Turåret 2014 er for min del over. I høyden kan det hende det blir noen korte dagsturer og kanskje en overnatting utendørs før nyttår. Så fort snøen melder sin ankomst og blir liggende er det i alle fall over. Snø, is og mørketid er egentlig ganske motbydelig synes jeg.
Tiden i denne mørke og kalde årstida bruker jeg til å tenke, planlegge og drømme om neste sesong. Den starter vel tidligst i April tenker jeg. I år gikk jo ikke isen oppe i høyden før langt ute i Mai. Blir det mye snø og mye kulde i år blir det neppe noen tidligere start på overnattingsturene i 2015.
Vinterens prosjekt blir å skrape sammen de økonomiske midlene til en packraft før sommeren melder seg. Julegaveønsker for i år er signalisert fra min side å være penger for å raskere kunne bestille packraften. Jeg sikter meg inn på en Denali Llama fra alpackaraft men har også den ørlite granne større Fjord explorer i tankene. Voksen som jeg er i alle retninger og med 125L sekk kan det kanskje komme godt med. Grønn farge blir det uansett tenker jeg. Den brune hadde passet meg best men den er visst ikke i salg lenger. Har ikke så veldig sansen for skrikende farger ute i villmarka. Selv om enkelte vil hevde det har et visst sikkerhetsaspekt med seg å velge skjærende farger så synes jeg den visuelle støyen det medfører er for tung å trives med.
I tillegg kjenner jeg et behov for å investere i satelitt-kommunikasjon. InReach SE er foreløpig favoritt. Den tillater to-veis kommunikasjon ved hjelp av "SMS" til familie, venner og bekjente via iridium-nettverket som har 100% global dekning. To-veis kommunikasjon med redningssentral på samme måte noe som kan være greit for å få forklart situasjonen bedre og dermed få avklart hastighetsgrad og type hjelpebehov man vil ha. Nyttig redskap både for nødanrop om man skulle brekke et bein der ute i villmarka og også for å be om oppdaterte værmeldinger fra sivilisasjonen. Det er fort et savn når turene strekker seg ut over 3-4 dager merker jeg. I tillegg kan man selvsagt sende korte meldinger til de kjære der hjemme for å oppdatere dem og betrygge dem med at alt står bra til.
Priser:
InReach SE: 2899,- fra
InReach. 2999,- fra
XXL
Abonnementer fås fra kr 60,- pr mnd som inkluderer 10 "hverdagslige" tekstmeldinger pr mnd. Nødanrop er selvsagt gratis. Dyrere abbonementer tilbys også for de som vil kommunisere tettere med sivilisasjonen.
Packraft: 8299,- fra packrafting.no
I tillegg kommer åre, flytevest og eventuelle reservedeler. Ikke gratis dette heller.
Kostnadene er såpass at de kjennes og grep må tas for å nå målet men jeg er overbevist om at begge deler vil tilføre friluftslivet mitt elementer jeg har savnet.
(Bildene ang innkjøp er lånt fra diverse kilder som kom opp ved google-søk)
Friluftsåret starter nok som i fjor tenker jeg; det blir fisking i Nidelva som står først på programmet. Jeg starter nok i Mars eller April en gang. Så fort sola varmer og temperaturen inviterer til å la jakka ligge i sekken er jeg i tur-modus. Men håp om fisk er begrenset før ut i Juni sies det. Enkelte hevder 17.Mai er en "magisk" dato. Fjorårets erfaring tilsier at ryktene stemmer ganske bra. Det ble kjenning på kroken men ingen på land før etter mot slutten av mai. Da begynte ryktene om fisk på land å spre seg blant de få av oss som var tidlig ute og rett etter ble elva invadert av fiskere. Da søkte jeg meg raskt til mer spennende og mindre besøkte områder etterhvert som isen trakk seg tilbake.
Våren i Nidelva er preget av iskaldt vann fra snøsmelting i fjellet som langt ut over våren renner ned i Selbusjøen. Kombiner dette med vanninntak på 40-50m dybde nede i Selbusjøen så tar det en stund før "starttemperaturen" øverst i vassdraget begynner å nå anstendige temperaturer og fisken videre nedover tiner opp. Vann er tyngst ved 4 grader celsius og det tar nok en del tid før vannet i Selbusjøen når større temperaturer såpass dypt.
Fordelen er imidlertid at man har elva mer eller mindre for seg selv helt til slutten av Mai. Man kan ha mange fine turdager i flott vær før den tid. Her illustrert med et bilde fra April 2014. Det ble mange fine dagsturer men lite liv i andre enden av snøret.
Et stykke ut i Mai begynner jeg nok å se meg om etter langhelger som inviterer til turer lengre bort fra sivilisasjonen. Brungmarka kan nok vente seg noen besøk på vårparten i 2015 også. Turene inn dit i 2014 var en riktig så fin oppladning til sommerens store eventyr.
Turrapporter kan lese her:
Brungmarka 13-15.mai og
Brungmarka 5-7. Juni
Med et passelig antall med høydemeter, passe antall kilometer i til dels tungt, bratt og myrlendt terreng og antydning av villmarksfølelse egner det seg for min del godt både som selvstendig turmål og fysisk forberedelse. I år håper jeg å få eksperimentert litt med packraft oppe i vannene der. Forhåpentligvis får jeg også utforsket de litt dypere og mindre besøkte områdene. Jeg fikk i år et tips om et vann der inne med ørret med svært så ubeskjeden størrelse. Det ble ingen tur dit i år men tipset er ikke glemt! Med packraft er det fort enklere å nå ut på dybden der storfisken står også tenker jeg.
Noen bilder fra Brungmarka i år:
Et stykke ut i Juli mens mange er godt i gang med sin sommerferie er det fortsatt ikke min tur å ta ferie. Men jeg er så heldig å få 9 sammenhengende dager fri i turnus da. Det må selvsagt utnyttes.
Foreløpig er alternativene selvsagt Brungmarka. Lokalt og lett tilgjengelig og ei god uke gir mye tid til å bli grundig kjent der inne. Alle de små vannene gir også mulighet til å la packraften få vann under kjølen.
Jeg kunne også tenke meg å bli bedre kjent ute på Fosenhalvøya. Kartet er krydret med spennende vann både over og under tregransa. Siden familien min flyttet dit for et par år siden har jeg dessverre ikke fått blitt mer kjent med villmarka der ute. Så langt er jeg er nok mer kjent med kornåkre og gåsejakt der ute. Det må jo gjøres noe med etterhvert det der med Fosen-villmarka.
Jeg har også en liten fosterbror som storkoser seg med Lars Monsen på TV. Kanskje han også kan få prøve seg på en tur da.
Til sist er jo også Femundsmarka bare noen få timer unna med bil en mulighet for den friuka. Jeg har kjent suget etter en ny tur dit siden tidlig i høst. 9 dager åpner jo for en grei tur der inne. Men dette blir væravhengig merker jeg. Det bør helst lokke med stabilt pent vær og litt vind med tanke på myggen. Kunne også tenke meg noe mer tid for å ikke kjenne på tidspress med retur. En uke ble jo litt i knappeste laget i år og turen ble avbrutt hovedsaklig grunnet en tannlegetime. Vi får se hva det blir til med den friuka i sommer. Alternativene er mange.
Men så et godt stykke ut i Juli er det min tur å ta 4 uker ferie. Her åpnes det muligheter!
Femundsmarka med packraft er en åpenbar fristelse. Dette står nok høyt på prioriteringslista - spesielt om jeg ikke får dratt dit i friuka mi tidligere på sommeren.
Flere ruter er åpenbare alternativ. Med start i Synnervika kan jeg ta meg opp langs mugga til Muggsjøan og deretter bære over til Revsjøen og følge Røa nedover. Da får jeg sett flere deler av Femundsmarka enn jeg fikk med meg i fjor.
Alternativt kan jeg som i fjor ha båt over til Haugen gård som utgangspunkt. Da kan jeg padle litt rundt og fiske på Røvollfjellet om turen starter med godt vær. Deretter krysse over Roasten med packraft og ta meg opp mot Littlsjøen før jeg bærer over til Styggsjøan og fortsetter ned Revasjøen - Rogen - Røavassdraget. Eventuelt med en avstikker opp mot little Vonsjøen og deromkring fra Storfisktjønnan eller Rogen. Kanksje kan jeg også ha bilen parkert i Synnervika og padle meg ned Mugga på hjemtur.
Mulighetene er mange og jeg vil ikke spikre planene for grundige før jeg står der. Fint er det uansett der oppe. Spesielt så fort du har kommet deg videre fra nedre del av Røa samt Roasten der det fort blir for folksomt for min smak.
Turrapport fra 2014 kan leses her:
Femundsmarka Juni 2014
Noen bilder som illustrerer dette fantastiske området:
Jeg har også lyst til å utforske Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Området er langt mindre besøkt enn de mest kjente nasjonalparkene i sør men har et voldsomt areal og enkelte vann der inne har et legendarisk fiske. Spesielt de dypere områdene rundt Hedningefjella lokker.
Vi får se hvor ivrig jeg blir på packrafting siden det ikke er noe åpenbart padleterreng der inne.
Siste del av sommerferien blir nok viet familien. Tradisjonen tro er det ikke umulig at det blir noen dagers tur med båt ute i skjærgården. I tillegg skal nok Fosen-gåsa utfordres i år også.
Gåsejakt:
Båttur:
Til høsten er planen å bryne meg på ett års videreutdanning. Med mye skole og noe jobbing kan høsten bli noe begrenset men noen dager skal nok settes av til rypejakt da også. Nordlige deler av Børgefjell lokker en del.
2015 er friluftslivets år. Ambisjonene mine for året vil være å tenne gnisten hos minst en person for denne hobbyen. Ikke toppturer, ikke DNT-hytter og organiserte opplegg. Men derimot lavterskel friluftsliv som kan nytes alene uten organisering, påmeldinger, datoer og "guider" å forholde seg til. Det enkle ukompliserte friluftslivet med fokus på frihet, naturopplevelser og villmarksfølelse som krever langt mindre ferdigheter enn mange later til å tro er det jeg brenner mest for og er det jeg vil prioritere å videreformidle til andre. Utsyrsintensivt trenger det på ingen måte å være.
Ukesturene, 2-ukersturene og "ekspedisjonene" kommer jo alltids etterhvert som man føler seg trygg på seg selv der ute om man ønsker det.
