Sesongstart 2016

Snø og is er på retur og har allerede forlatt mange områder og da er det på tide å komme seg på tur igjen. Flott denne tida av året. Lyst og fint ute og fortsatt en god sjans for at blodsugerne ikke har våknet til liv enda. Sesongstart i år ble en hyggelig og lettvint affære uten de helt store fysiske utskeielsene. Hygge og litt forsiktig testing av nytt utstyr og litt utprøving av ny proviant var målet for starten av denne sesongen.

Turen gikk denne gang til Øyangsvatnet i Agdenes kommune sammen med en kompis fra jobb og hunden hans. Avmarsj mandags morgen og retur på tirsdag. Bare en overnatting denne turen men det er nå en grei start.

Vi møttes på Shell Orkanger og kjørte sammen derfra. En snartur innom Prix i Lensvika for litt siste shopping og så var vi straks oppe ved vannet. Fiskekort fikk vi kjøpt på gamlemåten i postkasse ved badeplassen der oppe og bilene ble satt igjen ved røde kors-hytta. Derfra gikk turen til fots med pakning på ryggen. En hyttevei var grei å gå på de første få hundre meterne men så skar vi ut på langneset. Fortsatt tæle i myra de våteste stedene gjorde disse veldig greit fremkommelige. Langneset hadde ikke flust med ideelle steder å sette opp telt. Mye preg av våt myr og høye torvtuer på det neset der men etter litt leting fant vi et greit sted for teltene.

Fikk der satt opp Reinsfjell 2 SL i skauen for første gang. En hel del mer plundrete å sette opp enn mitt godt innkjørte Ringstind dette teltet her merker jeg. Med tre stenger i stedet for en tar ting en del mer tid naturlig nok. En del har selvsagt med øvelse å gjøre men det forklarer jo ikke alt. Lettvektspluggene ga ikke noe imponerende inntrykk. Disse heklekrokene tenker jeg ikke å stole på i vind og spesielt ikke i løst substrat. Det er helt sikkert. Disse erstattes med skikkelige V-plugger før neste tur. Teltet er jo også bredere og fanger mer vind enn Ringstind.
Men plassen inni var meget god for en. En mer luftig følelse over hode og bein i dette enn i Ringstind. Forteltene oppleves litt trangere enn i Ringstind men ikke mye. Og det er jo to av dem. Det er positivt og kan virkelig komme godt med i vått vær. Første teltoppsett for sesongen feires med en duggfrisk pils fra sekken.



























Rundt 20 meter rett nedenfor teltene og rett ved vannet sto rammeverket til en gapahuk. Et utmerket sted å henge på kvelden så her ble tarpen spent opp ganske kjapt. Det tok ikke lang tid før fiskestengene var montert. Området nærmest teltplassen ble fisket rundt men eneste livstegn var ett forsiktig vak og et heller beskjedent napp. Kunne nesten kjennes ut som en fisk bare svømte i snøret før den stakk sin vei.

Et helikopter drev å fløy frem og tilbake i flere timer den ettermiddagen. Tydelig engasjert i å flytte materialer til hyttebygging eller noe slikt lenger inne. Ble litt plagsomt med støyen etterhvert skal sies men på slike dager skal man egentlig ikke klage så mye på tingenes tilstand.


























Middag for dagen ble for min del en test av Adventure Foods Sate Babi. Kjenner et behov for å utvide reportoaret fra de få Real-rettene jeg faktisk liker og asiatisk er jo alltid spennende. Sate babi er Indonesiske grillspyd av svin marinert med asiatiske krydderier blant annet basert på peanøtter og chilli når man kjøper dem naturell. Her er det imidlertid en frysetørket variant beregnet som et fullverdig måltid så det følger naturlig nok med ris og annet i blandinga. Litt skuffende å se at den kun inneholdt 6% svinekjøtt. Jeg ville nok ha forventet et langt høyere kjøttinnhold - gjerne godt over 20% når en låner navnet til en rett som egentlig består av marinert, grillet kjøtt på pinne. Den gode peanøttsmaken fra sausen skinte imidlertid greit igjennom og ga det hele en absolutt godkjent smak til frysetørket mat å være. Et ørlite hint av chilli ga en fin ettersmak som inviterte til å spise mer selv om jeg kunne ønsket meg en del mer futt i krydringa. En av de første frysetørkede rettene jeg har spist som faktisk ga meg lyst til å spise opp hele porsjonen og ikke fristet meg til å slutte så fort sultfølelsen var litt dempet. OBS! I posen ligger en anti-oksideringspose som må graves ut før bruk. Den bør nemlig ikke spises! Var egentlig bare flaks at jeg leste dette før jeg helt vann i posen.

Det slo oss som veldig merkelig at ingen hadde laget en skikkelig bålplass foran gapahuken. Den så ut til å ha stått der veldig lenge og området var sjeldent rikt på godt brensel. Det formelig oste av tyri over hele halvøya vi befant oss på og nede på berget rett nedenfor lå det massevis av meget godt egnet stein til å stable opp en flott bålplass. Et lite skippertak med bæring av stein og en helikopterrunde rundt i nærområdet så hadde vi både bålgrue med antydning til reflektor og en masse ved av prima kvalitet foran oss. Tyristokkene lå jo faktisk til og med strødd rundt om i strandsonen!
En riktig trivelig kveld ble det med pils, kaffe, snop og noen sving med fiskestanga mens bålet la ei tung eim av nydelig tyri-lukt over hele området. En ypperlig start på turåret faktisk!

I elvetida ble bålet forskriftsmessig druknet i store mengder vann og det var på tide å krabbe i posen.
Nytt underlag (Exped Synmat UL 7 LW) og ny sovepose (Warmpeace Viking 600) skulle også testes ut. Etter litt akrobatikk var jeg på plass i soveposen. Romslighet som en alminnelig helsportpose vil jeg påstå. Men herrefred det var varmt! Måtte luftes litt den første tiden i alle fall. Passet jo da fint med litt lesing på Kindle'n jeg investerte i i vinter. Et aldeles utmerket alternativ til mursteinene jeg tidligere har dratt med meg. En kindle har batterikapasitet til å vare i dagesvis om ikke ukesvis. Ni leste "mursteiner" etter jeg fikk den i hus har jeg bare ladet den to ganger så dette holder for en god tur for selv den ivrigste lesehest.

En liten halvtime senere blir øyelokkene tunge som bly og posen snurpes igjen for natta. Det blir i varmeste laget ut over natta selv om temperaturen kryper godt ned mot nullpunktet. Kulda rev litt i nesen en stund på natta der men inni posen var det faktisk nesten litt for varmt. Heldigvis får en nesten si så var underlaget vesentlig dårligere på isolasjon enn downmaten min. Borte var følelsen av å ligge på varmekabler og litt kaldgufs kunne jeg nå kjenne nedenfra. Men det holder jo så absolutt til sommerbruk. I alle fall med en sovepose som rett og slett kjennes litt for varm ut til slikt bruk.

I løpet av natta sklir imidertid liggeunderlaget mitt mer og mer ned i fotenden av teltet og blir nesten litt sammenknøvlet mot innerteltet på morgenkvisten. Usikker på årsaken til dette og om jeg kanskje sov spesielt urolig den natta.. Det var jo ikke rare hellinga og jeg har ikke vært plaget av dette tidligere. Brukte også nå stoltrekket utenpå liggeunderlaget som de siste to årene så jeg kan vanskelig tenke meg at det er synderen. Jeg har foreløpig en teori om at gulvet i Reinsfjell 2 SL er glattere enn i de andre to teltene jeg har brukt de siste årene. Men jeg må nesten høste litt mer erfaringer før jeg konkluderer med noe her.

Utpå morgenen stiger imidlertid temperaturen raskt igjen og det blir veldig greit å sitte nede ved gapahuken å innta frokosten. Mye av tida bare i t-skjorta faktisk. Frokost og kaffe fortæres i bedagelig tempo før det skal fiskes litt igjen. Turkompisen forsvinner over haugen for å prøve lykken på den skjermede vika på innsiden. Jeg fisker litt mer i området nær campen men fullstendig fravær av livstegn i dypet gjør at jeg i stedet innvilger meg en liten topptur de rundt 20 høydemetrene opp til midten av neset. Fin utsikt derfra og det ser fristende ut å besøke alle øyene ute i vannet. Nå har jo også Agdenes kommune utleie av kano i dette vannet så det er absolutt en mulighet til senere turer.
Turfølget kommer etterhvert tilbake og forteller om fangst. En slapp ørret på 4-5 hekto tok på en wobbler som ble sveivet fryktelig sakte inn og ga nesten ingen motstand. Det viser seg at den også er full av mark. Synd. Virkelig synd.






























Utpå formiddagen er det å pakke sammen tarp og telt og traske tilbake til bilen.
En rolig start på dette turåret altså men det ligger an til atter en tur til femundsmarka denne sommeren. Begynner å bli tradisjon for meg det der. Avmarsjen er etter planen så fort Fæmund II begynner å gå. Flere blir vi også på denne turen etter planen. For min del fortsatt litt uklart om det blir en liten ukestur med hovedfokus på Røvolfjellet og områdene rundt eller om sommerferiegudene smiler til meg og innvilger en sømløs overgang fra studiepermisjon til ferie slik at en lengre ekspedisjon er gjennomførbar. Uansett ikke mange ukene igjen nå! Det gledes!

Med "lillebror" på tur

Etter å ha jobbet tett en stund siden forrige tur var det atter klart for å lufte fjellstøvlene litt igjen. Ei uke ferie tas ut før det verste kaoset med ferieavvikling på jobb og det er tur på programmet. Som jeg hadde satt meg fore allerede i vinter var det min lille fosterbrors tur å få oppleve friluftslivet for alvor.
Han er fra før en ivrig fisker og har tatt på land en mengde småørreter fra lokale skogsvann og lot seg i fjor begeistre stort av en viss Monsen som var på villspor. At jeg ikke eier kano enda skyldes nok økonomi mer enn guttens overtalelesesevner og iver. Men tur må det jo kunne bli, kano eller ikke.
Planlegginga startet egentlig allerede i vinter. Julegaven fra meg ble en vanntett jaktdress i juniormodell fra magasinet. Har samme type selv og den gjør jobben veldig greit.
Ut over våren konspirerte jeg med min mor og i tur og orden dukket mer nødvendig utstyr opp. Egen fiskestang og snelle fra shimano ble det også da det var nedsatt pris hos skittfiske.no. Den ble kjapt tatt i bruk.
I hemmelighet har han arvet et av mine gamle liggeunderlag og et fått et phoxx stoltrekk fra XXL som passer til underlaget. Det ble bestilt en sovepose av typen warmpeace viking 600 fra hektapåtur så han hadde skikkelig sovepose. Da gjenstod kun telt. Jeg har kun to-mannstelt i mitt reportoar og det blir fort litt magert. Dessuten må han ha mulighet til å telte litt uten meg også enten det er på tur, i hagen eller på campingplasser. Bruksområdet vil nok være noe begrenset i starten av hans turkariere og det vil ikke være aktuelt med milsluking med det første. Vekt var derfor langt mindre interessant enn pris.
Valget falt etterhvert på et Bergans Trysil 3-pers telt laget for XXL og til salgs for under to lapper.

Kvelden før min planlagte fjelltur i Fosen-fjellene spurte jeg han om han kunne tenke seg å bli med. Øynene lyste opp og han takket ja men han måtte dessverre påpeke at han manglet en del ting for å sove ute.
Gleden var stor da både telt, sovepose, liggeunderlag og mere til ble tryllet fram.

Vel hjemme fra skolen dagen etter var han i hundre. Nå skulle det bli tur. Vi hadde visst egentlig ikke tid til å spise middag men med litt overtalelse innså han at det var greit med mat i magen før vi la avgårde. Sekken var jo alt pakket.

Etter å ha blitt kjørt avgårde av min mor og satt av på en avsides vei begynte vi å gå oppover en skogsvei ved navn "Avkrokstien". En skjønner en er usentralt til med slike navn.

 Det første stykket er veldig greit å gå med fin vei. En del høydemeter klatres og det kjennes jo etterhvert i kroppen. Grått vær men stort sett oppholds avbrutt av litt yr i blant. Egentlig litt greit å slippe sola når man skal vandre. Spesielt i en del motbakker.

Etter en liten rast og plastring av begynnende gnagsår på pjokken sine bein der veien slutter bærer det ut i marka. Myrete skogsterreng i starten. Stedvis tungt å gå. En og annen bekk må forseres men det går greit også der vi går utenom de mest brukte stiene

Etter halvannen times vandring bestemmer gutten at her må det en lengre pause til. Det vaker nemlig ivrig i et skogstjønn vi vandrer forbi. Ikke meg i mot å slippe sekken av skuldrene litt. Gutten får det derfor som han vil og sluken flyr snart utover vannet.

 Etter ti minutter fisking jubles det ivrig. Det er fisk på kroken. Før jeg får jogget bort har han lempet på land turens første. En liten stekefisk på kanskje et par hundre gram. Gutten er veldig fornøyd og blir bare motvillig med på å fortsette etter å ha fisket litt til. Tiden går nemlig og vi må komme oss opp på fjellet før det blir alt for sent. Terrenget rundt her virker dessuten i overkant "myggete" og bare levelig på grunn av litt vindtrekk. En lovnad på veldig usikkert grunnlag om større fisk i det store vannet lenger opp vipper etterhvert diskusjonen i min favør.

Men gutten er sliten. Når vi har under en kilometer igjen i slak motbakke begynner det virkelig å skorte på kreftene. Det må stadig tas pauser for både ben og rygg og hele kroppen verker nå blir jeg nøye forklart ved flere anledninger.

Lovnad om solbærtoddy og Ståle's eksepsjonelle bacon-pannekaker til kveldsmat gir etter hvert nok energi til å fullføre og gutten leder an det siste stykket opp og innover flata til vannet.

Lykken er stor over å komme fram til det store vannet "Laugen" så fiskeiveren tar tak i gutten igjen. Glemt er vonde bein og verkende skuldre. Mens jeg tar meg av telt og utpakking fiskes det på bredden rett nedfor. Et nytt hyl og han lander atter en ørret. Denne gangen på rundt 400 gram. Så slapp jeg altså å lyve om at fisken var større høyere opp. Takk! Jeg tar noen kast jeg også men ingen kjenning med fisk for min del.

Innen vi får i oss den lovte solbærtoddyen og baconpannekakene med rikelig sukker på begynner det å bli sent. Vi sovner vel ikke før midnatt. Så sent har nok ikke gutten vært oppe så mange ganger før. Noe av det siste han sier før han sovner er "Dette må vi gjøre oftere Ståle". Han koser seg åpenbart til tross for gråvær og flere kilometer med sekk i beina.

Jeg våkner i 8-tida av at det romsteres ved siden av meg. Gutten er våken og full av fiskefeber. Han sier han har sovet veldig godt i natt. Det bestemmes raskt fra "lavere hold" at det skal være mer fiskekonkurranse før frokost. Han leder 2-0 og vil fortsette. Greit nok tenker jeg. Jeg er ikke noe frokostmenneske uansett. Fiskelykken er ikke med gutten i dag men jeg haler inn 2 stykker på 3-400 gram i løpet av en halvtime. Han er åpenbart fornøyd med at fisken biter i dag også selv om han ikke fikk dem selv. Den han fikk kvelden før var uansett en tanke større. 2-2 i fiskekonkurransen så langt på turen men junior leder på størrelse.,
Begge mine får friheten tilbake. Har mer enn nok mat med på turen tenker jeg. Dessuten hadde jeg overtalt meg selv til at kilosfisk skulle være vanlig her oppe og dette var ikke helt på det nivået jeg hadde håpet å bære med meg hjem.
Etter en varm frokost ser gutten brått litt nedfor og tankefull ut. Jeg spør forsiktig hva han tenker på. Jo der har hjemlengselen meldt seg. De hjemme savnes. Spesielt nevner han at min far kom hjem i går kveld etter at vi var dratt. Etter litt prating om alternativene våre bestemmer han seg for at vi bør nok avbryte å dra hjem. Sier meg enig i at det er ikke noe poeng i å være på tur om man ikke koser seg. Han virker lettet over dette og griper fiskestanga igjen. Nedpakking av leir er tydeligvis mitt ansvarsområde. Han har viktigere ting å ta seg av.

Rundt 12-tiden begynner vi å gå. Bæring av fangsten hans er åpenbart min jobb det også.
Sekken kjennes godt i dag også ser jeg men pjokken leder an. Vil gå først sier han. I lett yr tramper vi nedover avbrutt av noen korte drikkepauser og en lengre sjokoladepause på trappa av ei hytte vi passerer.

Etter å ha gått et par timer nærmer vi oss veien. Det begynner såvidt å klages på litt "vondter" her og der men det går i greit driv nedover så fort vi kommer oss på veien. Min mor hadde gått oss litt i møte og så fort han får se henne kollapser gutten. Skuldrene senkes ned til bakkenivå og her er det bare for mor å overta sekken de siste 5-600 metrene. Helst hadde han hatt lyst til å bæres selv også kan han fortelle.

 Men fornøyd med turen var han så absolutt.

For min del er det tilbake til hverdagen på jobb nå. Ferieavviklinga er startet, mange erfarne medarbeidere er borte og mange ferievikarer skal igjennom en bratt læringskurve de neste dagene.
Men om et par uker har jeg igjen fri en stund. Hver 15. uke har jeg nemlig fri etter turnus. I år var jeg heldig og friuka landet midt i feriekaoset mens jeg "offisielt" er på jobb. Den uka tenker jeg å benytte til en tur på Røvollfjellet i Femundsmarka. En liten forsmak på den noe lengre turen jeg planlegger senere i sommer. Såfremt værmeldinga samarbeider sånn noenlunde da.

Småflau tur til Brungmarka

Jeg skulle endelig i gang med årets teltsesong. Uka avspaseres etter å ha jobbet det som er av røde dager tidligere i vår og endelig var jeg klar for tur. Tursesongen starter i år som i fjor med en tur opp i Brungmarka. 4-5 dager så jeg for meg. Muligens med bruk av packraft oppe i fjellvannene på jakt etter storørreten etterhvert. Slik ble det ikke.

Turen startet nede fra parkeringsplassen på Brøttem slik som tidligere turer. En siste justering av sekken der så var det i marsj. Ble allerede da informert av forbipasserende om at Storavatnet som jeg sånn omtrent hadde sett meg ut som mål for dagen hadde besøk av en skoleklasse på lavvo-tur. En stopp på sikatjønna ble lagt inn. Både som pause og for å væte fiskestanga litt. Muligens også som dagens mål siden Storavatnet fristet litt mindre. Fisken der er heller småfallen men uansett underholdende å få på kroken. Man får nesten se. Turen blir til mens man går og alt det der.



Bakken oppover mot sikatjønna kjentes fort. Det har vært hard bruk av sofa og lenestoler gjennom vinteren kjenner jeg. Blodpumpa går hardt og det blir flere stopp oppover. Omsider er jeg oppe på platået og legger i vei over myrene innover mot Sikatjønna.
Vel fremme slår det meg plutselig at jeg har glemt noe vesentlig. Fortvilet ser jeg rundt i sekken etter kniv. Ikke å finne. Sløye fisk uten kniv blir jo litt knotete egentlig. Gå ned til bilen, kjøre hjem og hente og jogge oppover igjen? Eller bare bli her og kose seg med teltliv nå som jeg først er her. Valget falt på det siste. Etter å ha fått opp teltet finner jeg faktisk kniven. Men nå går det opp for meg at jeg ikke har med meg snella! En kopp kaffe da kanskje mens jeg legger plan B. Fyrstikker? Nei de har jeg også glemt. Redningen blir et tennstål som ligger å slenger i sekken. Den tenner greit gassapparatet. Kaffe og polarbrød med brunost på tube til middag i dag.

Ut over kvelden er det flere runder med byger som treffer Sikatjønna. Det er godt å få sitte i et lunt telt og høre regnet tromme på teltduken mens jeg leser noe god lektyre igjen. Mellom bygene ble det tid til noen runder med fotoapparatet. Marka var raus med naturopplevelser denne ellers litt selvforskyldt begredelige dagen.
Fisken vaket hyppig, en liten flokk rein ruslet forbi teltet og borte i skogen satt gammeltiuren å kjeftet.
Ei ørn tok også turen innom Sikatjønna i løpet av kvelden. Når sola gikk ned kom tåka krypende over vannet og myrene rundt. Virkelig trolsk stemning ble det etterhvert.

Etter en usedvanlig god første natt i telt våknet jeg først i 7-tida av at det var varmt i teltet. Åpnet litt på dørene for å lufte litt og lå å dormet litt i trekken fra døra frem til 9-tiden.
Et strålende vær var det blitt i løpet av natta. Kaffekok og frokost ble inntatt i solveggen på teltet og stemingen var virkelig god. Noe senere trekker det opp til litt mer vind som gjør det litt kjøligere. Det holdt ikke med T-skjorte lenger. Men hva gjør vel det? En kar kom forbi på andre siden av vika og tok en kort rast ved gapahuken så jeg før han ruslet videre. Håper han hadde husket å ta med snelle.

I 13-tida begynner jeg så smått å pakke sammen utstyret og er nede en liten time etterpå. Enig med meg selv at det her vært en fin tur på tross av noe amatørmessig pakking i forkant.
Jeg fikk fort meldt meg inn i sivilisasjonen igjen og sagt fra at jeg blir med på den planlagte helgeturen til Trollheimen. Det er bare hjem å pakke om litt og av hensyn til andre turdeltakere kjøre turklærne en runde i vaskemaskina. Og inReach'en? Den fungerte suverent også inne fra telt og hadde fortsatt 88% batteri igjen ved hjemkomst på tross av all den trykkinga og romsteringa i menyer en ukjent dippedutt fører med seg.

Ørret fra Nidelva igjen.

Igjen duket for en fisketur. Frihelg og småpent men litt variabelt vær i dag gjorde utslaget. Det måtte bli fisketur igjen. Igjen tilbake til Nidelva. En gang kjent som en av Europas klart beste ørretelver. Fortsatt tas det ørret av det grove slaget flere steder i elva selv om forholdene nok har endret seg litt over tid etter ymse reguleringer av vassdraget.

Utgangspunktet også i dag ble Tanemsbrua der jeg tok min første ørret på liten spinner da jeg var fem-seks år gammel eller noe sånt. Idag pakket jeg sekken og la i vei videre. Jeg ville lenger opp i elva og sjøsette packraften
Ser at det er gjort ting langs bredden siden jeg var der sist. Blant annet er det skoget ganske kraftig langs med stien enkelte plasser. Blir noen fine rasteplasser der når det er ryddet opp tenker jeg.

Jeg ender med å sjøsette packraften "Oppblåsbare Anna" på samme sted som sist. Det går litt fortere nå som jeg har fått inn teknikken med den pumpe-posen. Jeg stropper kjapt fast sekken der slukboks, kniv og plastpose til fangsten ligger lett tilgjengelig. En sekk i baugen er også fin å legge stanga over mens det padles. Da ligger den fort litt stødigere på spruttrekket, I nødsfall kan jeg klipse den fast i sekken også. Da drar den ingen vei selv om det blir bølger.
Jeg padler meg først et stykke opp mot strømmen for å se litt nye områder av elva før jeg lar meg drive med strømmen nedover igjen. Sluken kastes ivrig rundt meg mens jeg driver nedover. Får dekket veldig mye av elva med en slik packraft. Utrolig nyttig liten sak. På tross av søndag og relativt fint vær ser jeg ingen andre som er ute å fisker i dag. Jeg møter noen som padler kajakk men det virker ikke som det er fisking som er på programmet. Får noen spørsmål i forbifarten fra en av dem om denne merkelige farkosten jeg farter rundt i. Packrafter er nok ikke et vanlig syn på Nidelva og heller ikke så veldig mange andre steder er jeg redd.



Uten kjenning på sluken, foruten noen bunnkjenninger jeg greit kommer meg ut av takket være at jeg kan padle rundt og røske fra litt ulike retninger, driver jeg etterhvert ut i området der Nidelva vider seg kraftig ut og danner nesten en liten sjø rett overfor Tanemsbrua. Det var her fisken bet sist jeg fisket her og her skal det være noen kubber å få en gang i blant også sier de lokale fiskeskrønene. I det sola glir ned bak åsen i vest napper det brått i stanga. Det er fisk på gang! En 12 grams sølvkroken spesial i kobber og rødt med svarte og hvite øyne var tydeligvis riktig våpen i dag.
En relativt kort kamp og en ørret på 36cm og 425 gram ligger trygt om bord i båten. Håv ville på mange måter gjort det enklere å lande fisken men det er faktisk ikke noe stort problem å klare seg uten om man tar tida til hjelp og lar fisken slite seg ut. Selv med 9 fots stang går det overraskende greit. En håv i tillegg ville fort blitt enda en halvdårlig sikret gjenstand som ligger å velter rundt på spruttrekket kjenner jeg meg selv rett. Bedre å "keep it simple" da synes jeg.




Som på sekundet jeg får tatt bilde av fisken tikker det inn melding fra en kollega som inviterer på kaffe. Greit da å kvittere med bilde av fangsten og si jeg er ferdig med fiskeriene for dagen så det er bare å sette over kaffen.
Etter en kopp kaffe og litt hyggelig kaffeprat er det hjem å lage kveldsmat.
I dag ble fisken filetert og det ble fjernet både bein og skinn etter alle kunstens regel før små hardt saltede og krydrede biter av ørret fikk surre med litt sjalottløk i panna.Mot sluten av steketida ble det tilsatt noen dråper hvitvinseddik og en real dæsj rømme. Det hele serveres selvsagt med flatbrød.



Om ikke lenge legger jeg nok Nidelva litt bak meg igjen for i år og vender blikket oppover mot Brungmarka og etterhvert andre steder lenger unna. Det er noe eget å komme seg vekk fra bilveier, mobildekning og hjemmets komfort. Steder der man bare forstyrres av fiskevak, heilo og kaffevann som koker over. Snart går isen i høyden og da er det teltlivet som gjelder for meg.

Sesongstart i Nidelva

Da var omsider årets fiskekort fra Klæbu grumnneierlag lagt ut. På høy tid synes jeg. I år som i fjor ble det årskort for hele kommunen. Har nemlig planer om nye besøk til Brungmarka også. Billigere da å kjøpe samlekort enn for hvert enkelt område.
Foreløpig ligger snøfonnene tykke på Vassfjellet ser jeg. Det blir nok fortsatt en stund til det er vår oppe i høyden da. Nidelva derimot. Der er våren for full fart inn.
En rask tur langs elva ble det på onsdag. Men kjølig vær og en del regn fikk meg i bilen igjen etter en times tid. I går var planen en lengre tur. Men skyene lå lavt og tungt og det regnet kontinuerlig så dørstokken ble skyhøy. I dag derimot lysnet det opp til blå himmel og fine 12 grader. Det måtte bli en ettermiddagstur av dette. Denne gangen ble packraften også med. Planen var å fiske meg oppover elva fra land og så sjøsette "Anna" og padle med strømmen tilbake.

Oppover kjente stier fra Tanemsbrua. Mange fine fiskesteder her.

Sjøsetting i Nidelva

Turen oppover gikk i starten sakte på grunn av mange fiskestopp underveis. Ingen kjenning med fisk fra land i dag heller. Etterhvert tetner vegetasjonen til en del men det er flere fine turstier videre oppover langs elva. Jeg følger disse et stykke før jeg finner et fint sted å sette ut båten.
Herfra padles det i sakte tempo nedover. Skremmer opp en del stokkender på veien nedover. Kan ikke huske at det var fullt så mange av dem i fjor?
Et stykke nedover ser jeg to karer på vestbredden som fisker med mark. Stopper opp og tar en kort fiskeprat med dem. De hadde alt fått årets første fangster. Historier og legender om smellfeite ørreter på langt over kiloen og kanskje flere kilo deles selvsagt også før jeg padler videre.
Når jeg nærmer meg det punktet i elva der strømmen øker på noe rett før den vider seg ut og danner nærmest et lite vann rett ovenfor Tanemsbrua intensiverer jeg fisket. Her skal det stå mye fin ørret. Også en del over kiloen. Jeg padler noen runder opp mot strømmen igjen for å fiske over området grundig men ingen kjenning med storørreten her i dag. I det sola bikker under åskammen og sollyset forsvinner fra vannet får jeg etterhvert på en liten spreking av en ørret ved vestbredden. Den biter solid tak i en 12 grams sølvkroken spesial i blått et sted man vanskelig ville fått fisket over i fra land. Bredden er bratt og tjukk av trær rett ved.
Ca 300gram tung stekepanneklar ørret ble det. Litt knotete å få den opp i båten med ni-fots stang og ingen håv men det går da på et vis når ørreten først har fått rast av seg kreftene. Det var enklere enn fryktet dette med å fiske med lang stang fra packraft. Heldigvis. En kjapp "monsenkakk" i hodet og det blir slutt på sprellinga. Fangsten arkiveres under knærne nede i båten. Ved senere anledninger må det bli med en bærepose eller noe slikt for å putte fangsten i ser jeg. Fisken sklir litt for mye rundt nede i dørken på en såpass flatbunnet båt.

Jeg tar noen runder til men det er ikke flere som lokkes av sluken min i dag. Ror etterhvert inn til land. Bredden under Tanemsbrua er veldig grei å legge til land på fra packraft.

Vel hjemme ble fisken, som viste seg å være intenst rød i kjøttet, sprøstekt i panna med masse salt og pepper og momset foran TV-skjermen. Godt var det! 

Nyttår!

Da er nyttårsaften kommet over oss og tankene går mot planene for 2015 samtidig som turåret 2014 oppsummeres. Nå har jeg ikke så mye til overs for vinter. Det er den snøfrie delen av året jeg trives med og dette er definitivt lavsesong for meg. En mild dag med bare veier også her i trøndelag kjentes nesten litt vårlig ut og turlysten vibrerte litt i sjela. Men med våt snø ute i marka er det uaktuelt med noe skogstur så i stedet blir det vindusshopping på fiskeutstyr på nett, det fikles på utstyret som alt er i hus og det drømmes om mer sommerlige eventyr mens man venter spent på levering av packraft. Det kan erfaringsmessig ta litt tid i følge kilder på det store internettet men jeg føler meg trygg på å ha levert bestilling i god tid før sesongen starter.

Litt tilbakeblikk i bildeformat fra turåret 2014. Mange av de samme stedene kan nok vente seg besøk også i 2015. Dagsturer til Nidelva fra Mars/April av tenker jeg. I Mai begynner tiden for nye turer til Brungmarka å melde seg. Tidlig i sommersesongen blir det nok utforsking av nye områder ute på Fosenhalvøya også. Et gjensyn eller to med Femundsmarka blir det nok. Rondane var riktignok et usedvanlig naturskjønt område men alt for folksomt etter min smak. Det blir nok heller en tur nordover eller til padlevennlige områder.
Til høsten legger jeg fiskestanga til side og oljer hagla. Da er det først tid for gåsejakt på Fosen og etterhvert rypejakt igjen. Jeg får se hva jeg får anledning til med rypejakta men en tur til områdene rundt Børgefjell/Lomsdal-Visten virker forlokkende.

Kveldssteming under tidlig fiske i Nidelva på våren.

Endelig vår i Brungmarka. Årets første skikkelige tur.

Årets første stekefisk i Brungmarka

Kaffekos ved ei tjønn i Brungmarka under en fiskepause

Utsikt fra teltet ved Skogtjønna, femundsmarka mens morgenkaffen står på kok. Idyll!

Fiske i innoset til Sturbuddhåen, Femundsmarka

"Playa del Roasten", Femundsmarka

Gåsejakt på Fosen August/September

Årets første gås

Basecamp i Rondane. Rypejakta 2014

Teltkos med ny og knallvarm sovepose innkjøpt til høyfjellsjakta

Flott natur å vandre rundt i på leting etter rypa

Fangst ble det også i år

Rypenes rike