Småflau tur til Brungmarka

Jeg skulle endelig i gang med årets teltsesong. Uka avspaseres etter å ha jobbet det som er av røde dager tidligere i vår og endelig var jeg klar for tur. Tursesongen starter i år som i fjor med en tur opp i Brungmarka. 4-5 dager så jeg for meg. Muligens med bruk av packraft oppe i fjellvannene på jakt etter storørreten etterhvert. Slik ble det ikke.

Turen startet nede fra parkeringsplassen på Brøttem slik som tidligere turer. En siste justering av sekken der så var det i marsj. Ble allerede da informert av forbipasserende om at Storavatnet som jeg sånn omtrent hadde sett meg ut som mål for dagen hadde besøk av en skoleklasse på lavvo-tur. En stopp på sikatjønna ble lagt inn. Både som pause og for å væte fiskestanga litt. Muligens også som dagens mål siden Storavatnet fristet litt mindre. Fisken der er heller småfallen men uansett underholdende å få på kroken. Man får nesten se. Turen blir til mens man går og alt det der.



Bakken oppover mot sikatjønna kjentes fort. Det har vært hard bruk av sofa og lenestoler gjennom vinteren kjenner jeg. Blodpumpa går hardt og det blir flere stopp oppover. Omsider er jeg oppe på platået og legger i vei over myrene innover mot Sikatjønna.
Vel fremme slår det meg plutselig at jeg har glemt noe vesentlig. Fortvilet ser jeg rundt i sekken etter kniv. Ikke å finne. Sløye fisk uten kniv blir jo litt knotete egentlig. Gå ned til bilen, kjøre hjem og hente og jogge oppover igjen? Eller bare bli her og kose seg med teltliv nå som jeg først er her. Valget falt på det siste. Etter å ha fått opp teltet finner jeg faktisk kniven. Men nå går det opp for meg at jeg ikke har med meg snella! En kopp kaffe da kanskje mens jeg legger plan B. Fyrstikker? Nei de har jeg også glemt. Redningen blir et tennstål som ligger å slenger i sekken. Den tenner greit gassapparatet. Kaffe og polarbrød med brunost på tube til middag i dag.

Ut over kvelden er det flere runder med byger som treffer Sikatjønna. Det er godt å få sitte i et lunt telt og høre regnet tromme på teltduken mens jeg leser noe god lektyre igjen. Mellom bygene ble det tid til noen runder med fotoapparatet. Marka var raus med naturopplevelser denne ellers litt selvforskyldt begredelige dagen.
Fisken vaket hyppig, en liten flokk rein ruslet forbi teltet og borte i skogen satt gammeltiuren å kjeftet.
Ei ørn tok også turen innom Sikatjønna i løpet av kvelden. Når sola gikk ned kom tåka krypende over vannet og myrene rundt. Virkelig trolsk stemning ble det etterhvert.

Etter en usedvanlig god første natt i telt våknet jeg først i 7-tida av at det var varmt i teltet. Åpnet litt på dørene for å lufte litt og lå å dormet litt i trekken fra døra frem til 9-tiden.
Et strålende vær var det blitt i løpet av natta. Kaffekok og frokost ble inntatt i solveggen på teltet og stemingen var virkelig god. Noe senere trekker det opp til litt mer vind som gjør det litt kjøligere. Det holdt ikke med T-skjorte lenger. Men hva gjør vel det? En kar kom forbi på andre siden av vika og tok en kort rast ved gapahuken så jeg før han ruslet videre. Håper han hadde husket å ta med snelle.

I 13-tida begynner jeg så smått å pakke sammen utstyret og er nede en liten time etterpå. Enig med meg selv at det her vært en fin tur på tross av noe amatørmessig pakking i forkant.
Jeg fikk fort meldt meg inn i sivilisasjonen igjen og sagt fra at jeg blir med på den planlagte helgeturen til Trollheimen. Det er bare hjem å pakke om litt og av hensyn til andre turdeltakere kjøre turklærne en runde i vaskemaskina. Og inReach'en? Den fungerte suverent også inne fra telt og hadde fortsatt 88% batteri igjen ved hjemkomst på tross av all den trykkinga og romsteringa i menyer en ukjent dippedutt fører med seg.

inReach SE

Jeg var innom XXL her om dagen og fikk tatt med meg en inReach SE fra hyllene der. Kroner 2999,- kostet det meg. Har brukt helga til registrering, konfigurering og litt testing og tenker nå at den er klar til bruk.

En inReach SE er rett og slett en satelittelefon "light" som lar deg sende "sms" via satelitter men uten mulighet for å ringe med. Den viktigste funksjonen for meg er uansett muligheten for å varsle ved nødsituasjoner. Ofte går jeg alene i fjellet også på langtur og jeg søker meg gjerne til mindre besøkte steder. Et beinbrudd der oppe kunne vært utrivelig. Vente noen dager før det omsider kanskje kommer noen forbi som må bruke en dag eller to til å varsle? Greit da å ha mulighet til å trykke SOS-knappen og få direkte kontakt med GEOS - en internasjonal redningssentral basert i Florida, USA som siden varsler redningssentral nær der du er uansett hvor dette er i verden. De vet da nøyaktig hvor du er innenfor +/- 5m siden meldingen tagges med GPS-posisjon. Saken tåler selvsagt vann da den er beregnet på utendørs bruk.
Til forskjell fra konkurrenten SPOT har inReach også mulighet for å kommunisere med nødsentralen via tekstmeldinger slik at om man er i stand til det kan man beskrive nødsituasjonen så redningen er forberedt og proporsjonal med situasjonen. Veldig greit om man snubler over andre som er i nød utenfor mobildekning slik at man da f.eks. kan varsle om antall personer som trenger assistanse. Det gir også nødsentralen mulighet til å vurdere alvoret opp mot andre oppdrag og prioritere ressursene der de trengs først. Kjedelig å leve videre med at du ble reddet pga en smertefull men ukomplisert brukket legg mens noen andre døde som følge av hjertefeil og sen redning på nabofjellet fordi nødsentralen gjettet feil om hvem som trengte hjelp først.
Dekningen er også bedre på våre nordlige breddegrader ved at inReach bruker iridium-nettverket sies det. Jeg har ikke funnet noen grunn til å tvile på sannheten i dette.

To-veiskomunikasjonen hos inReach muliggjør selvsagt også andre muligheter. En ting jeg ser frem til er å sjette dag på fjellet kunne be om en oppdatert værmelding  hjemmefra. Det kan være nyttig for planlegging av videre rute. Skal jeg nyte dagen på snaufjellet med godt fiskebett eller bør jeg bruke de siste timene med finvær til å trekke til et bedre sted for å ri av stormen? Skal jeg rusle hjem i regnet eller skal jeg bite tennene sammen en natt i uvær og sørgelige tilstander og nyte en flott soloppgang i morgen? Værmelding pr radio finner jeg mer vrien å forholde meg til. Jeg hører sjelden radio på fjellet og ikke følger jeg særlig med på klokka heller. Det er ikke alltid radiosignalene er å skryte av heller. Værre blir det vel med innføringen av DAB fremover.
Familie og venner får også mulighet til å be om en oppdatering og de kan varsles om turen trekker ut lengre enn planlagt enten dette skyldes stor lykke, bra fiskebett og flott vær eller at man ble liggende værfast et par dager. inReach SE gir deg mulighet til å legge inn kontaktinformasjon til dine nære i en adressebok på enheten. "SMS'en" kan sendes både til e-post og mobiltelefoner.

InRaech tilbyr selvsagt også mulighet for "tracking" i et intervall som kan bestemmes av bruker. Da kan folk gå inn på din side hos delorme.com og følge fremgangen din på et kart. Man kan velge bort denne automatiske trackingen og heller gjøre det manuelt med små forhåndsdefinerte meldinger. F.eks. "Starter turen herfra", "Sjekker inn. Alt OK", "Værfast. Blir forsinket", "Camper her i natt".
Hva de forhåndsdefinerte meldingene skal si bestemmer du på din egen nettside hos delorme. Litt nostalgisk at både de forhåndsdefinerte og meldingene du skriver "on the fly" er begrenset til 160 tegn. For de av oss som oppdaget GSM-mobiltelefonen i sen ungdomstid kan det fort gi et flashback til SMS-språket vi en gang var med på å utvikle.
Forhåndsdefinerte meldinger skal også kunne fungere på den enkleste modellen som ikke har display men jeg ser for meg at det kan være vanskelig å være sikker på at riktig melding fulgte med GPS-tag'en uten et display som viser hvilken melding du faktisk legger til. Det aner meg at det blir intens konsentrasjon rundt antall klikk på en knapp. De forhåndsdefinerte meldingene og en hel del andre detaljer definerer du på din egen side hos delorme og synkroniserer med enheten via USB før du drar til fjells.

Delorme markedsfører jo selvsagt noen ulike modeller. Den enkleste og billigste kommer som nevnt over uten display og bruker til sin store fordel (etter min mening) helt vanlige batterier av AA type.
I kombinasjon med et solcellepanel som kan lade løse AA-batterier slik som f.eks. Goalzero sine "pakkeløsninger"er ikke dette noen dum løsning for å høyne sikkerheten. Et sett reservebatterier liggende i sekken for den dagen du må sende en nødmelding når uværet raser og sola glimrer med sitt fravær og batteriet er flatt er også helt uproblematisk for alle unntatt de mest ekstreme lettpakkere. Du får strøm helt uten fikling med ladekabler av forhåpentligvis riktig type, batteribanker osv. Det finnes knapt noe mer uproblematisk enn en pakke AA-batterier når du trenger strøm nå med en gang mener jeg.

Skal du skrive meldinger ut over de forhåndsprogramerte på den enkleste modellen kreves det en mobiltelefon eller et nettbrett koblet sammen med den via bluetooth. Det kan bli litt plundrete og saboterer fort fordelen med oppladbare AA-batterier i selve enheten. Mobiltelefoner og nettbrett flest er ikke spesielt glad i AA-batterier. Bluetooth i seg selv trekker jo også en del strøm vet jeg.
Er du helt og holdent fornøyd med å kun benytte enheten til nødmeldinger og (relativt) passiv "tracking" holder det lenge med en enkleste modellen. Da har den helt klare fordeler med tanke på strøm tenker jeg.

Jeg valgte imidlertid SE-modellen. Den har dessverre ikke utskiftbare batterier, slik jeg kunne ønsket, men har display og lar deg forfatte meldinger og lese mottatte meldinger uten at du trenger en ekstra elektrisk drevet dings (mobil/nettbrett).

Den enda dyrere Explorer-modellen er tilsynelatende lik SE foruten en orange farge men kan i tillegg fungere som en tradisjonell GPS med waypoints, elektronisk kompass og ruteplanlegging og alt det der. For min del ser jeg ikke behov for dette. Jeg trives best med oversiktlige tradisjonelle kart og et idiotsikkert og batterifritt kompass uansett.

For moro skyld testet jeg kartverket delorme tilbyr for mobil/nettbrett (og sikkert også standard på explorer-modellen). Også SE og Explorer lar seg selvsagt koble sammen med mobil eller nettbrett for økt funksjonalitet via bluetooth om du har lyst til dette og det måtte jeg jo prøve. Fila lastet ned til mobil ble på rundt 1,6GB. Kartverket er mildt sagt begredelig sett opp mot de gode papirkartene vi har tilgjengelig her på berget. For eksempel eksisterer ikke Røa overfor Roasten/Grislehåen i Femundsmarka. Den er totalt dekket over av fylkesgrensa og vises ikke i det hele tatt på kartet. Lenger opp er det bare en og annen enkeltstående vannpytt før man når den svære Uthussjøen ved svenskegrensa. Rogen eksisterer ikke! Eller jo. Den har bare fått et annet navn... Prøv å spørre om retninga til Uthussjøen neste gang du har gått deg vill i Femundsmarka og GPS'en har flatt batteri...
Hovedvassdraget oppover fra Roasten er nemlig Grøtåa kan kartet til delorme fortelle meg. Navigerer du etter dette kartverket vil du garantert møte mange overraskelser på tur noe alle som er kjent med Røavassdraget og liker å padle på Rogen nok kan skrive under på. Styggsjøan heter forresten Store Rundhåen. Nei takke meg til svære utbrettbare papirkart som ikke trenger batterier og kompass som fungerer fint så lenge du holder det unna samekniven.
Jeg mener å ha sett noe om at andre kartverk kan brukes men har ikke helt funnet ut hvordan dette fungerer i praksis hvis det stemmer at det er mulig. Det er mulig man kan få til noe fornuftig ut av denne funksjonen om man setter seg inn i det og finner et brukbart kartverk.
For egen del ser jeg at jeg sparte noen kroner ved å holde meg unna explorer men er meget fornøyd med å ha gått for SE. Så får vi se i praksis hvordan dette fungerer...

Foruten selve investeringen koster det selvsagt noe å ha den i drift. Delormes hjemmeside gir noen alternative abonnement. Jeg er lite ute å farter i vintersesongen så å betale månedlig gjennom vinteren er ikke ønskelig. Jeg landet derfor på "Freedom plan". Det koster årlig $24.95. Et par dollar pr mnd er greit kjenner jeg.
Nå i sommersesongen kjører jeg "Recreation plan" på toppen av dette som gir et tillegg på $34.95 pr mnd. Det gir litt frihet til sending av "sms" (40pr mnd) uten at det påløper ekstra kostnader. Det er mulig jeg nedgraderer etterhvert. Å avbryte abonnement utenom sesong har delorme sikret seg mot. Uten "recreation plan" påbeløper det fort oppstartsgebyrer i hytt og vær. Men "recreation plan" og andre abonnementer er billigere uten "freedom plan" som grunn-abonnement så om du er ute hele året er det fort like greit å kjøre månedlige avdrag.

Nå avspaserer jeg hele denne uka og etter at bilen har vært på service i morgen så bærer det nok til fjells med det første. Jeg ser at YR lover bedring i været ut over uka. Da orker jeg ikke sitte inne. Det blir prøverunden med inReach SE i praktisk bruk. Interesserte kan gjerne følge progresjonen HER

Ørret fra Nidelva igjen.

Igjen duket for en fisketur. Frihelg og småpent men litt variabelt vær i dag gjorde utslaget. Det måtte bli fisketur igjen. Igjen tilbake til Nidelva. En gang kjent som en av Europas klart beste ørretelver. Fortsatt tas det ørret av det grove slaget flere steder i elva selv om forholdene nok har endret seg litt over tid etter ymse reguleringer av vassdraget.

Utgangspunktet også i dag ble Tanemsbrua der jeg tok min første ørret på liten spinner da jeg var fem-seks år gammel eller noe sånt. Idag pakket jeg sekken og la i vei videre. Jeg ville lenger opp i elva og sjøsette packraften
Ser at det er gjort ting langs bredden siden jeg var der sist. Blant annet er det skoget ganske kraftig langs med stien enkelte plasser. Blir noen fine rasteplasser der når det er ryddet opp tenker jeg.

Jeg ender med å sjøsette packraften "Oppblåsbare Anna" på samme sted som sist. Det går litt fortere nå som jeg har fått inn teknikken med den pumpe-posen. Jeg stropper kjapt fast sekken der slukboks, kniv og plastpose til fangsten ligger lett tilgjengelig. En sekk i baugen er også fin å legge stanga over mens det padles. Da ligger den fort litt stødigere på spruttrekket, I nødsfall kan jeg klipse den fast i sekken også. Da drar den ingen vei selv om det blir bølger.
Jeg padler meg først et stykke opp mot strømmen for å se litt nye områder av elva før jeg lar meg drive med strømmen nedover igjen. Sluken kastes ivrig rundt meg mens jeg driver nedover. Får dekket veldig mye av elva med en slik packraft. Utrolig nyttig liten sak. På tross av søndag og relativt fint vær ser jeg ingen andre som er ute å fisker i dag. Jeg møter noen som padler kajakk men det virker ikke som det er fisking som er på programmet. Får noen spørsmål i forbifarten fra en av dem om denne merkelige farkosten jeg farter rundt i. Packrafter er nok ikke et vanlig syn på Nidelva og heller ikke så veldig mange andre steder er jeg redd.



Uten kjenning på sluken, foruten noen bunnkjenninger jeg greit kommer meg ut av takket være at jeg kan padle rundt og røske fra litt ulike retninger, driver jeg etterhvert ut i området der Nidelva vider seg kraftig ut og danner nesten en liten sjø rett overfor Tanemsbrua. Det var her fisken bet sist jeg fisket her og her skal det være noen kubber å få en gang i blant også sier de lokale fiskeskrønene. I det sola glir ned bak åsen i vest napper det brått i stanga. Det er fisk på gang! En 12 grams sølvkroken spesial i kobber og rødt med svarte og hvite øyne var tydeligvis riktig våpen i dag.
En relativt kort kamp og en ørret på 36cm og 425 gram ligger trygt om bord i båten. Håv ville på mange måter gjort det enklere å lande fisken men det er faktisk ikke noe stort problem å klare seg uten om man tar tida til hjelp og lar fisken slite seg ut. Selv med 9 fots stang går det overraskende greit. En håv i tillegg ville fort blitt enda en halvdårlig sikret gjenstand som ligger å velter rundt på spruttrekket kjenner jeg meg selv rett. Bedre å "keep it simple" da synes jeg.




Som på sekundet jeg får tatt bilde av fisken tikker det inn melding fra en kollega som inviterer på kaffe. Greit da å kvittere med bilde av fangsten og si jeg er ferdig med fiskeriene for dagen så det er bare å sette over kaffen.
Etter en kopp kaffe og litt hyggelig kaffeprat er det hjem å lage kveldsmat.
I dag ble fisken filetert og det ble fjernet både bein og skinn etter alle kunstens regel før små hardt saltede og krydrede biter av ørret fikk surre med litt sjalottløk i panna.Mot sluten av steketida ble det tilsatt noen dråper hvitvinseddik og en real dæsj rømme. Det hele serveres selvsagt med flatbrød.



Om ikke lenge legger jeg nok Nidelva litt bak meg igjen for i år og vender blikket oppover mot Brungmarka og etterhvert andre steder lenger unna. Det er noe eget å komme seg vekk fra bilveier, mobildekning og hjemmets komfort. Steder der man bare forstyrres av fiskevak, heilo og kaffevann som koker over. Snart går isen i høyden og da er det teltlivet som gjelder for meg.