Tre år med Helsport Ringstind 2

Ringstind 2 ved Skogtjønna i Femundsmarka, 2014

Det er nå snart tre år siden jeg litt spontant plukket opp et Ringstind 2 på tilbud hos XXL.
Jeg skrev en foreløpig testrapport i bloggen etter noe tids bruk men nå noen år senere er det på tide med en oppdatering tror jeg. Det er blitt noen flere netter under varierte forhold siden da.

Teltet har ikke en tradisjonell tunellteltdesign og det er heller ikke et kuppeltelt.
Det har bare en stang og derfor avhengig av relativt mange plugger/fester for å stå skikkelig. Spesielt i fotenden skal det en del plugger til. Intet mindre enn tre pluggfester på telduken langs bakken i den heller smale fotenden må til for å strekke ut teltet. I steinete terreng kan det til tider by på noen utfordringer å finne brukbart feste for tre plugger med en ganske presis forutbestemthet for hvor langt pluggene skal stå fra hverandre. Vil man på grunn av terrenget, for eksempel en stein i bakken, sette pluggene nærmere hverandre så ender man med et slaskete oppsatt telt og vil man sette pluggene lenger fra hverandre så går det ikke. Festeløkkene er jo som på de fleste andre telt godt sydd fast i teltduken. Når dette er gjort er man enda ikke ferdig. For å løfte ytterteltet i fotenden opp fra bakken må man i tillegg bruke intet mindre enn tre barduner. Disse bør festes høyt heller langt fra selve teltet for å heve høyden på fotenden helt. Vi er nå oppe i ikke mindre enn seks fester bare for fotenden sin del. Det kan naturligvis gi noen utfordringer om moder natur er sparsom med muligheter for pluggfester i det området du vil telte. I spesielt steinete deler av femundsmarka og andre steder har dette til tider gitt litt utfordringer men det har stort sett latt seg løse ved litt kreativ steinstabling, fastbinding i trær og så videre og resultatet er alltid blitt godkjent uten at det har gitt de helt store hodepinene. Selv på teltplasser som i utgangspunktet så temmelig håpløse ut.
Uansett vil jeg liste opp dette som teltets største svakhet. Det er i veldig liten grad selvstående.

Kreativ bardunering ved Roastensundet i Femundsmarka, 2014

I motsatt ende som da blir over hodeenden må det to plugger til for å strekke ut teltet den veien. Her finner vi det samme problemet som i fotenden om underlaget er lite samarbeidsvillig. Men erfaringsmessig er det lettere å gjøre små justeringer for å tilfredsstille to plugger enn tre eller seks.

I et noen lunde fornuftig terreng er det imidlertid et telt det er ekstremt kjapt å sette opp, Det er av med sekk, ut med telt, 3 plugger i fotenden, stappe inn stanga og strekke ut teltet i full lengde før man plugger i hodeenden av teltet. Med litt øvelse tar ikke det mange sekundene og ved et par anledninger har dette kommet godt med når det plutselig veltet inn en ettermiddagsbyge over tretoppene. Så kan man vurdere om man finner det nødvendig å finjustere teltet med alle bardunene. Ofte er det ikke strengt nødvendig og alle barduner har jeg ofte kun i bruk ved langtids ligge på et sted eller om vindforholdene er ugreie eller ustabile.

Teltet er på ingen måte et ekstremtelt for de røffeste turene der å slåss mot værgudene er en hovedingrediens. Men teltet tåler uansett noen tøffe vindkast av typen kuling veldig greit etter min erfaring. Andre har også brukt teltet på noen småhårete vinterturer med greit resultat. Men vær obs på at den ene av de to lufteventilene til teltet ligger helt nede ved bakkenivå i fotenden. Her skal det ikke mye snø til før ventilen dekkes til og reduserer luftinga betydelig.

Høyden i innerteltet er 100cm. For meg går det en smertegrense ved ca 100cm for hva jeg synes er greit og ikke. Men 100cm er selvsagt også maxhøyde og gjelder bare deler av innerteltet. Maxhøyden er imidlertid akkurat der den trengs mest og der det vil være naturlig å sitte om man er i teltet eller der hodet naturlig vil bevege seg mens man krabber inn i teltet.

Ringstind 2 har forteltet på langs med liggeretningen. Egentlig finner jeg det helt genialt når vi snakker om solo-telt. Man slipper å krype ut av den gode, varme soveposen for å ha tilgang til ting i forteltet og alt er tilgjengelig med høyre hånd fra der man ligger. Med to i teltet er det ikke like greit. Den som blir liggende innerst må krabbe over den som ligger ytterst for å ha tilgang til fortelt og utgang. Ikke så gøy midt på natta om man må ut et nødvendig ærend kanskje.
Plassen i teltet er begrenset så det blir dessuten fort lite plass til bagasje om ikke noe kan ligge sammen med deg i innerteltet. Det krever mer plass til bagasje i yttertelt og den er vanligvis helt tilstrekkelig men noen ganger synes jeg det blir litt knapt og krever litt smart logistikk selv om man er alene.
Om man faktisk planla å være to i teltet ville jeg heller vurdert et klassisk tunelltelt med fortelt over hodeenden av innerteltet eller kuppeltelt med fortelt på begge sider. Men i nødsfall fungerer det selvsagt å være to i teltet. Begge har akkurat nok plass til å sove i trygghet fra vær, vind og blodsugende innsekter. Det blir bare ikke spesielt praktisk eller romslig.

Som solo-telt synes jeg teltet gir en helt suverent enkel tilgang til forteltet og det er også veldig enkelt å gå inn og ut av teltet med en slik patent. Man slipper å krabbe på knær gjennom store fortelt. Man bare sklir rett ned på liggeunderlaget i stedet. I ekstremt vått vær kan det imidlertid være problematisk over tid da det lettere gjør at regnet kommer seg inn i innerteltet når døra er åpen et øyeblikk. Vann kan samle seg opp over tid under slike forhold. men til det vil jeg kanskje oppfordre til å se værmeldinga før man drar på tur. Dette har ikke vært et problem for min del selv om jeg også har hatt noen dager med vedvarende regnvær på mine turer. Nå bruker jeg også ofte tarp om det er mulighet for det. Det vil si om det er mulighet for å henge den opp på folkelig vis og at vinden ikke er for sterk. Det begrenser jo problemet med regnet en hel del i seg selv men det er ikke alltid det går. Det har uansett ikke blitt noe stort problem med regn i innerteltet.

Kveldslektyre nytes i Ringstind 2 i Brungmarka, 2015

Jeg er 185cm høy og har de siste 2 år ligget for det meste på exped downmat 9 med stoltrekk i teltet. Dette er et av de underlag som bygger mest opp fra bakken men jeg opplever fortsatt tilstrekkelig med høyde i fotenden til at bena mine ikke dytter innterteltet opp mot telduken og gir gjennomslag av kondens. Det er fortsatt litt slingringsmonn men ikke mye. Strekker du deg veldig opp mot 2 meter kan det kanskje bli problematisk og liggeunderlag som bygger mindre må muligens vurderes.
I hodeenden skrår veggen noe brattere oppover og selv om jeg strammer opp hodeenden på liggeunderlaget slik som på bildet over for å ligge komfortabelt med godboka på kvelden eller for å studere kart på morgenkvisten mens kaffen koker har jeg rikelig med luft over hodet.
Jeg ser at en del opplever denne ganske bratte kortveggen som et litt problematisk vindfang om det blåser friskt. Det rapporteres av og til om at ytterduken presses av vinden inn mot innerteltet og gir både kondensgjennomslag og guffen, våt blafring mot ansiktet i uheldige vindforhold. Derfor har da også noen fått sydd på ekstra plugghempe midt på denne kortveggen for å stramme opp litt. Jeg har ikke funnet det nødvendig eller vært særlig plaget med dette. I alle fall ikke enda. Men jeg ser helt klart muligheten for at det under gitte vindretninger i forhold til teltet kan være problematisk.





Med meg alene får jeg plass til betydelige mengder bagasje i innerteltet om jeg vil. Ikke sjelden er storsekken, en Norrøna Recon Syncroflex, plassert ved siden av meg inne i innerteltet. I tillegg til masse annet selvsagt. Enten det nå er i form av lesestoff, litt snacks til kvelds, klær, gasslampe, hagla og annet jaktutstyr jeg vil ha full kontroll på hvor er til enhver tid eller andre greier. Gasslampa hender det jeg fester i en av løkkene i innerteltet. Høyden er god nok til at wire'n ikke blir for varm og den gode bredden for en mann i innerteltet gjør at den blir hengdene godt til siden for meg og soveposen. Det gir både varme og lys i innerteltet. Kjekt spesielt på høsten synes jeg. Nå anbefaler jo selvsagt helsport i likhet med andre produsenter at man ikke har åpen ild inne i teltet både av hensyn til brannfare og potensielt fare for CO-forgiftning men man bør også være ærlig på at dette er noe svært mange fra tid til annen gjør med en viss forsiktighet.

Min erfaring er at selv om ytterteltet er relativt lite er det fortsatt stort nok til å koke vann eller lage mat på et forsvarlig vis med døra lukket. I alle fall på gass. Noe forvarming av bensin-/parafinbrennere ville jeg aldri vurdert der inne. Det hadde blitt for spennende å planlegge med at stikkflammer går greit i et så lite fortelt der veggen skrår innover over kokeapparatet. Men brennerne kan selvsagt dras inn når de brenner stabilt. Den enkle tilgangen til døra i ytterteltet gjør at jeg ofte forsøker å ha døra litt på gløtt under matlaginga. Hovedsaklig for å ikke fylle teltet (og dunspoveposen) med mer damp enn strengt nødvendig. Med så enkel tilgang til døra fra der man lager mat er dette dessuten fort gjort å regulere i takt med bygene og vindrossene. Mindre CO får man også inn i teltet på denne måten.

God nok plass til mat og annet i forteltet. Bruk av trangiakjøkken med gass går også veldig greit

Inngang fra siden gir også mulighet for å ha litt utsikt fra soveposen om man bare har seg en middagshvil eller vil følge med på fiskevak eller mulige ettermiddagsbyger fra teltet. Utsikten er begrenset til ikke alt for mange graders synsfelt men kan være akkurat det du ønsker hvis teltet er satt opp slik at du tok hensyn til utsikten.

A room with a view. Skogtjønna i Femundsmarka, 2014

Dørene åpnes med glidelåser og kan rulles opp mot taket slik som man ser på bildet over. Når det kommer til ytterteltet har jeg gjort det til en vane å rulle døra utover slik at døra danner en slags takrenne over inngangspartiet. Da slipper man kalddusjen i nakken når man klatrer inn eller ut døra og vannet drenerer ned mot fotenden i stedet.
Jeg er fortsatt ikke helt fornøyd med døra til innerteltet. Det hadde vært en stor fordel sommerstid om panelet med myggnetting ikke bare var en liten trekant helt øverst. Ved å ha hele døra som myggnett hadde man fått langt bedre utlufting både på for varme dager og på fuktige dager. Hvis ytterdøra i tillegg var åpen hadde man kunnet nyte utsikten fra soveposen selv om man beskyttet seg litt mot blodsugende insekter.

Vekta på to kilo synes jeg fortsatt er helt innafor. Nå skal det sies at light-utgaven av teltet veier noen hundre gram mindre og med lik pris ville jeg selvsagt valgt dette. Superlight veier bare halvparten og får nesten plass i ei bukselomme men vær obs på at teltet også er mindre. Max takhøyde er her helt nede i 90cm og er derfor ikke særlig interessant for mitt bruk selv om jeg kan se at den lave vekta er fristende for noen. Bruksområdet og brukerne vil fort befinne seg i en annen kategori enn der jeg føler meg hjemme.

Alt i alt har teltet tjent meg meget godt på mange eventyr de siste årene. Kun på snaufjellet langt over tregrensa der tarp er helt utelukket kjenner jeg behov for større fortelt og velger tunellteltet mitt. (Helsport Gjende 2 camp) som solo-telt.

Nå er det imidlertid sesongstart for min del om kort tid, sekken er kommet frem fra skapet og er så smått i gang med å pakkes for en eventuell tur allerede nå til uka. Jeg er da spent på om Reinsfjell 2 SL lever opp til forventningene og foretrekkes foran Ringstind 2 på fremtidige turer. I praksis vil teltdesignet være ganske likt Ringstind 2 da man også her har langsgående fortelt på omtrent samme størrelse. Men man har to av dem noe som kan gjøre det mer egnet for å faktisk være to stykker i det og det gir også mulighet for å ha ett "vått fortelt" og ett "tørt fortelt". Et selvstående design er selvsagt å foretrekke under noen forhold men ulempen blir at det tar lengre tid å stappe inn tre teltstenger i steder for bare en. Jeg har virkelig tro på dette teltet og egenskapene kommer nok til sin rett i steinrammelet i femundsmarka der pluggfester noen ganger er luksus. Men prisene det selges for er virkelig horrible vil jeg påstå. Jeg ville neppe kjøpt det om jeg ikke snublet over det til en spesielt hyggelig pris hos skittfiske.no for noe tid siden.

Min konklusjon er uansett at Ringstind 2 i all hovedsak er et aldeles utmerket solo-telt. Hvis Helsport på fremtidige utgaver hadde sørget for heldekkende myggnetting i døra til innerteltet og satte på et ekstra pluggfeste på telduken midt på "kortveggen" som standard hadde det vært enda bedre. Et annet forslag kunne vært å tilby erstatnings-innertelt med noe mindre plass i innerteltet for å frigjøre enda mer plass i ytterteltet. Under noen forhold ville jeg vurdert å heller bruke et slikt om det fantes.