Sesongstart i Nidelva

Da var omsider årets fiskekort fra Klæbu grumnneierlag lagt ut. På høy tid synes jeg. I år som i fjor ble det årskort for hele kommunen. Har nemlig planer om nye besøk til Brungmarka også. Billigere da å kjøpe samlekort enn for hvert enkelt område.
Foreløpig ligger snøfonnene tykke på Vassfjellet ser jeg. Det blir nok fortsatt en stund til det er vår oppe i høyden da. Nidelva derimot. Der er våren for full fart inn.
En rask tur langs elva ble det på onsdag. Men kjølig vær og en del regn fikk meg i bilen igjen etter en times tid. I går var planen en lengre tur. Men skyene lå lavt og tungt og det regnet kontinuerlig så dørstokken ble skyhøy. I dag derimot lysnet det opp til blå himmel og fine 12 grader. Det måtte bli en ettermiddagstur av dette. Denne gangen ble packraften også med. Planen var å fiske meg oppover elva fra land og så sjøsette "Anna" og padle med strømmen tilbake.

Oppover kjente stier fra Tanemsbrua. Mange fine fiskesteder her.

Sjøsetting i Nidelva

Turen oppover gikk i starten sakte på grunn av mange fiskestopp underveis. Ingen kjenning med fisk fra land i dag heller. Etterhvert tetner vegetasjonen til en del men det er flere fine turstier videre oppover langs elva. Jeg følger disse et stykke før jeg finner et fint sted å sette ut båten.
Herfra padles det i sakte tempo nedover. Skremmer opp en del stokkender på veien nedover. Kan ikke huske at det var fullt så mange av dem i fjor?
Et stykke nedover ser jeg to karer på vestbredden som fisker med mark. Stopper opp og tar en kort fiskeprat med dem. De hadde alt fått årets første fangster. Historier og legender om smellfeite ørreter på langt over kiloen og kanskje flere kilo deles selvsagt også før jeg padler videre.
Når jeg nærmer meg det punktet i elva der strømmen øker på noe rett før den vider seg ut og danner nærmest et lite vann rett ovenfor Tanemsbrua intensiverer jeg fisket. Her skal det stå mye fin ørret. Også en del over kiloen. Jeg padler noen runder opp mot strømmen igjen for å fiske over området grundig men ingen kjenning med storørreten her i dag. I det sola bikker under åskammen og sollyset forsvinner fra vannet får jeg etterhvert på en liten spreking av en ørret ved vestbredden. Den biter solid tak i en 12 grams sølvkroken spesial i blått et sted man vanskelig ville fått fisket over i fra land. Bredden er bratt og tjukk av trær rett ved.
Ca 300gram tung stekepanneklar ørret ble det. Litt knotete å få den opp i båten med ni-fots stang og ingen håv men det går da på et vis når ørreten først har fått rast av seg kreftene. Det var enklere enn fryktet dette med å fiske med lang stang fra packraft. Heldigvis. En kjapp "monsenkakk" i hodet og det blir slutt på sprellinga. Fangsten arkiveres under knærne nede i båten. Ved senere anledninger må det bli med en bærepose eller noe slikt for å putte fangsten i ser jeg. Fisken sklir litt for mye rundt nede i dørken på en såpass flatbunnet båt.

Jeg tar noen runder til men det er ikke flere som lokkes av sluken min i dag. Ror etterhvert inn til land. Bredden under Tanemsbrua er veldig grei å legge til land på fra packraft.

Vel hjemme ble fisken, som viste seg å være intenst rød i kjøttet, sprøstekt i panna med masse salt og pepper og momset foran TV-skjermen. Godt var det!