Trollheimen i Mai 2015

Etter turen opp i Brungmarka som ble rundet av langt tidligere enn tenkt hadde jeg en utmerket "Plan B" for helga. En gjeng kollegaer hadde nemlig planlagt en fellestur opp til Trollheimen. Jeg var litt tilbakeholden med tanke på høyden såpass tidlig i Mai. En viss fare for råtten snø og vann med usikker is er det jo på den tiden av året såpass høyt til fjells. En del telefoner var blitt tatt og mye tydet på at det var farbart og isfritt vann der oppe allerede så jeg bestemte meg for å slenge meg med på turen. Toppturer interesserer meg lite men det var også flere som heller ville vie tiden til fisking og hyggelig ville det nok uansett bli på kveldstid. Fiskekort ble kjøpt på inatur og sekken kjapt pakket om til ny tur.



Turen startet fra Trondheim i ett-tida i slåregn. Det regnet konstant hele veien sørover E6 og fra oppdal og innover fjellene. Vel fremme rundt halv fire falt de siste dråpene mens jeg pakket ut av bilen. Jeg startet turen fra Bårdsgarden. Så nemlig på kartet at det gikk en vei opp derfra på skrått opp terrenget. Fikk melding om at Espen og samboeren som kom frem nesten samtidig prøvde seg opp fra stien en kilometer lenger inn. Stien og veien møtes 150 høydemeter lenger opp.
Veien opp var snøfri, tørr og fin å gå på om enn i bratteste laget for en sofakropp med tung sekk.



Været fortsatte imidlertid å bedre seg og snart skinte sola. Oppover gikk det nå og et lite stykket over krysset fant jeg et fint sted under ei furu for en "snus & brus-pause". Hadde ikke sittet der mange minuttene før jeg hørte stemmer nede i stien og der kom de to andre ruslende. Vi gikk samlet derfra i glitrende solskinn og en utsikt som bedret seg mer og mer for hvert minutt.










Oppe på platået var det blitt riktig så fint. Stien hadde imidlertid en del snø i seg enda så det gikk med litt tid til å finne ei alternativ rute som unngikk de verste snøfonnene. Artig å se opptil flere rypepar som tydelig drev på med naturens gang der de satt parvis i krattene. Det kan love godt for høstjakta der oppe om kyllingene berger over de første kritiske ukene. I nedoverbakken nedover nordhellingen mot Gjevilvatnet tetnet det til med snø. Ganske tungt å gå til beins spesielt de partiene der snøen var råtten og dyp men fremover gikk det nå sakte men sikkert.




















Omsider kom vi slitne og fornøyde frem til Vassendsetra (DNT/TT) som var mål for turen. Nesten som ventet var det ingen mennesker der. Vi hadde ikke sett spor i snøen og dette er litt midt mellom ski- og fottursesong der oppe. Siste besøk var et par uker tidligere så vi i hytteboka.
Vi stekte kjapt opp noe pølse og kokte kaffe på medbragt gassbrenner i sola ute. En gjøk kom brått flyvende å satte seg på en gjerdestolpe rett ved meg og ga sitt karakteristiske "koko" før den la merke til meg og beinflydde avgårde igjen. Når sola trakk ned bak Hyttdalskamben i Vest ble det fort kjølig der ute. Det var bare å trekke innendørs å få fyr i ovnen.
De fire siste kom noen timer senere. Slitne men fornøyde etter å ha tatt seg inn i et bra tempo.
Kvelden gikk med til fredagstaco.






Lørdag skulle to stykker prøve seg på den 1627m høye Gjevillvasskamben og hadde tatt med seg ski til det formålet. To andre skulle prøve seg til fots opp til Okla. Jeg hadde med meg packraften og ville prøve fisket litt utpå Gjevillvatnet mens Espen skulle prøve seg litt fra land. Hans samboer hadde mer sett for seg å slappe av og kose seg på hytta og gjorde da selvfølgelig dette.
Gjevillvatnet skal inneholde en del Røye av sparsom størrelse og regelemessig tas det noen reale kubber av ørret-sorten der ute. 11,7 kilo er det største jeg har hørt. Det kunne jo bli riktig så festlig om en slik lot seg friste av krimskramset vårt.
Vi ruslet ned til Gjevillvatnet og ser at vannet ikke bare er nedtappet. Det er veldig nedtappet. Fra kaia der turistbåten Trollheimen II legger til er det flere hundre meter å gå i gjørma ned til vannet.
Jeg leser at TrønderEnergi har fått dispensasjon for å tappe ned vannet så drastisk for å utføre "sikringsarbeider", hva nå enn dette innebærer. Litt merkelig i og med at det samme ser ut til å ha skjedd året i forveien. Båten Trollheimen II går en usikker fremtid i møte siden stiftelsen som driver den har sett seg lei av å ha denne løpende utgiften stående på land. Forståelig nok. At det skulle koste 100 kroner dagen å fukte sluken et vann som krever at man vasser til knes i leire/gjørme føltes heller ikke bra. Riktig nok åpner fiskekortet opp for fiske også i andre vann men Gjevillvatnet var det eneste jeg skulle besøke på denne turen så der betalte jeg fot katta i sekken vil jeg si. Det snakkes mye om miljø i disse dager men det som TrønderEnergi bedriver oppe på Gjevillvatnet om dagen vil jeg kalle miljøkriminalitet av simpleste sort. Med all respekt for bygdeallmenningen jeg antar har sine meninger om dette vil jeg dessverre hevde at det er ganske frekt å kreve 100 kroner dagen for å tillate fiske i dette katastrofeområdet.










Jeg kom meg etterhvert ut i båten og padlet litt opp mot vinden. Utrivelige forhold eller ei så hadde jeg betalt dyrt for denne muligheten. Sterk vind denne dagen så jeg blåste fort inn mot land igjen. Hadde såvidt kjenning med et eller annet levende der nede men ingen fast fisk før jeg ga opp. Espen ga seg etter en time eller to med snubling i gjørma han også og fikk seg en prøvetur i ut i packraften.
Vel tilbake på hytta ble klær hengt til tørk, kaffe kokt og ved lagt i ovnen. De på topptur kom nok til å slite i dag. At skyene hadde lagt seg ned rundt toppene gjorde neppe forholdene enklere. Vi hadde avtalt felles middag i 19-tiden. Espen og hans bedre halvdel hadde tatt med seg ytrefilet av hjort som ble langtidsstekt i ovnen. Like før klokka 19 kom det to utslitte kropper til fots som kunne fortelle om en heller strabasiøs tur med snø som de på det verste gikk igjennom helt opp til armhulene. Gjennomvåte og grundig slitne var de begge to. Men de hadde nådd toppen tross alt. Ingen utsikt grunnet "whiteout" med skyer, snøvær og vind dog.
I det soppen havnet i stekepanna kom de to karene på ski tilbake også. Slitne de også men med perfekt timing. En virkelig utsøkt middag ble det. Takk til Espen og samboer for et aldeles utsøkt måltid.
Kvelden gikk med til å prøve å drikke opp det medbragte av vin, øl og brennevin og spise opp diverse godis som var båret opp over noen runder geni på stuebordet. Virkelig god stemning ble det etterhvert og "DNT-regelen" om nattero fra klokken 23 ble grundig oversett. Hysj, ikke si det til noen!



Det ble en sen start på søndagen. Førstemann hadde kroet seg ut av køya allerede i ti-tiden mens vi andre kom ruslende inn på stua til dekket bord og baconlukt rundt halv tolv. Takk til Geir som tok på seg frokosten denne dagen. Der skulle det spises en solid frokost før nedturen. Gode og mette kom man i gang med utvask og pakking. En kjapp photoshoot med gruppebilde måtte også til.



De fire sist ankomne fjellgeitene satte i marsj først men jeg, Espen og hans samboer hadde en mer bedagelig start på dagen og startet vel en halvtime/tre kvarter senere. Returen var om enn ikke lettere i alle fall mer effektiv. Brukte vel nesten halve tiden på returen. Det var skyet men stort sett oppholds på veien over igjen. Greit å slippe solskinnet også. Blir fort litt kjøligere å gå da. Ved krysset der vi møttes på vei opp tok vi en kort pause før vi skiltes den siste bratte nedstigningen til hver våre biler. Jeg brukte knapt et kvarter på veien ned. Det kjentes godt i lårene å ha bremset i høy hastighet et par hundre høydemeter ned traktorveien men i bilen lå det ei flaske brus å ventet. Fri for snus var jeg også. Sola tittet såvidt frem i det jeg kjørte avgårde hjemover. Tilbake til hverdagen. Det skal jobbes en god del de neste par ukene og det blir lite fri før jeg tar ut "femte ferieuke" før selve hovedferien avvikles i to puljer på jobb. Et par uker til nå så blir det nye eventyr og nye fjellvann å besøke.