Ørret fra Nidelva igjen.

Igjen duket for en fisketur. Frihelg og småpent men litt variabelt vær i dag gjorde utslaget. Det måtte bli fisketur igjen. Igjen tilbake til Nidelva. En gang kjent som en av Europas klart beste ørretelver. Fortsatt tas det ørret av det grove slaget flere steder i elva selv om forholdene nok har endret seg litt over tid etter ymse reguleringer av vassdraget.

Utgangspunktet også i dag ble Tanemsbrua der jeg tok min første ørret på liten spinner da jeg var fem-seks år gammel eller noe sånt. Idag pakket jeg sekken og la i vei videre. Jeg ville lenger opp i elva og sjøsette packraften
Ser at det er gjort ting langs bredden siden jeg var der sist. Blant annet er det skoget ganske kraftig langs med stien enkelte plasser. Blir noen fine rasteplasser der når det er ryddet opp tenker jeg.

Jeg ender med å sjøsette packraften "Oppblåsbare Anna" på samme sted som sist. Det går litt fortere nå som jeg har fått inn teknikken med den pumpe-posen. Jeg stropper kjapt fast sekken der slukboks, kniv og plastpose til fangsten ligger lett tilgjengelig. En sekk i baugen er også fin å legge stanga over mens det padles. Da ligger den fort litt stødigere på spruttrekket, I nødsfall kan jeg klipse den fast i sekken også. Da drar den ingen vei selv om det blir bølger.
Jeg padler meg først et stykke opp mot strømmen for å se litt nye områder av elva før jeg lar meg drive med strømmen nedover igjen. Sluken kastes ivrig rundt meg mens jeg driver nedover. Får dekket veldig mye av elva med en slik packraft. Utrolig nyttig liten sak. På tross av søndag og relativt fint vær ser jeg ingen andre som er ute å fisker i dag. Jeg møter noen som padler kajakk men det virker ikke som det er fisking som er på programmet. Får noen spørsmål i forbifarten fra en av dem om denne merkelige farkosten jeg farter rundt i. Packrafter er nok ikke et vanlig syn på Nidelva og heller ikke så veldig mange andre steder er jeg redd.



Uten kjenning på sluken, foruten noen bunnkjenninger jeg greit kommer meg ut av takket være at jeg kan padle rundt og røske fra litt ulike retninger, driver jeg etterhvert ut i området der Nidelva vider seg kraftig ut og danner nesten en liten sjø rett overfor Tanemsbrua. Det var her fisken bet sist jeg fisket her og her skal det være noen kubber å få en gang i blant også sier de lokale fiskeskrønene. I det sola glir ned bak åsen i vest napper det brått i stanga. Det er fisk på gang! En 12 grams sølvkroken spesial i kobber og rødt med svarte og hvite øyne var tydeligvis riktig våpen i dag.
En relativt kort kamp og en ørret på 36cm og 425 gram ligger trygt om bord i båten. Håv ville på mange måter gjort det enklere å lande fisken men det er faktisk ikke noe stort problem å klare seg uten om man tar tida til hjelp og lar fisken slite seg ut. Selv med 9 fots stang går det overraskende greit. En håv i tillegg ville fort blitt enda en halvdårlig sikret gjenstand som ligger å velter rundt på spruttrekket kjenner jeg meg selv rett. Bedre å "keep it simple" da synes jeg.




Som på sekundet jeg får tatt bilde av fisken tikker det inn melding fra en kollega som inviterer på kaffe. Greit da å kvittere med bilde av fangsten og si jeg er ferdig med fiskeriene for dagen så det er bare å sette over kaffen.
Etter en kopp kaffe og litt hyggelig kaffeprat er det hjem å lage kveldsmat.
I dag ble fisken filetert og det ble fjernet både bein og skinn etter alle kunstens regel før små hardt saltede og krydrede biter av ørret fikk surre med litt sjalottløk i panna.Mot sluten av steketida ble det tilsatt noen dråper hvitvinseddik og en real dæsj rømme. Det hele serveres selvsagt med flatbrød.



Om ikke lenge legger jeg nok Nidelva litt bak meg igjen for i år og vender blikket oppover mot Brungmarka og etterhvert andre steder lenger unna. Det er noe eget å komme seg vekk fra bilveier, mobildekning og hjemmets komfort. Steder der man bare forstyrres av fiskevak, heilo og kaffevann som koker over. Snart går isen i høyden og da er det teltlivet som gjelder for meg.