Småflau tur til Brungmarka

Jeg skulle endelig i gang med årets teltsesong. Uka avspaseres etter å ha jobbet det som er av røde dager tidligere i vår og endelig var jeg klar for tur. Tursesongen starter i år som i fjor med en tur opp i Brungmarka. 4-5 dager så jeg for meg. Muligens med bruk av packraft oppe i fjellvannene på jakt etter storørreten etterhvert. Slik ble det ikke.

Turen startet nede fra parkeringsplassen på Brøttem slik som tidligere turer. En siste justering av sekken der så var det i marsj. Ble allerede da informert av forbipasserende om at Storavatnet som jeg sånn omtrent hadde sett meg ut som mål for dagen hadde besøk av en skoleklasse på lavvo-tur. En stopp på sikatjønna ble lagt inn. Både som pause og for å væte fiskestanga litt. Muligens også som dagens mål siden Storavatnet fristet litt mindre. Fisken der er heller småfallen men uansett underholdende å få på kroken. Man får nesten se. Turen blir til mens man går og alt det der.



Bakken oppover mot sikatjønna kjentes fort. Det har vært hard bruk av sofa og lenestoler gjennom vinteren kjenner jeg. Blodpumpa går hardt og det blir flere stopp oppover. Omsider er jeg oppe på platået og legger i vei over myrene innover mot Sikatjønna.
Vel fremme slår det meg plutselig at jeg har glemt noe vesentlig. Fortvilet ser jeg rundt i sekken etter kniv. Ikke å finne. Sløye fisk uten kniv blir jo litt knotete egentlig. Gå ned til bilen, kjøre hjem og hente og jogge oppover igjen? Eller bare bli her og kose seg med teltliv nå som jeg først er her. Valget falt på det siste. Etter å ha fått opp teltet finner jeg faktisk kniven. Men nå går det opp for meg at jeg ikke har med meg snella! En kopp kaffe da kanskje mens jeg legger plan B. Fyrstikker? Nei de har jeg også glemt. Redningen blir et tennstål som ligger å slenger i sekken. Den tenner greit gassapparatet. Kaffe og polarbrød med brunost på tube til middag i dag.

Ut over kvelden er det flere runder med byger som treffer Sikatjønna. Det er godt å få sitte i et lunt telt og høre regnet tromme på teltduken mens jeg leser noe god lektyre igjen. Mellom bygene ble det tid til noen runder med fotoapparatet. Marka var raus med naturopplevelser denne ellers litt selvforskyldt begredelige dagen.
Fisken vaket hyppig, en liten flokk rein ruslet forbi teltet og borte i skogen satt gammeltiuren å kjeftet.
Ei ørn tok også turen innom Sikatjønna i løpet av kvelden. Når sola gikk ned kom tåka krypende over vannet og myrene rundt. Virkelig trolsk stemning ble det etterhvert.

Etter en usedvanlig god første natt i telt våknet jeg først i 7-tida av at det var varmt i teltet. Åpnet litt på dørene for å lufte litt og lå å dormet litt i trekken fra døra frem til 9-tiden.
Et strålende vær var det blitt i løpet av natta. Kaffekok og frokost ble inntatt i solveggen på teltet og stemingen var virkelig god. Noe senere trekker det opp til litt mer vind som gjør det litt kjøligere. Det holdt ikke med T-skjorte lenger. Men hva gjør vel det? En kar kom forbi på andre siden av vika og tok en kort rast ved gapahuken så jeg før han ruslet videre. Håper han hadde husket å ta med snelle.

I 13-tida begynner jeg så smått å pakke sammen utstyret og er nede en liten time etterpå. Enig med meg selv at det her vært en fin tur på tross av noe amatørmessig pakking i forkant.
Jeg fikk fort meldt meg inn i sivilisasjonen igjen og sagt fra at jeg blir med på den planlagte helgeturen til Trollheimen. Det er bare hjem å pakke om litt og av hensyn til andre turdeltakere kjøre turklærne en runde i vaskemaskina. Og inReach'en? Den fungerte suverent også inne fra telt og hadde fortsatt 88% batteri igjen ved hjemkomst på tross av all den trykkinga og romsteringa i menyer en ukjent dippedutt fører med seg.