvollfjellet om turen starter med godt vær. Deretter krysse over Roasten med packraft og ta meg opp mot Littlsjøen før jeg bærer over til Styggsjøan og fortsetter ned Revasjøen - Rogen - Røavassdraget. Eventuelt med en avstikker opp mot little Vonsjøen og deromkring fra Storfisktjønnan eller Rogen. Kanksje kan jeg også ha bilen parkert i Synnervika og padle meg ned Mugga på hjemtur.
Mulighetene er mange og jeg vil ikke spikre planene for grundige før jeg står der. Fint er det uansett der oppe. Spesielt så fort du har kommet deg videre fra nedre del av Røa samt Roasten der det fort blir for folksomt for min smak.

Turrapport fra 2014 kan leses her: Femundsmarka Juni 2014

Noen bilder som illustrerer dette fantastiske området:










Jeg har også lyst til å utforske Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Området er langt mindre besøkt enn de mest kjente nasjonalparkene i sør men har et voldsomt areal og enkelte vann der inne har et legendarisk fiske. Spesielt de dypere områdene rundt Hedningefjella lokker.
Vi får se hvor ivrig jeg blir på packrafting siden det ikke er noe åpenbart padleterreng der inne.

Siste del av sommerferien blir nok viet familien. Tradisjonen tro er det ikke umulig at det blir noen dagers tur med båt ute i skjærgården. I tillegg skal nok Fosen-gåsa utfordres i år også.

Gåsejakt:

Båttur:



Til høsten er planen å bryne meg på ett års videreutdanning. Med mye skole og noe jobbing kan høsten bli noe begrenset men noen dager skal nok settes av til rypejakt da også. Nordlige deler av Børgefjell lokker en del.

2015 er friluftslivets år. Ambisjonene mine for året vil være å tenne gnisten hos minst en person for denne hobbyen. Ikke toppturer, ikke DNT-hytter og organiserte opplegg. Men derimot lavterskel friluftsliv som kan nytes alene uten organisering, påmeldinger, datoer og "guider" å forholde seg til. Det enkle ukompliserte friluftslivet med fokus på frihet, naturopplevelser og villmarksfølelse som krever langt mindre ferdigheter enn mange later til å tro er det jeg brenner mest for og er det jeg vil prioritere å videreformidle til andre. Utsyrsintensivt trenger det på ingen måte å være.
Ukesturene, 2-ukersturene og "ekspedisjonene" kommer jo alltids etterhvert som man føler seg trygg på seg selv der ute om man ønsker det.

Rypejakt i Rondane Oktober 2014

Sesongen for rypejakt var alt godt i gang og jeg skulle ta ut siste ferieuka for i år for å utforske nye områder. Valget denne gangen falt på Rondane. For meg et helt ukjent område som jeg har hørt mye om opp igjennom årene. Sekken ble pakket med fokus på komfort foran vektbesparelse og vandrevennlighet. Lommene var fylt med kvalitetsammo til rypa. Det var med en viss spenning jeg kjørte sørover fra Trondheim en mandag formiddag for å endelig utforske dette sagnomsuste fjellområdet.

Turen gikk med bil opp til Smuksjøsæter fjellstue og til fots et lite stykke derfra for å finne et greit sted for basecamp. Det er gode muligheter for overnatting og bespisning på Smuksjøsæter. Tanken om å stikke innom på lunsj eller middag en dag det måtte passe sånn sto for meg som en mulighet. Hytta er privat men tilbyr DNT-rabatt for de som måtte være medlem der. Også utenom sesong er det mulighet for leie med selvhusholdning.

Ankommer Smuksjøsæter fjellstue.

Etter ankomst kaster jeg ikke bort tida ved bilen. Det er bare å få på seg pakning og rusle ut i fjellet før kvelden kommer. Jeg legger raskt i vei med blytung sekk og etterhvert ladd hagle. Turen går fra Smuksjøsæter og opp på solsidevassberget. Målet er noen tjønn der oppe.

Sekken er pakket for komfort og ikke for å være lett å bære. Totalt 10-12kg mer å bære på for 3-5 dager på rypejakt i Rondane enn 1-2 uker på fiske i Femundsmarka.

Tydelig mye brukt turområde.

Tjønnene oppe på solsidevassberget

Når jeg kommer opp på solsidevassberget er det innlysende at tjønnene ikke kommer til å gjøre noe særlig nytte for seg som drikkevannskilde. En varm og tørr sommer har redusert dem til små pytter som ikke ser spesielt helsebringende ut som drikkevannskilder. Steinet og lite med pluggfeste for teltet er det også. Jeg fortsetter derfor ned i dalen på motsatt side. Nesten nede i dalen finner jeg et egnet sted. Det er en delvis uttørket myr som blir redningen. Godt pluggfeste og noen få hundre meter ned til en bekk med brukbar vannføring. Teltet, et Helsport Gjende 2 camp er mitt foretrukne telt for "basecampformål".  Særdeles gode luftemuligheter, stødig konstruksjon med tre teltstenger og rikelig med barduner samt et romslig og praktisk fortelt med hyllesystem i den ene sideveggen gjør at det passer fint til basecamp. Dog er det en solid kilo tyngre og tar vesentlig mer plass enn mitt Helsport Ringstind 2 så det velges fort bort om man snakker om lange dagsmarsjer.

Basecamp med utsikt mot sørøst og Peer Gynt-hytta nederst i dalen.

Etter å ha fått opp telt og hentet vann tar jeg meg en runde i området med hagla. Greit å være synlig i disse jakttider så fleecejakka i signalfarge kommer på. Jeg går noen systematiske sløyfer på kryss og tvers av Solsidevassberget et par timer uten å se fugl før det begynner å mørkne. Antallet fotturister jeg ser såpass langt utpå høsten uroer meg imidlertid litt med tanke på jakta. Det blir fort vanskeligere å få de rette vinklene for å kunne skyte forsvarlig.

Signalfarger er en god ting i jaktsesongen.

Det blir ingen uttelling første kvelden og det er forsåvidt helt greit. Planen for kvelden var først og fremst å bli litt kjent med terrenget. Allerede i 19-tida er det begynt å bli mørkt så jeg ser frem til en lat kveld i teltet med mye kos. Jeg oppdager imidlertid at jeg har prestert å legge igjen klipa til kaserollene mine hjemme så noe varm føde blir det ikke på denne turen.

Jeg har alskens annet snadder i sekken så jeg kommer ikke til å sulte uansett men litt irriterende er det jo at kaffe og stekt bacon til frokosten utgår.

Utrolig så innbydende et par kilo nylon med ei gasslampe inni blir oppe på fjellet.

Et par liter vin, ei flaske whisky og ei gassdrevet lampe som gir både behagelig lys og litt varme er fine greier på småkalde høstkvelder.

Jeg var før turen noe usikker på dette med sovepose og temperaturer. Det er ganske nøyaktig ett år siden det brått og uventet stupte ned til voldsomt mange minusgrader under en jakttur 1000m lavere i terrenget. Det var på grensen til ufine tilstander og sikkerheten var nok ikke helt ivaretatt på den turen med en 3-sesongs sovepose. Jeg gikk derfor til innkjøp av en skikkelig vinterpose. Etter mye om og men endte jeg med å dra med meg Helsports toppmodell Kongsfjorden hjem fra XXL. Jeg likte designet med to korte glidelåser som gjør at man kan ha begge hender ut av sidene på posen samtidig som man ligger helt nede i den. Med ytterposen i kunstfiber har den en Tlim på -35 grader. Jeg valgte å legge igjen ytterposen hjemme. For fremtiden blir nok den en fin hyttepose/sommerpose. Dampsperreposen la jeg også igjen. Kun dunposen og de medfølgende dunsokkene fikk bli med til fjells. Dunposen alene er skiltet med en Tlim på -20 grader. Helt greit at den veier rundt halvannet kilo da. Fortsatt lettere enn Helsport Alta.
I praktisk bruk oppdager jeg raskt at soveposen som forventet holder i massevis til ca 0 grader som jeg hadde i innerteltet første kvelden. Det ble fort litt i varmeste laget og den massive tettsittende kragen med hette på forble ubrukt. Men det er en sjelden luksus på tur å vurdere hvordan man kan få det litt kjøligere i stedet for å vurdere hvilke klesplagg man skal ha på seg i tillegg for å ikke fryse for mye.

Godt fornøyd!

Det blir mange timer med godt lesestoff og en god rødvin til tørrmaten og godisen i teltet den kvelden. Sovner vel først i 01-tiden.

Jeg våkner i sjutida av at vinden rusker i teltet og ligger å slumrer frem til klokka ni før jeg krabber opp av posen. Jeg konstanterer raskt at det har vært et skikkelig væromslag i løpet av natta. Vinden rusker godt i teltet og skydekket ligger knappe 50-100m høyere opp enn teltet. Dagens jakttur får bli innover fjellet i de noe lavereliggende områdene. Jeg velger å sikte meg inn på en tur innom bråkdalen og fjellsidene der siden jeg der relativt lett kan endre høyde i takt med skylaget og det vil være lett å finne tilbake til en av de store stiene i området selv om jeg forsvinner inn i skyene.

Skyene henger nesten helt ned på toppen av solsidevassberget.

Etter en runde innover Bråkdalen knappe 20m under skylaget trekker jeg nedover i dalen og setter kursen sørover mot Peer Gynt-hytta. Terrenget er temmelig lett å gå i og det er tydelige stier overalt som ikke er merket av på kartet. Noe rype var det ikke å se hverken i fjellsidene oppunder skydekket eller nede i dalen. Dette er nesten litt skuffende men jeg velger å stole på rykter og tellinger som forteller om greit med fugl i fjellet. Det gjelder bare å finne det habitatet de foretrekker om dagen.

Bråkdalen

Nedover mot Peer Gynt-hytta.

Peer Gynt.

Fascinerende natur her oppe. Jeg får assosiasjoner til universet fra Lord of the Rings / Hobbiten og venter nesten å se en Orc eller en Hobbit sitte å drikke vann av bekken når som helst.

Jeg tar en liten pause og spiser noen medbrakte skiver nede ved hytta. Selv på en gråværsdag som denne har rundt 20 andre tenkt det samme. Ingen av dem jegere såvidt jeg kan se. For det meste barnefamilier. Flere gir meg noen småforskremte vibber så jeg holder meg på avstand. Jeg gidder ikke flere diskusjoner og formaninger om å ikke skyte i retning av andre mennesker. Det sier seg selv at man ikke gjør slikt men samfunnet i dag har tydeligvis skapt mennesker som får angstanfall av å se en fyr med hagla slengt over skuldra tusle rundt i fjellet.

Jeg går litt innover langs hovedstien på sørsiden av Solsidevassberget før jeg lader hagla og legger ut i relativt utråkkede områder i retning teltet igjen. Følger bekken oppover for det meste.
Ingen fugl å se her heller. Når jeg omsider kommer frem til teltet er skyene kommet enda lenger ned og det duskregner litt.

Jeg tar meg en kort tur opp på solsidevassberget for å se om tåka kan endre reaksjonsmønsteret til rypa noe og kanskje få dem til å lette på synlig avstand. På dette tidspunktet er det greit å bare få konstatert at det finnes fugl her oppe.

Sikten er ikke helt på topp.

Jeg går ikke langt oppover før det kommer en flokk på 8-9 ryper flyvende rett mot meg fra høyere i terrenget. Når de ser meg svinger de brått til siden og trekker opp i høyden i en annen retning enn der de kom fra. Jeg hører barnestemmer i det fjerne og rypene er nok støkket av en liten barnefamilie på tur. Uaktuelt å klemme av noen skudd i ukjent retning i tåka så tett på en mye brukt sti der man hører barnelatter. Men her er fugl! Det begynner å bli få timer til sola går ned så en får håpe på bedre jaktvær neste dag. Det får bli teltkos resten av dagen.

Den tredje dagen våkner jeg tidlig. Allerede halv sju er jeg ute av teltet og konstaterer at været har slått om igjen. Det er bitende kaldt, vindstille og knallblå himmel så langt øyet kan se. Dette lover bra! I sjutiden har jeg allerede jaktet en halvtimes tid da sola kryper over fjellet. Det er en god følelse å jakte nå. Fotturister og barnefamilier har ikke kommet seg ut av senga enda og skal garantert spise frokost før de gjør noe mer. Jeg får sannsynligvis ha fjellet relativt for meg selv et par timer til. Solsidevassberget søkes av systematisk. Jeg går etterhvert bort fra å søke mot bjerkeris, einerbusker og annen små vegetasjon til å søke mot steinurene. Kanskje er det der rypa trives i dette været. Sikkert greit med et skjulested så rovfuglene må slite litt med å få øye på dem? Jeg lader nederste løp (som går av først) med Eley vismuth rype i størrelse 5. Ikke den beste jaktammunisjonen men den gir relativt lite rikosjetter om den treffer stein. Det første skuddet går gjerne av ganske kjapt og på relativt kort hold mens rypa fortsatt er nært bakken. Det øverste løpet lader jeg med Hevi-shot i str US6. Dette er ammunisjon som er tyngre enn bly og hardere enn stål. Rikosjettfaren blir deretter. Men jeg har til dags dato ikke funnet en bedre ammunisjon enn denne for å felle viltet.

Nydelig start på dag 3!

Jotunheimen skimtes i det fjerne

Fjellrypas rike!

Nærmere klokka halv ti så skvetter det brått opp en flokk på ca 8-10 ryper 10m foran meg. Merkelig nok har jeg gått bort til den samme steinura og vært like nærme to ganger tidligere i løpet av den siste halvtimen fra andre retninger uten at rypene reagerte. Det første skuddet har jeg godfølelsen på men selv på 20m avstand er det ingen reaksjon å se hos fuglen. Da flokken er på 25-30m hold brenner jeg av hevi-shot'en på en fugl som skjener litt ut til venstre for resten av flokken. Den går rett i bakken. Jeg lader kjapt om før jeg flytter på meg og løper etter rypa. Ofte kan det jo ligge igjen en fugl eller to som ikke lettet sammen med resten av flokken.,,men ikke denne gangen.

Fuglen ligger i ei lita fordypning i terrenget og venter på meg. Herlig!

Vakker skapning og fantastisk mat.

Jeg søker videre i retningen det så ut til at de andre rypene fløy. Det hadde gjort seg med 3-4 stykker å sekken så man kan invitere til middag. Jeg leter rundt på vestsiden av solsidevassberget et par-tre timer uten hell. Etterhvert ser det ut til at turistene har våknet til liv så jeg trekker over på den roligere østsiden. Klokka ett gir jeg meg. Værmeldinga forteller om stiv kuling og regn dagen etter og uværet skal i følge værmeldinga avløses av 5-6 minus og snøvær i ei uke. Det er på tide å vike for kong vinter.

Fjellrypas rike....

Jeg jakter meg ned med tung pakning til Smuksjøsæter. Men det er fånyttes. Rondane har gitt meg den fangsten Rondane vil gi meg i år. Jeg pakker i bilen og kjører på familiebesøk i stedet.

Rondane har virkelig vært en opplevelse. Naturen er særs imponerende og er verdt turen alene.
Ryper er det her oppe men lite lokalkjent som jeg er har jeg nok ikke nødvendigvis vært på de smarteste stedene hverken rent teknisk jaktmessig, for å unngå hovedmengden av vandrere eller på de stedene med mest rype.
Jeg betviler dog at jeg kommer til å jakte i akkurat dette området igjen. Et voldsomt antall fotturister får ta skylden for det.
Hvordan det er her sommerstid tør jeg knapt tenke på men det særdeles utviklede nettverket av stier gir en viss pekepinn. Skulle jeg begitt meg ut her på sommerstid måtte jeg nok søkt meg frem til mer uberørte områder. Imponerende natur til tross så oppnår jeg ikke den gode villmarksfølelsen når jeg møter folk hele tida.

Rypetellingene neste år blir spennende. Kanskje legger jeg heller turen nordover da?

Femundsmarka Juni 2014

Turen begynte som en ide under rypejakta i fjor høst og ut over vinteren og våren ble planene gradvis mer konkrete og vedtatte. Opprinnelig hadde jeg lyst til å gjøre deler av turen med packraft men av ulike årsaker ble det ikke slik i år. Får ha det til gode til en senere anledning.
Etter et par feriedager med nøye saumfaring av værmeldinger var dagen endelig kommet. Kjøreturen
fra Trondheim startet i ni-tida med gråvær men innen jeg nådde Jonasvollen skinte sola fra blå himmel.
Det ble litt hektisk der nede. Dels var jeg noe sent ute. Dels ble jeg forsinket av at veien inn er bomvei som koster 20 kroner. Var ikke forberedt på dette så jeg måtte lete litt rundt for å finne kontanter til dette.
Da jeg kom frem måtte jeg dessuten betale for parkeringa. 20 kroner døgnet som betales på forskudd.
Underveis på båten oppdaget jeg at jeg hadde glemt mobiltelefonen i bilen. Hadde jo lovt å sende noen "alt ok"'er dersom anledning og dekning tillot. Men dette ble fort glemt etterhvert som Fæmund II brakte meg dypere inn i dette eventyrlige landskapet. Kaffe og vafler ombord var heller ikke dumt.

Det var med spenning i kroppen jeg hoppet i land ved Haugen gård. Vi var i alt fem stykker som gikk i land der. De to eldste forsvant fort i retning Oasen; et merkelig oppkomme av ferskvann med noen trær rundt midt oppe i steinura har jeg lest meg til. En vanlig vei å gå for å komme seg raskt høyt opp i Grøtådalen har jeg skjønt. Selv kom jeg litt på avveie i virrvarret av stier på vei opp men fant greit tilbake til T-stien like oppunder tregrensa.

I det jeg passerer grensa til nasjonalparken blir jeg bergtatt av et fantastisk landskap som åpenbarer seg. Kilometervis med uvirkelige vidder med små trær spredt rundt og en mengde krystallklare vann i Nord.

Jeg vurderer å prøve stanga i Røvolltjernene når jeg passerer men dragningen lenger inn vinner.
Slår opp teltet når jeg kommer til Skogtjønna. En relativt flat flekk med torv helt i vannkanten rett ved utoset innfrir. Overraskende tørt til tross for at det ser ut som myr på avstand. Ved Skogtjønna ser jeg dessuten igjen to som var med båten litt senere. Slår av en prat med dem mens de sitter ved teltene sine å fisker da jeg kommer ruslende forbi med fiskestanga. Det fiskes med mark og dupp og det napper mens jeg er der men de får ikke has på den. Vet ikke om de fikk noe senere.

Fisker vel i et par timer med sluk og spinner men ingen napp. Det gjør ikke så mye. Må uansett spise litt av sekken. Sovner litt sliten og egentlig ganske så fornøyd i 23-tida uten å ha sett en eneste mygg.

Sover som alltid litt dårlig første natta men er ute av teltet i 9-tida. En kjapp frokost; Real turmat sjokolademusli prøves ut. Det smaker helt jævlig for å være ærlig. Det smaker som trelim lukter men med en ekkel ettersmak av svidd kakao. Brekkmiddel rett og slett. Mesteparten graves ned i myra.
Mens jeg pakker ned teltet passerer det 2 voksne og en skokk med unger. Ser ut som de er på vei ned til Haugen og er ferdig med turen sin for denne gang. Selv setter jeg i marsj 11.30 med et diffustt mål lenger inne. Får se an form, terreng og lyst etterhvert. Lenger inn skal jeg uansett. Etter litt klatring over steinrøyser kommer jeg ned mot Øvre Roasten. Her er det tydelig frodigere vegetasjon. Skikkelig urskog faktisk.
I det jeg passerer Roastbuan får jeg øye på en kar og slår av en prat med ham. De hadde leid ei av buene og skulle være til lørdag. Det hadde vært så som så med fiske så langt. Et par brukbare ørreter på rundt halvkiloen men ellers mye smått på 2-300 gram meldes det om.

Oppe ved innoset til Øvre Roasten tar jeg lunsjpause. Kaffe og nudler går ned før jeg monterer stanga og prøver litt. En 12 grams lillauren i svart og gul trigger til hogg og en spreking av en ørret går berserk i andre enden av snøret. Det spreller noe helt infernalsk og ørreten er mer oppe i lufta enn nede i vannet også etter den har kommet seg løs. Anslår vekta til rundt trekvart kilo. Morsom krabat. At den ikke kom på land er forsåvidt greit. Jeg skulle jo gå videre uansett.

Herfra fortsetter jeg oppover mot Grøtådalen. Selvsagt må det også prøvefiskes litt med lite spinner i de spennende småkulpene i nedre deler av Grøtåa. Vegetasjonen er ganske tykk og det er mengder med dyretråkk. I følge kartet skal det være en tydelig sti oppover her men den mister jeg raskt av syne.  Jeg ender med å gå en kilometer oppover i et terreng som ikke er skapt for menneskebein. Det er overgrodd steinrammel som gjør at hvert skritt må tenkes nøye igjennom og for å gjøre det hele enda mer spennende har en bever gått berserk langs med elva så tykke bjørketrær ligger slengt på kryss og tvers. Omsider skimter jeg T-stien og helårsbrua over grøtåa gjennom buskaset. En del mygg gjør at jeg ikke synes myrterrenget rundt Krokåthåen virker så innbydende så jeg fortsetter videre østover. Tar sikte på Storfisktjønnan og regner med en grei marsj inn dit nå som jeg er på T-stien. Så heldig skulle man ikke være.
T-stien går nemlig på tvers over flere bratte hauger med steinblokker som ligger rett under den beryktede fjelltoppen/steinrøysa som heter Kratlvola. Flere steder må jeg faktisk bruke hendene for å komme meg opp og ned fra en åskam til den andre. Dette er ubarmehjertig terreng som dessuten ikke tilbyr mye i form av rent drikkevann underveis. Blokkmarka drenerer raskt unna alt som måtte falle av regn. I en av dolpene støkker jeg ei rype og brått piper det overalt rundt meg. Jeg står midt i et kull med relativt nyklekte rypekyllinger! Morsomt. De forsvinner fort inn under det de kan finne av skjul og jeg rekker ikke fiske frem kamera.Jeg trekker meg unna for å la dem være i fred. Etter et par kilometers tungt arbeide som går tregere og tregere kommer jeg sliten og ganske så dehydrert frem ved Kløtthåtjønnan. Hit men ikke lenger i dag. Nå er det ubønnhørlig helt skrapet for krefter og det eneste jeg ønsker er å sitte i skyggen og drikke vann. Lenge. På sørbredden av det nordligste av disse tjønnene finner jeg en riktig så idyllisk teltplass. Tydelig mye brukt denne og det er en fint opparbeidet bålplass der. Helt greit å unngå å lage nye bålplasser om man kan synes jeg.

Neste morgen våkner jeg allerede i 6-tida av noen fugler som kjefter og krangler som besatt rett utenfor teltet. Jeg kjenner fortsatt gårsdagens strabaser i både bein og hode så jeg satser på en relativt kort etappe for dagen. Etter litt fundering med kartet satser jeg på Storbuddhåen som ligger bare omlag en kilometer unna. En solid frokost inntas før jeg setter avgårde. Halvveis nede møter jeg på en kar midt i ei steinur. Han er uforskammet lett utrustet til å farte rundt her oppe synes jeg. Det viser seg å være oppsynsmannen for den delen av Femundsmarka som ligger under Hedmark fylke. Han forteller at han holder til i ei koie han har til sin disposisjon nede i Grislehåen og skal en snartur oppom Storfisktjønnan. Jeg får noen tips om fiskersteder og greie fremkomstveier som ikke vises på kartet før jeg fortsetter. Etter et par hundre meter går det opp for meg at han ikke ba om å få se fiskekort. Godt å se at man kan ha en slik jobb og faktisk ha øye for annet enn å "jakte kriminelle" på heltid også. Mitt fiskekort er selvsagt helt i orden uansett. Det er verdt noen kroner å slippe å seg over skuldra hele tiden synes jeg. Dessuten kan det virke som fisket forvaltes bra og på kjøpet får man jo trivelige oppsynsmenn som kan tipse oss førstereisgutter om praktiske ting om vi er heldig å møte på dem. En hyggelig kar det der og det kan virke som en verdig erstatter etter den forrige legenden som travet rundt her oppe..
Nede i Storbuddhåen finner jeg en herlig teltplass på det lille nesset som stikker ut i vannet fra sør. Ser flere lokalkjente som Strømdahl og Monsen si i sine bøker at Storbuddhåen tilbyr dårlig med leirplasser. Men det må sies at hele neset tilbyr plass til ganske så mange telt om man synes det er greit å klumpe seg sammen. Er det ledig her er det så absolutt et godt alternativ. Ytterst på neset får du også fort en gunstig vindtrekk som holder myggen unna og du har komfortabel avstand til den fuktige lufta og mygghelvetet os gjerne byr på. Stedet er jo også mye brukt ser jeg. Det er flere godt opparbeidede bålplasser rundt om men det lar jeg ikke bry meg noe veldig. Her er ikke et menneske å se så jeg føler meg raskt hjemme i mitt eget lille rike som jeg deler med en masse smålom og ender som svømmer dovent forbi.

Det er antydning til gråvær i vente så jeg får spent opp tarpen i tilknytning til teltet. Så har jeg en tørr uteplass også. Et telt alene kan fort bli trangt om man er lenge på samme sted i dårlig vær. Mang en time tilbringes sittende under tarpen med en kaffekopp i handa mens jeg skuer ut over mitt eget lille rike i villmarka. Folk ser jeg lite til de to overnattingene jeg har her. Ved to anledninger hilser jeg på avstand da noen drar forbi med kano på vei ned Røa og en av dagene ser jeg et par stykker med bikje rusle forbi på motsatt side av vannet. Hvem sa at det var så mye folk i Femundsmarka? Høyere opp enn Roasten er det jo ikke akkurat plagsomt mye folk å se.
Været blir gråere og etterhvert kommer regnbygene på rad å rekke. Det fiskes litt mellom slagene og sent utpå den andre kvelden der får jeg på et beist av en Harr ikke langt fra teltet. Den er nærmest litt rolig i enden av snøret men jeg kjenner godt at her er det muskler ute å går. Jeg får den helt inn til land men sliter med å finne et egnet sted å få den på land. Det er ganske dypt rett nedenfor fiskeplassen og jeg går bare i camp-skoene mine som jeg for enhver pris vil holde tørre. Spesielt i gråvær. Den slår seg av 30 cm over vannflata mens jeg prøver å slepe den opp etter snøret. Det er like før jeg på impuls hopper etter for å ta den med hendene. Adrenalinet fosser i kroppen etterpå. Den der var ikke et gram under kiloen! Anslår vekta med et noe utrenet øye til rundt 1,2 kg. Den bet forøvrig på en 7 grams lillauren i sølv med røde prikker og grønne streker.

Selv om jeg trives godt her oppe i Storbuddhåen får det holde med to netter her. Dagen etter må jeg røre på meg igjen. Real turmat begynner å bli kjedelig og den øvrige provianten minker sakte men sikkert. Fiskeriene har heller ikke gitt noe uttelling så langt. Spennende napp gir jo ikke mat i magen med mindre fangsten kommer på land. Gråværet ser dessuten ut til å vedvare og jeg må uansett tilbake til sivilisasjonen for en avtale hos tannlegen etterhvert. Jeg sover dårlig den siste natta der oppe. Jeg våkner først brått i 2-tida av en toalettkrise og må spurte ut av teltet i underbuksa og får gjort mitt fornødende i nordavind og regn mens tennene klaprer. Hele kroppen rister ukontrollert før jeg stuper i posen igjen. Sjokkartet opplevelse.
Neste morgen bråvåkner jeg av at noen river opp teltdøra fra utsiden. Det er selveste Monsen med fornavn Lars som står der. Helt vill i blikket er han der han står i solsteiken utenfor teltet og forteller meg at han nettopp var borte i innoset og så tonnevis av Abbor på langt over kiloen som sto å beita på alt som kom forbi. Ja selv gråstein beit de på om du kasta det ut til dem. "Det er det råeste jeg noen gang har sett. Så se å få på deg klærne! Jeg har kokt ferdig mårrakaffen til deg!"
Jeg sperrer opp øynene og innser brått at her er det hverken noen Monsen, kilosabbor som biter på gråstein, mårrakaffe eller solsteik å oppdrive. Gråvær og en sur nordøstlig bris er det derimot rikelig av. Noe skuffet står jeg opp og koker kaffen min selv. Et par siste kast i Storbuddhåen etter frokost i håp om at Harren fra i går lar seg overbevise en gang til gjøres før jeg noe vemodig pakker sammen.
Ruta videre legger jeg ned langs Røavassdraget. Oppsynsmannen mente det var fremkommelig også til fots her selv om det ikke er noen merket sti på kartet. Det kunne han jo ha rett i. Et parti på 50-100m akkurat etter utoset fra Storbuddhåen var riktignok litt ufint på glatt føre. Et par steder måtte jeg tenke meg om både to og tre ganger før jeg tok neste skritt på sleip steinur. Et beinbrudd alene oppi der ville jo vært kjedelig.

Ikke langt fra Storbuddhåen kommer jeg inn i Grislehåen. Dette skal også være et bra fiskevann men nå er jeg i vandremodus så stanga hentes ikke frem. Regnværet gjør også sitt til at jeg bare vil få dagens marsj overstått. Oppsynsbua passeres men der er det nok ikke noen hjemme i det jeg passerer. Jeg roter litt rundt der før jeg finner brua over grøtåa. Eller bru og bru. Noen regnvåte sleipe stokker er det vel heller. Tar meg god tid og er fokusert over her. Et mageplask i Grøtåa hadde passet dårlig her. En bekk lenger ned passeres på samme måten. Føler meg ikke helt trygg. Ikke lenget etterpå er jeg igjen borte ved innoset til øvre Roasten. Det regner tungt nå så jeg går forbi "ørret-stedet" fra noen dager tidligere og holder godt tempo forbi Roastbuan. De er tydelig utleid nå også. Fiskestenger og annet utstyr står på rekke og rad utenfor dem. To av dem i det minste. Den siste er visstnok i privat eie og leies ikke ut. Sjelden i bruk også kan det høres ut som.

Jeg tar en liten tur oppom Vassviktjønna før jeg fortsetter. Bratt, glatt og sleipt opp dit i regnværet men det er kort vei opp. Fint der oppe og langt mindre vind enn nede ved Roasten. Et lite opplett i regnværet avslører at her er det ikke rent lite mygg. Like greit å fortsette litt til. Ute på innsnevringen som skiller Øvre og Nedre Roasten finner jeg et riktig så idyllisk område. Flatt og fint å sette opp camp. Jeg finner fort ut at det bare tilsynelatende er greit å slå opp telt her. Her er nemlig så mye stein rett under lyngen at å finne feste for plugger er en hodepine uten like. Ved hjelp av store steiner jeg finner rundt omkring får jeg til slutt bardunert både telt og tarp skikkelig. Er det en ting det ikke mangler noe av i Femundsmarka så er det jo stein. Har akkurat fått opp campen når to unge gutter ror forbi. De kan fortelle at de leier en av Roastbuene og kom opp i morges. De har allerede fått fisket en del men så langt bare noen 2-300 grams ørreter. Det frister ikke noe særlig med småfisk i regnværet så stanga forblir ubrukt. Den oppdaterte værmeldinga de kommer med frister heller ikke til å forlenge oppholdet noe spesielt mye lenger enn nødvendig. For det meste grått og trist de neste dagene.

Morgenen etter må jeg flytte på meg igjen. Kan overnatte maks to netter til her oppe før sivilisasjonen krever oppmøte igjen. Vurderer litt frem og tilbake om jeg skal sette opp camp ved Svarttjønna eller bare kjøre på helt ned til Femunden. Det blir til at jeg passerer Svarttjønna i greit tempo. Snart tomt for kaffe også.

Røa passeres først en gang før DNT-hytta på Røvollen og så en gang til nærmere utoset av Røa.
T-stien langs nederste del av Røa er fullstendig ødelagt av bever. Trær, mange av dem med friske grønne blader og røde T'er malt på stammen ligger hulter til bulter over stien og ut i elva. Det er litt av et arbeidsstykke å klatre seg gjennom denne krigssonen. Jeg skimter hytta til "terroristen" på motsatt side av elva.

Vel nede ser jeg det ryker av pipa på den åpne koia som står der nede. Der er det en ung kar som har tatt inn for å tørke opp litt etter regnværet de siste dagene. Har planer om å være en måned sa han men kjente en liten knekk i motivasjonen med været som har vært de siste dagene. Han slet også med at bikja frøs på nettene så han måtte egentlig inn til Røros å kjøpe et jervehi eller noe annet som kunne holde bikja varm på nettene. Han hadde møtt på flere folk her nede de siste par dagene og mange hadde forært ham alskens av matvarer. Deriblant en del fersk fisk. Han byr på stekt sik og en pils(!) og i bytte får han noen pakker real og diverse jeg ikke har spist opp. Videre ut over ettermiddagen dukker det opp flere folk. Vi tilbyr dem å rydde plass til flere inne på koia men de avslår og setter opp telt i nærområdet. Misunner dem ikke for myggen var et rent helvete den kvelden og natta og flere av dem var grundig oppspist morgenen etter.

Litt etter skjema dukker Fæmund II opp ved kaia. En flaske Cola og en pølse i brød er ikke feil frokost etter noen dager i fjellet! Jeg slår av en prat med to karer sørfra som også skal hjem etter noen dager i marka. Har visst ikke vært det helt store fisket på dem heller men de virket stort sett fornøyd med turen på tross av at de kun hadde fått med seg gråværet.

Vel fremme på Jonasvollen får jeg skiftet til rene klær inne på sanitærbygget tilknyttet campingplassen før jeg kjører avgårde. Har ikke kommet langt før jeg er inne i dekningsområdet til telenor og telefonen går bananas.
Må kjøre til siden og stoppe så jeg får lest gjennom sms'er og slikt før jeg ringer hjem.