Sesongstart 2016

Snø og is er på retur og har allerede forlatt mange områder og da er det på tide å komme seg på tur igjen. Flott denne tida av året. Lyst og fint ute og fortsatt en god sjans for at blodsugerne ikke har våknet til liv enda. Sesongstart i år ble en hyggelig og lettvint affære uten de helt store fysiske utskeielsene. Hygge og litt forsiktig testing av nytt utstyr og litt utprøving av ny proviant var målet for starten av denne sesongen.

Turen gikk denne gang til Øyangsvatnet i Agdenes kommune sammen med en kompis fra jobb og hunden hans. Avmarsj mandags morgen og retur på tirsdag. Bare en overnatting denne turen men det er nå en grei start.

Vi møttes på Shell Orkanger og kjørte sammen derfra. En snartur innom Prix i Lensvika for litt siste shopping og så var vi straks oppe ved vannet. Fiskekort fikk vi kjøpt på gamlemåten i postkasse ved badeplassen der oppe og bilene ble satt igjen ved røde kors-hytta. Derfra gikk turen til fots med pakning på ryggen. En hyttevei var grei å gå på de første få hundre meterne men så skar vi ut på langneset. Fortsatt tæle i myra de våteste stedene gjorde disse veldig greit fremkommelige. Langneset hadde ikke flust med ideelle steder å sette opp telt. Mye preg av våt myr og høye torvtuer på det neset der men etter litt leting fant vi et greit sted for teltene.

Fikk der satt opp Reinsfjell 2 SL i skauen for første gang. En hel del mer plundrete å sette opp enn mitt godt innkjørte Ringstind dette teltet her merker jeg. Med tre stenger i stedet for en tar ting en del mer tid naturlig nok. En del har selvsagt med øvelse å gjøre men det forklarer jo ikke alt. Lettvektspluggene ga ikke noe imponerende inntrykk. Disse heklekrokene tenker jeg ikke å stole på i vind og spesielt ikke i løst substrat. Det er helt sikkert. Disse erstattes med skikkelige V-plugger før neste tur. Teltet er jo også bredere og fanger mer vind enn Ringstind.
Men plassen inni var meget god for en. En mer luftig følelse over hode og bein i dette enn i Ringstind. Forteltene oppleves litt trangere enn i Ringstind men ikke mye. Og det er jo to av dem. Det er positivt og kan virkelig komme godt med i vått vær. Første teltoppsett for sesongen feires med en duggfrisk pils fra sekken.



























Rundt 20 meter rett nedenfor teltene og rett ved vannet sto rammeverket til en gapahuk. Et utmerket sted å henge på kvelden så her ble tarpen spent opp ganske kjapt. Det tok ikke lang tid før fiskestengene var montert. Området nærmest teltplassen ble fisket rundt men eneste livstegn var ett forsiktig vak og et heller beskjedent napp. Kunne nesten kjennes ut som en fisk bare svømte i snøret før den stakk sin vei.

Et helikopter drev å fløy frem og tilbake i flere timer den ettermiddagen. Tydelig engasjert i å flytte materialer til hyttebygging eller noe slikt lenger inne. Ble litt plagsomt med støyen etterhvert skal sies men på slike dager skal man egentlig ikke klage så mye på tingenes tilstand.


























Middag for dagen ble for min del en test av Adventure Foods Sate Babi. Kjenner et behov for å utvide reportoaret fra de få Real-rettene jeg faktisk liker og asiatisk er jo alltid spennende. Sate babi er Indonesiske grillspyd av svin marinert med asiatiske krydderier blant annet basert på peanøtter og chilli når man kjøper dem naturell. Her er det imidlertid en frysetørket variant beregnet som et fullverdig måltid så det følger naturlig nok med ris og annet i blandinga. Litt skuffende å se at den kun inneholdt 6% svinekjøtt. Jeg ville nok ha forventet et langt høyere kjøttinnhold - gjerne godt over 20% når en låner navnet til en rett som egentlig består av marinert, grillet kjøtt på pinne. Den gode peanøttsmaken fra sausen skinte imidlertid greit igjennom og ga det hele en absolutt godkjent smak til frysetørket mat å være. Et ørlite hint av chilli ga en fin ettersmak som inviterte til å spise mer selv om jeg kunne ønsket meg en del mer futt i krydringa. En av de første frysetørkede rettene jeg har spist som faktisk ga meg lyst til å spise opp hele porsjonen og ikke fristet meg til å slutte så fort sultfølelsen var litt dempet. OBS! I posen ligger en anti-oksideringspose som må graves ut før bruk. Den bør nemlig ikke spises! Var egentlig bare flaks at jeg leste dette før jeg helt vann i posen.

Det slo oss som veldig merkelig at ingen hadde laget en skikkelig bålplass foran gapahuken. Den så ut til å ha stått der veldig lenge og området var sjeldent rikt på godt brensel. Det formelig oste av tyri over hele halvøya vi befant oss på og nede på berget rett nedenfor lå det massevis av meget godt egnet stein til å stable opp en flott bålplass. Et lite skippertak med bæring av stein og en helikopterrunde rundt i nærområdet så hadde vi både bålgrue med antydning til reflektor og en masse ved av prima kvalitet foran oss. Tyristokkene lå jo faktisk til og med strødd rundt om i strandsonen!
En riktig trivelig kveld ble det med pils, kaffe, snop og noen sving med fiskestanga mens bålet la ei tung eim av nydelig tyri-lukt over hele området. En ypperlig start på turåret faktisk!

I elvetida ble bålet forskriftsmessig druknet i store mengder vann og det var på tide å krabbe i posen.
Nytt underlag (Exped Synmat UL 7 LW) og ny sovepose (Warmpeace Viking 600) skulle også testes ut. Etter litt akrobatikk var jeg på plass i soveposen. Romslighet som en alminnelig helsportpose vil jeg påstå. Men herrefred det var varmt! Måtte luftes litt den første tiden i alle fall. Passet jo da fint med litt lesing på Kindle'n jeg investerte i i vinter. Et aldeles utmerket alternativ til mursteinene jeg tidligere har dratt med meg. En kindle har batterikapasitet til å vare i dagesvis om ikke ukesvis. Ni leste "mursteiner" etter jeg fikk den i hus har jeg bare ladet den to ganger så dette holder for en god tur for selv den ivrigste lesehest.

En liten halvtime senere blir øyelokkene tunge som bly og posen snurpes igjen for natta. Det blir i varmeste laget ut over natta selv om temperaturen kryper godt ned mot nullpunktet. Kulda rev litt i nesen en stund på natta der men inni posen var det faktisk nesten litt for varmt. Heldigvis får en nesten si så var underlaget vesentlig dårligere på isolasjon enn downmaten min. Borte var følelsen av å ligge på varmekabler og litt kaldgufs kunne jeg nå kjenne nedenfra. Men det holder jo så absolutt til sommerbruk. I alle fall med en sovepose som rett og slett kjennes litt for varm ut til slikt bruk.

I løpet av natta sklir imidertid liggeunderlaget mitt mer og mer ned i fotenden av teltet og blir nesten litt sammenknøvlet mot innerteltet på morgenkvisten. Usikker på årsaken til dette og om jeg kanskje sov spesielt urolig den natta.. Det var jo ikke rare hellinga og jeg har ikke vært plaget av dette tidligere. Brukte også nå stoltrekket utenpå liggeunderlaget som de siste to årene så jeg kan vanskelig tenke meg at det er synderen. Jeg har foreløpig en teori om at gulvet i Reinsfjell 2 SL er glattere enn i de andre to teltene jeg har brukt de siste årene. Men jeg må nesten høste litt mer erfaringer før jeg konkluderer med noe her.

Utpå morgenen stiger imidlertid temperaturen raskt igjen og det blir veldig greit å sitte nede ved gapahuken å innta frokosten. Mye av tida bare i t-skjorta faktisk. Frokost og kaffe fortæres i bedagelig tempo før det skal fiskes litt igjen. Turkompisen forsvinner over haugen for å prøve lykken på den skjermede vika på innsiden. Jeg fisker litt mer i området nær campen men fullstendig fravær av livstegn i dypet gjør at jeg i stedet innvilger meg en liten topptur de rundt 20 høydemetrene opp til midten av neset. Fin utsikt derfra og det ser fristende ut å besøke alle øyene ute i vannet. Nå har jo også Agdenes kommune utleie av kano i dette vannet så det er absolutt en mulighet til senere turer.
Turfølget kommer etterhvert tilbake og forteller om fangst. En slapp ørret på 4-5 hekto tok på en wobbler som ble sveivet fryktelig sakte inn og ga nesten ingen motstand. Det viser seg at den også er full av mark. Synd. Virkelig synd.






























Utpå formiddagen er det å pakke sammen tarp og telt og traske tilbake til bilen.
En rolig start på dette turåret altså men det ligger an til atter en tur til femundsmarka denne sommeren. Begynner å bli tradisjon for meg det der. Avmarsjen er etter planen så fort Fæmund II begynner å gå. Flere blir vi også på denne turen etter planen. For min del fortsatt litt uklart om det blir en liten ukestur med hovedfokus på Røvolfjellet og områdene rundt eller om sommerferiegudene smiler til meg og innvilger en sømløs overgang fra studiepermisjon til ferie slik at en lengre ekspedisjon er gjennomførbar. Uansett ikke mange ukene igjen nå! Det gledes!

Brungmarka 13-15.Mai

Jeg hadde lenge ventet på denne friuka der jeg kunne legge ut på en skikkelig tur uten å føle på noe tidspress om å reise hjem. Målet for turen var Brungmarka. Også omtalt som "Trondheims nære villmark" selv om den riktignok ligger i nabokommunen Klæbu. Området virker interessant på kartet med en del urørt villmark og mange spennende fiskevann mellom noen spredte hytter og gamle sætrer, En og annen skogsvei og tydelig sti går det også gjennom området. Jeg hadde to mål for turen. Først og fremst ville det vært gøy å få noe ørret, fersk innlandsfisker som jeg er. For det andre var det et poeng for meg å få prøvd ut en del utstyr både for fiske og generelt friluftsliv jeg har anskaffet i anledning sommerens planlagte tur til Femundsmarka. Greit å se til at ting fungerer før man står der og ser planene for sommerferien gå i grus.
En venn av meg hadde vært på dagstur der oppe et par uker i forveien og kunne melde om ganske mye is på vannene enda så jeg var litt usikker på mulighetene for fiske men det fikk nå stå sin prøve. Han sa noe om mye dyreliv også og jeg så frem til det. Kanskje et aktuelt område for rypejakta til høsten?
Litt utpå tirsdagen etter å ha gjort unna de siste innkjøpene sto jeg ved parkeringa på Brøttem i knallfint turvær og hev sekken på ryggen.

Ca. 2/3 full reconpack på 125L. Greit med stor og fleksibel sekk om man klarer å unngå å pakke den full bare for å pakke den full. Klarer du ikke besinne deg: Kjøp mindre sekk!

Det er flere veier inn i marka. Man kan følge skogsvei helt opp noe som er greit om man har nøkkel til bommen eller disponerer sykkel/motorsykkel men det blir en relativt lang omvei om man går til fots. Jeg valgte derfor å klemme unna de obligatoriske høydemetrene først som sist og gikk stien som går strake veien rett opp åssidene. Veien opp bydde på bratt stigning men den var rene motorveien å gå på. Tydelig mye brukt denne her. Halvveis oppe møtte jeg to hyggelige karer som var på vei ned. De kunne fortelle at i alle fall Sikatjønna var helt isfri. Gode og motiverende nyheter i de tyngste bakkene altså! Først etter at de spentstigste høydekurvene på kartet var unnagjort gikk veien over til å bli en sti. Denne ble ganske raskt en relativt diffus sti over myrene mot Sikatjønna.
Jeg fisket en time eller to i Sikatjønna som ganske riktig ikke hadde antydning av is på seg men det var heller ikke noe tegn til liv der. Et fint turmål uansett. Det er tilrettelagt med noen veldig enkle gapahuker med sitteplasser og bålplasser rundt vannet der.
Det begynte å bli litt utpå ettermiddagen så jeg pakket sammen og fortsatte mot Storavatnet via Turtjønna. I følge et lokalt produsert turkart jeg hadde fått donert før turen skulle det her være en sti videre men den så jeg fint lite til. Det ble å gå på kompasskurs i stedet. Greit nok men litt knotete i disse myrene som ikke akkurat inviterer til snorrett marsjretning. Med tung sekk tærte de våteste områdene godt på kreftene også.
Turtjønna viste seg å være halvveis dekket av is enda. Tenkte at det lover ikke spesielt bra for vannene i de dypere fjellområdene av Brungmarka jeg hadde tenkt å prøve meg på. Avlyser mer eller mindre planene om å trekke innover mot de høyereliggende vannene Kjærringtjønna og Tangvollvatnet som var et mulig mål for dag 2 eller 3.
Prøvde meg med et par kast i de isfrie delene av Turtjønna mest for syns skyld før jeg gikk videre. Ikke livstegn foruten en del ender som fløy litt rundt og irriterte seg over den der skapningen som gikk langs bredden og viftet med en 9 fots kvist.

Fra Turtjønna er det bare å følge en enkel og tydelig sti ned en bakke så er man fremme ved Storavatnet som var målet for dagen. Hadde sett meg ut et område på østsiden som kunne virke greit å campe i. Litt ly for nordavindstrekken også der.
Jeg så til min bekymring at det også lå et stort isflak å drev på dette vannet. Riktignok dekket det godt under 1/4 av vannet så utviklinga gikk tydelig i riktig retning.
Jeg fikk raskt etablert camp der i enden av vannet før jeg lot fiskestanga jobbe litt igjen. Ikke tegn til liv her heller men nå fisket jeg riktig nok like ved et stort isflak. Kom da på at jeg glemte å skaffe mark før jeg dro. Sløvt av meg men ikke noe å gjøre med da. Det fikk holde med å denge sluker i vannet på denne turen.

Helsport Gjende 2 camp

Storavatnet

Kvelden kom raskt sigende, magen romlet etter påfyll og etter en lang dag med uvant mye eksersis for sofa-vante lårmuskler så lokket teltet ivrig på meg. Varm mat, hvile og planlegging av neste dag sto på dagsorden. Real turmat er enkel og grei føde når man er sliten i kroppen vet jeg.
Etter en vurdering av isforholdene jeg så langt hadde sett slo jeg fra meg turen vider innover mot høyereliggende vann. Jeg fikk bruke dagen etter til å utforske de mer nærliggende vannene som ligger innen 2-3km fra Storavatnet. Festlig mange vann i kort avstand fra hverandre i dette området!
Det var meldt nattefrost og et par minus denne natta og jeg var litt spent på om dunsoveposen med T-limit 0 grader ville duge. Meget godt hjulpet av en Exped downmat 9 som underlag var jeg varm og god hele natta. Og det skulle jo bare mangle at man er godt isolert med 9 cm oppblåsbar dun under baken! Det ble faktisk nesten litt i varmeste laget utpå morgenkvisten! Jeg kjente veldig stor forskjell fra bamseunderlaget når det kommer til både isolasjon og liggekomfort. Egentlig ganske genial den der matta. Med stoltrekk og alt kommer hele sulamitten fort opp i et par kg men velværet med å sitte i en "lenestol" i teltet mens man studerer kart og drikker kaffe er uovertruffen! Bamseunderlaget ble ikke savnet i det hele tatt på tross av at det har vesentlig lavere vekt. Et bamse extreme veier jo i motstning til "lenestolen" inn på knappe 600 gram på kjøkkenvekta. En kan ha med mange ekstra sjokoladeplater for det mellomlegget der... Mange vanskelige valg fremover ser jeg. Det får bli en avveining opp mot lengden på turen og derav behov for mer/mindre medbragt mat. Det aner meg at det uansett blir med til femundsmarka i sommer. Hardt fjell og småstein er vondt å ligge på vet jeg.
Jeg sov veldig godt den natta. Bare avbrutt av de sedvanlige 2-3 korte oppvåkningene jeg alltid har første natta ute i telt. Det er noe med vanen.

Sto opp i 9-tiden på onsdag. Kokte meg litt kaffe og spiste litt tørrmat til frokost før jeg pakket "fiskeveska"; en ultra-sil daypack fra Sea to Summit på "hele" 68 gram som i nedpakket/komprimert tilstand passer på ei nøkkelknippe.
http://www.seatosummit.com/products/display/86
Ikke akkurat den mest solide sekken men som dagstursekk/fiskeveske duger den i massevis. Genialt vekt- og plassbesparende er den også sett opp mot mer tradisjonelle fiskevesker og fiskevester.
Jeg la i vei mot den nærliggende "Værtjønna" i 10-tiden og fisket der frem til rundt 13-tiden uten fangst eller noe livstegn i andre enden av snøret. Et fint vann dette her med usedvanlig mye fin tørr furu liggende rundt. Her skulle det være muligheter for et kaffebål ved en senere anledning.  Som bildet viser er det ganske myrlendt rundt vannet så høye fjellstøvler er absolutt å foretrekke.
Jeg gikk derfra opp til Dånnøyvannet men konstaterte at det var islagt unntatt akkurat ved innoset fra Grønlia. Tok noen kast for syns skyld der men ga raskt opp og gikk videre. Og jeg konstaterte kort tid etterpå at Daltjønna var totalt islagt.

Værtjønna

Innoset ved Dånnøyvannet

Det var åpenbart ikke noe å hente i Daltjønna så jeg tok en rask matbit før jeg gikk opp til Østringen.
Og hvilket vann dette var! Helt isfritt og langs nordsiden er det rimelig flatt og stødig terreng med lite vegetasjon. Et utmerket turmål også uten stang. Muligheter for å sette seg opp en brukbar camp er det utvilsomt her. Og her var det fisk å se også! Ved to anledninger den lille timen jeg hadde ved vannet hadde jeg ørret helt inne ved land som fulgte sluken innover. Men ingen bet på. Gøy uansett for en fisker-fersking som meg å se at krimskramset mitt frister. Jeg prøvde flere sluker men den som klart vakte mest interesse hos fisken var en 12grams lillauren i svart og neongul med blank bakside. Begge ørretene som fulgte sluken inn til land hang seg på denne.

Det ble ingen fangst før timene gikk mot ny kveld og magen mente det var på tide med noe varmt påfyll igjen.
På returen la jeg veien om det nærliggende Sandåvannet. Jeg prøvde noen kast langs sørsiden her men det endte bare i frustrasjon over fangst av store mengder siv på hvert eneste kast. Jeg ga fort opp dette vannet og passerte Olavannet på noe avstand. Det så isfritt ut men jeg tok meg ikke tid til omveien ned dit. Andre behov fikk fortrinn. Jeg tok meg derimot tid til en liten avstikker oppom toppen 100m øst for Eidstusvevollen, ei gammel sæter, der det akkurat var dekning nok på telefonen til å få slengt avgårde en "alt-ok"-sms om man sto på riktig tue og gjorde de korrekte mobilvennlige yoga-øvelsene.

Vel nede i teltet igjen var det tid for mat. Hadde ikke lyst på real i kveld så jeg bestemte meg for å ta frem herremåltidet; Bacon og pannekakerøre. Det nyinnkjøpte Trangia 27-1 (liten versjon) der jeg har byttet ut rødspritbrenneren til fordel for gassbrenner infridde virkelig. Jeg har også byttet ut alu-stekepanna som fulgte med med ei panne med tefloncoating. Meningsløst å steke mat på tynn aluminium uten teflon!
Jeg ble raskt veldig glad i dette stormkjøkkenet! Akkurat passe stort for en velvoksen man og akk så lettvint å lage mat på. Var inne på tanken om å heller gå for noe lettere når jeg skulle kjøpte gassbrenner men angrer ikke i ettertid på valget. Så veldig mange gram hadde jeg uansett ikke spart og stormkjøkkenet gjør jobben på alle måter. Støtt og stødig står det også og etter kveldsmaten utgjør overdelen med en kjele ned i en utmerket holder for telys. Såpass stødig og skjermet blir lysene at jeg ikke har noen bekymringer med å ta dem med inn i innerteltet.

Herlig sak! Gir også god varme i teltet om man bare fyrer for varmens skyld. Som man ser er det også en forvarmingsbøyle over gassblussen som i teorien skal gjøre at man kan snu gassboksen opp/ned og sende flytende gass ned til brenneren. Bra konsept i teorien for de halvkalde dagene når gass fungerer begynner å fungere dårlig.
Men etter test ute i friluft med gassboksen opp/ned og påfølgende sporadiske 30cm stikkflammer gidder jeg ikke å gjøre dette inne i et lettantennelig telt. Med gassboksen snudd "riktig" vei har jeg derimot få bekymringer.

Bacon og en klatt smør i Teflonpanna og en ferdigpose pannekakerøre mikset ut i vann i gryta.

Etter en semi-vellykket vending av den ekstra tjukke pannekaka hører det med litt sukker på toppen. Spises rett fra panna med god appetitt. Fantastisk turmat!

Over en aldri så liten Whisky og en snickers til dessert var det lett å legge slagplan for dag 3.

Laphroaig Quarter Cask med isbit lokalt produsert av Storavatnet. Servert i snyltekopp med hint av kaffe, kakao, tomatsuppe og is-te med ferskensmak. Nydelig! 

Jeg syntes å huske at værmeldinga hadde snakket om væromslag fra lettskyet og en lett nordavindstrekk til mer vestvendt og mildt vær sånn ca torsdag og det hørtes jo bra ut med tanke på fiskinga. Detaljene i det og eventuelle endringer var det ikke mulig å oppdrive i mangel på mobildekning men man får gjøre det beste ut av den informasjonen man har. Etter en dag med funn av flere islagte vann syntes det enda litt mer meningsløst å trekke lenger opp i høyden. Jeg fikk begrense meg til disse noe lavereliggende områdene.
Planen for dag 3 gikk derfor i grove trekk ut på å teppebombe Østringen med alt jeg hadde av krimskrams i slukboksen fra morgen til kveld. Det hadde virkelig gjort seg med noe ørret i stekepanna neste kveld. Sjalottløk og rømme lå jo klart i sekken. Det samme gjorde også boil-in-bag ris og en liten skvett soyasaus.

I 9-tiden våknet jeg igjen etter en ytterst behagelig natt på 9cm dun og kunne raskt konstatere at det har vært væromslag i løpet av natten. Det blåste nå friskt innover vannet mot der campen min lå og det var antydning til regn i lufta. Det var bare å få i seg en skikkelig energigivende frokost og benytte dagen.

Vikingmelk og porsjonspakke smaksatt havregrøt til frokost.

Jeg kom meg kjapt opp på Østringen etter frokost. Men til min skuffelse innså jeg raskt at vinden var alt for kraftig til å bedrive fiskerier med det puslete utstyret mitt. Kuling i kastene gjorde det håpløst å kaste sluken. Kastet jeg den mot vinden stoppet den i lufta og kom nesten mot meg igjen. Kastet jeg sidelengs for vinden dro vinden tak i sena og dro ut metervis ekstra. Ved ett tilfelle dro vinden sluken inn i et kratt på land. Hadde lettere for å få rype enn ørret på kroken der... Det ble bare prakk, floke på snøret og elendig stemning av disse fiskeriene i dag. Det eneste stedet jeg fant der jeg kunne kaste noenlunde i samme retning som vinden ga meg fryktelig bra rekkevidde men sendte sluken gang etter gang inn i et område med mye siv som sluken hekta seg i. Elendige forhold for aktivt fiske, mangel på mark som kanskje kunne fungert med dupp eller søkke borti sivet, kombinert med sure vindkast og mye regn senket entusiasmen betraktelig. Etter en liten time ga jeg opp og returnerte til teltet for å omorganisere meg og legge en ny plan.

Sur vind over Østringen

Etter å ha tilbragt et par timer i teltet med mye unødvendig gassforbruk både for kos og kaffekoking uten at været på noen måte hadde bedret seg, men heller forverret seg, kapitulerte jeg. Her oppe blir det ingen fisking med det første. Det er sikkert. Det blir for kjedelig å stort sett ligge i teltet i påvente av bedre fiskevær om et par dager og den opprinnelige planen om å flytte camp lenger innover Brungmarka hadde jeg allerede slått fra meg grunnet isforholdene. Kunne ikke fantasere om at det er bedre vindforhold der oppe heller.
Jeg vurderte en stund å ta forflytning dit som tidsfordriv i påvente av roligere vind også men slo det fra meg. Det var vel like greit å pakke sammen å dra hjem som å ligge i teltet, spise sjokolade og "teste utstyr" på pur faen til krampa tar en av kjedsomhet.

For å unngå det vindutsatte platået jeg gikk over for å komme meg inn i marka valgte jeg en annen vei ut.
Nordover fra Værtjønna går det en sti som følger Vikabekken nedover et skar. Der ville jeg få ly for vinden og det var jo samtidig bare greit å få sett noen nye sider av Brungmarka så man blir bedre kjent.
Stien nedover var tydelig mye brukt og grei å følge uten å måtte bruke mye tid på kart og kompass. Men det er innlagt noen menneskeskapte dødsfeller underveis. Og motsatt vei vil jeg helt klart velge å klemme unna høydemetrene raskest mulig slik jeg gjorde på vei inn fremfor å lide meg gjennom denne lange seige bakken her.

Jeg døpte denne brua til "Optimistens skjebne"...før jeg klatret rundt.

Deler av stien er rene motorveien med slak nedoverbakke.

Nederste del av stien ser ut til å være en gammel anleggsvei av noe slag. Rett og slett ei bratt steinur med sleipe steiner som ikke ligger rolig når man trår på dem. Skapt for grove maskiner men definitivt ikke skapt for menneskebein som bærer tung pakning. Døpte denne strekningen "The Road to Agony". I følge kartet skal man litt lenger opp kunne bryte av mot øst og etter 2-300m kommer frem til "hovedveien". Sikkerhetsmessig er det muligens å foretrekke. Det blir ikke en så alt for brutalt lang omvei heller om terrenget er medgjørlig.

Stien kommer frem til "hovedveien" der vikabekken renner ut i Selbusjøen...i Vika...(surprise surprise)
Grei skuring herfra og de siste par km til parkeringsplassen.

Alt i alt en meget hyggelig tur. Svært fornøyd med sovepose, liggeunderlag og stormkjøkkenet! Teltet svarte også til forventningene men synes kanskje det kunne hatt 5cm mer under taket i innerteltet. Hvordan to mennesker skal kunne leve i harmoni i et Gjende 2 camp over tid uten å gå løs på hverandre i ren frustrasjon over plassmangel går over min fatteevne. Men som solotelt har det definitvt sine sider.
Litt høy vekt for et solotelt men for turer med begrensede dagsmarsjer og begrenset lengde er det et ytterst behagelig telt med ekstremt gode luftemuligheter. For de som har hund med seg er det også et greit alternativ om bikja vil ligge i forteltet.
Jeg fikk også litt føling med hvor mye gass jeg bruker på stormkjøkkenet. Med en del uvettig kosefyring i teltet går det en 230grams boks på 2-3 dager. Tenker jeg tar med 1x450 grams og 2x230grams til femundsmarka i sommer. Det skulle holde til et par uker om jeg unngår for mye kosefyring eller en uke med veldig liberalt forbruk. Da kan jeg gå for mer kos i teltet om værgudene vender vrangsida til meg samtidig som jeg kan forlenge turen ganske mye om både været og fisket smiler til meg.
Vektmessig innser jeg at jeg med fordel kan revurdere behovet for flere kniver. Jeg hadde med ikke mindre enn fire kniver på denne turen og det er jo egentlig ganske tullete. Samekniven og den heller tunge foldekniven får bli igjen hjemme. Brusletto hunter og en billig tollekniv i lett, rød plast får holde. Greit med to da jeg har greid å knekke knivblad før og jeg vil ikke være i beit for god kniv oppe på fjellet. En egen pakkpose til Fleece-jakken må også skaffes. Det blir for knotete å ha den sammen med de tørre sokkene, "nattskjorta" og "finværsbuksa" nederst i sekken.
En helt annen sak er at jeg lot meg imponere stort over artsmangfoldet av dyrelivet der oppe i Brungmarka. Det overgår mye jeg har sett tidligere. Spesielt mengdene og variasjonene av fuglelivet imponerte veldig. Å bygge 300 vindmøller der oppe slik det er planer om vil være en tragedie!

Dessverre ble det ingen fisk denne gangen men jeg får ha det til gode til en annen anledning. Foreløpig er stillinga 1-0 til Brungmark-ørreten. I mellomtida får jeg fortsette å trene litt i Nidelva som jeg allerede har gjort noen dager denne våren. Forhåpentligvis får jeg opp selvtilliten noe på denne fiskinga før jeg skal prøve meg i Femundsmarka. Muligens blir det en ny tur til inn til Brungmarka og magiske Østringen før den tid.

Til slutt et kartutsnitt med inntegning av ruten jeg gikk:
(Høyreklikk på bildet -> åpne bildet i ny fane, for full størrelse)
Rødt: Dag 1
Brunt: Dag 2
Blått: Dag 3