Med "lillebror" på tur

Etter å ha jobbet tett en stund siden forrige tur var det atter klart for å lufte fjellstøvlene litt igjen. Ei uke ferie tas ut før det verste kaoset med ferieavvikling på jobb og det er tur på programmet. Som jeg hadde satt meg fore allerede i vinter var det min lille fosterbrors tur å få oppleve friluftslivet for alvor.
Han er fra før en ivrig fisker og har tatt på land en mengde småørreter fra lokale skogsvann og lot seg i fjor begeistre stort av en viss Monsen som var på villspor. At jeg ikke eier kano enda skyldes nok økonomi mer enn guttens overtalelesesevner og iver. Men tur må det jo kunne bli, kano eller ikke.
Planlegginga startet egentlig allerede i vinter. Julegaven fra meg ble en vanntett jaktdress i juniormodell fra magasinet. Har samme type selv og den gjør jobben veldig greit.
Ut over våren konspirerte jeg med min mor og i tur og orden dukket mer nødvendig utstyr opp. Egen fiskestang og snelle fra shimano ble det også da det var nedsatt pris hos skittfiske.no. Den ble kjapt tatt i bruk.
I hemmelighet har han arvet et av mine gamle liggeunderlag og et fått et phoxx stoltrekk fra XXL som passer til underlaget. Det ble bestilt en sovepose av typen warmpeace viking 600 fra hektapåtur så han hadde skikkelig sovepose. Da gjenstod kun telt. Jeg har kun to-mannstelt i mitt reportoar og det blir fort litt magert. Dessuten må han ha mulighet til å telte litt uten meg også enten det er på tur, i hagen eller på campingplasser. Bruksområdet vil nok være noe begrenset i starten av hans turkariere og det vil ikke være aktuelt med milsluking med det første. Vekt var derfor langt mindre interessant enn pris.
Valget falt etterhvert på et Bergans Trysil 3-pers telt laget for XXL og til salgs for under to lapper.

Kvelden før min planlagte fjelltur i Fosen-fjellene spurte jeg han om han kunne tenke seg å bli med. Øynene lyste opp og han takket ja men han måtte dessverre påpeke at han manglet en del ting for å sove ute.
Gleden var stor da både telt, sovepose, liggeunderlag og mere til ble tryllet fram.

Vel hjemme fra skolen dagen etter var han i hundre. Nå skulle det bli tur. Vi hadde visst egentlig ikke tid til å spise middag men med litt overtalelse innså han at det var greit med mat i magen før vi la avgårde. Sekken var jo alt pakket.

Etter å ha blitt kjørt avgårde av min mor og satt av på en avsides vei begynte vi å gå oppover en skogsvei ved navn "Avkrokstien". En skjønner en er usentralt til med slike navn.

 Det første stykket er veldig greit å gå med fin vei. En del høydemeter klatres og det kjennes jo etterhvert i kroppen. Grått vær men stort sett oppholds avbrutt av litt yr i blant. Egentlig litt greit å slippe sola når man skal vandre. Spesielt i en del motbakker.

Etter en liten rast og plastring av begynnende gnagsår på pjokken sine bein der veien slutter bærer det ut i marka. Myrete skogsterreng i starten. Stedvis tungt å gå. En og annen bekk må forseres men det går greit også der vi går utenom de mest brukte stiene

Etter halvannen times vandring bestemmer gutten at her må det en lengre pause til. Det vaker nemlig ivrig i et skogstjønn vi vandrer forbi. Ikke meg i mot å slippe sekken av skuldrene litt. Gutten får det derfor som han vil og sluken flyr snart utover vannet.

 Etter ti minutter fisking jubles det ivrig. Det er fisk på kroken. Før jeg får jogget bort har han lempet på land turens første. En liten stekefisk på kanskje et par hundre gram. Gutten er veldig fornøyd og blir bare motvillig med på å fortsette etter å ha fisket litt til. Tiden går nemlig og vi må komme oss opp på fjellet før det blir alt for sent. Terrenget rundt her virker dessuten i overkant "myggete" og bare levelig på grunn av litt vindtrekk. En lovnad på veldig usikkert grunnlag om større fisk i det store vannet lenger opp vipper etterhvert diskusjonen i min favør.

Men gutten er sliten. Når vi har under en kilometer igjen i slak motbakke begynner det virkelig å skorte på kreftene. Det må stadig tas pauser for både ben og rygg og hele kroppen verker nå blir jeg nøye forklart ved flere anledninger.

Lovnad om solbærtoddy og Ståle's eksepsjonelle bacon-pannekaker til kveldsmat gir etter hvert nok energi til å fullføre og gutten leder an det siste stykket opp og innover flata til vannet.

Lykken er stor over å komme fram til det store vannet "Laugen" så fiskeiveren tar tak i gutten igjen. Glemt er vonde bein og verkende skuldre. Mens jeg tar meg av telt og utpakking fiskes det på bredden rett nedfor. Et nytt hyl og han lander atter en ørret. Denne gangen på rundt 400 gram. Så slapp jeg altså å lyve om at fisken var større høyere opp. Takk! Jeg tar noen kast jeg også men ingen kjenning med fisk for min del.

Innen vi får i oss den lovte solbærtoddyen og baconpannekakene med rikelig sukker på begynner det å bli sent. Vi sovner vel ikke før midnatt. Så sent har nok ikke gutten vært oppe så mange ganger før. Noe av det siste han sier før han sovner er "Dette må vi gjøre oftere Ståle". Han koser seg åpenbart til tross for gråvær og flere kilometer med sekk i beina.

Jeg våkner i 8-tida av at det romsteres ved siden av meg. Gutten er våken og full av fiskefeber. Han sier han har sovet veldig godt i natt. Det bestemmes raskt fra "lavere hold" at det skal være mer fiskekonkurranse før frokost. Han leder 2-0 og vil fortsette. Greit nok tenker jeg. Jeg er ikke noe frokostmenneske uansett. Fiskelykken er ikke med gutten i dag men jeg haler inn 2 stykker på 3-400 gram i løpet av en halvtime. Han er åpenbart fornøyd med at fisken biter i dag også selv om han ikke fikk dem selv. Den han fikk kvelden før var uansett en tanke større. 2-2 i fiskekonkurransen så langt på turen men junior leder på størrelse.,
Begge mine får friheten tilbake. Har mer enn nok mat med på turen tenker jeg. Dessuten hadde jeg overtalt meg selv til at kilosfisk skulle være vanlig her oppe og dette var ikke helt på det nivået jeg hadde håpet å bære med meg hjem.
Etter en varm frokost ser gutten brått litt nedfor og tankefull ut. Jeg spør forsiktig hva han tenker på. Jo der har hjemlengselen meldt seg. De hjemme savnes. Spesielt nevner han at min far kom hjem i går kveld etter at vi var dratt. Etter litt prating om alternativene våre bestemmer han seg for at vi bør nok avbryte å dra hjem. Sier meg enig i at det er ikke noe poeng i å være på tur om man ikke koser seg. Han virker lettet over dette og griper fiskestanga igjen. Nedpakking av leir er tydeligvis mitt ansvarsområde. Han har viktigere ting å ta seg av.

Rundt 12-tiden begynner vi å gå. Bæring av fangsten hans er åpenbart min jobb det også.
Sekken kjennes godt i dag også ser jeg men pjokken leder an. Vil gå først sier han. I lett yr tramper vi nedover avbrutt av noen korte drikkepauser og en lengre sjokoladepause på trappa av ei hytte vi passerer.

Etter å ha gått et par timer nærmer vi oss veien. Det begynner såvidt å klages på litt "vondter" her og der men det går i greit driv nedover så fort vi kommer oss på veien. Min mor hadde gått oss litt i møte og så fort han får se henne kollapser gutten. Skuldrene senkes ned til bakkenivå og her er det bare for mor å overta sekken de siste 5-600 metrene. Helst hadde han hatt lyst til å bæres selv også kan han fortelle.

 Men fornøyd med turen var han så absolutt.

For min del er det tilbake til hverdagen på jobb nå. Ferieavviklinga er startet, mange erfarne medarbeidere er borte og mange ferievikarer skal igjennom en bratt læringskurve de neste dagene.
Men om et par uker har jeg igjen fri en stund. Hver 15. uke har jeg nemlig fri etter turnus. I år var jeg heldig og friuka landet midt i feriekaoset mens jeg "offisielt" er på jobb. Den uka tenker jeg å benytte til en tur på Røvollfjellet i Femundsmarka. En liten forsmak på den noe lengre turen jeg planlegger senere i sommer. Såfremt værmeldinga samarbeider sånn noenlunde da.

Ørret fra Nidelva igjen.

Igjen duket for en fisketur. Frihelg og småpent men litt variabelt vær i dag gjorde utslaget. Det måtte bli fisketur igjen. Igjen tilbake til Nidelva. En gang kjent som en av Europas klart beste ørretelver. Fortsatt tas det ørret av det grove slaget flere steder i elva selv om forholdene nok har endret seg litt over tid etter ymse reguleringer av vassdraget.

Utgangspunktet også i dag ble Tanemsbrua der jeg tok min første ørret på liten spinner da jeg var fem-seks år gammel eller noe sånt. Idag pakket jeg sekken og la i vei videre. Jeg ville lenger opp i elva og sjøsette packraften
Ser at det er gjort ting langs bredden siden jeg var der sist. Blant annet er det skoget ganske kraftig langs med stien enkelte plasser. Blir noen fine rasteplasser der når det er ryddet opp tenker jeg.

Jeg ender med å sjøsette packraften "Oppblåsbare Anna" på samme sted som sist. Det går litt fortere nå som jeg har fått inn teknikken med den pumpe-posen. Jeg stropper kjapt fast sekken der slukboks, kniv og plastpose til fangsten ligger lett tilgjengelig. En sekk i baugen er også fin å legge stanga over mens det padles. Da ligger den fort litt stødigere på spruttrekket, I nødsfall kan jeg klipse den fast i sekken også. Da drar den ingen vei selv om det blir bølger.
Jeg padler meg først et stykke opp mot strømmen for å se litt nye områder av elva før jeg lar meg drive med strømmen nedover igjen. Sluken kastes ivrig rundt meg mens jeg driver nedover. Får dekket veldig mye av elva med en slik packraft. Utrolig nyttig liten sak. På tross av søndag og relativt fint vær ser jeg ingen andre som er ute å fisker i dag. Jeg møter noen som padler kajakk men det virker ikke som det er fisking som er på programmet. Får noen spørsmål i forbifarten fra en av dem om denne merkelige farkosten jeg farter rundt i. Packrafter er nok ikke et vanlig syn på Nidelva og heller ikke så veldig mange andre steder er jeg redd.



Uten kjenning på sluken, foruten noen bunnkjenninger jeg greit kommer meg ut av takket være at jeg kan padle rundt og røske fra litt ulike retninger, driver jeg etterhvert ut i området der Nidelva vider seg kraftig ut og danner nesten en liten sjø rett overfor Tanemsbrua. Det var her fisken bet sist jeg fisket her og her skal det være noen kubber å få en gang i blant også sier de lokale fiskeskrønene. I det sola glir ned bak åsen i vest napper det brått i stanga. Det er fisk på gang! En 12 grams sølvkroken spesial i kobber og rødt med svarte og hvite øyne var tydeligvis riktig våpen i dag.
En relativt kort kamp og en ørret på 36cm og 425 gram ligger trygt om bord i båten. Håv ville på mange måter gjort det enklere å lande fisken men det er faktisk ikke noe stort problem å klare seg uten om man tar tida til hjelp og lar fisken slite seg ut. Selv med 9 fots stang går det overraskende greit. En håv i tillegg ville fort blitt enda en halvdårlig sikret gjenstand som ligger å velter rundt på spruttrekket kjenner jeg meg selv rett. Bedre å "keep it simple" da synes jeg.




Som på sekundet jeg får tatt bilde av fisken tikker det inn melding fra en kollega som inviterer på kaffe. Greit da å kvittere med bilde av fangsten og si jeg er ferdig med fiskeriene for dagen så det er bare å sette over kaffen.
Etter en kopp kaffe og litt hyggelig kaffeprat er det hjem å lage kveldsmat.
I dag ble fisken filetert og det ble fjernet både bein og skinn etter alle kunstens regel før små hardt saltede og krydrede biter av ørret fikk surre med litt sjalottløk i panna.Mot sluten av steketida ble det tilsatt noen dråper hvitvinseddik og en real dæsj rømme. Det hele serveres selvsagt med flatbrød.



Om ikke lenge legger jeg nok Nidelva litt bak meg igjen for i år og vender blikket oppover mot Brungmarka og etterhvert andre steder lenger unna. Det er noe eget å komme seg vekk fra bilveier, mobildekning og hjemmets komfort. Steder der man bare forstyrres av fiskevak, heilo og kaffevann som koker over. Snart går isen i høyden og da er det teltlivet som gjelder for meg.

Sesongstart i Nidelva

Da var omsider årets fiskekort fra Klæbu grumnneierlag lagt ut. På høy tid synes jeg. I år som i fjor ble det årskort for hele kommunen. Har nemlig planer om nye besøk til Brungmarka også. Billigere da å kjøpe samlekort enn for hvert enkelt område.
Foreløpig ligger snøfonnene tykke på Vassfjellet ser jeg. Det blir nok fortsatt en stund til det er vår oppe i høyden da. Nidelva derimot. Der er våren for full fart inn.
En rask tur langs elva ble det på onsdag. Men kjølig vær og en del regn fikk meg i bilen igjen etter en times tid. I går var planen en lengre tur. Men skyene lå lavt og tungt og det regnet kontinuerlig så dørstokken ble skyhøy. I dag derimot lysnet det opp til blå himmel og fine 12 grader. Det måtte bli en ettermiddagstur av dette. Denne gangen ble packraften også med. Planen var å fiske meg oppover elva fra land og så sjøsette "Anna" og padle med strømmen tilbake.

Oppover kjente stier fra Tanemsbrua. Mange fine fiskesteder her.

Sjøsetting i Nidelva

Turen oppover gikk i starten sakte på grunn av mange fiskestopp underveis. Ingen kjenning med fisk fra land i dag heller. Etterhvert tetner vegetasjonen til en del men det er flere fine turstier videre oppover langs elva. Jeg følger disse et stykke før jeg finner et fint sted å sette ut båten.
Herfra padles det i sakte tempo nedover. Skremmer opp en del stokkender på veien nedover. Kan ikke huske at det var fullt så mange av dem i fjor?
Et stykke nedover ser jeg to karer på vestbredden som fisker med mark. Stopper opp og tar en kort fiskeprat med dem. De hadde alt fått årets første fangster. Historier og legender om smellfeite ørreter på langt over kiloen og kanskje flere kilo deles selvsagt også før jeg padler videre.
Når jeg nærmer meg det punktet i elva der strømmen øker på noe rett før den vider seg ut og danner nærmest et lite vann rett ovenfor Tanemsbrua intensiverer jeg fisket. Her skal det stå mye fin ørret. Også en del over kiloen. Jeg padler noen runder opp mot strømmen igjen for å fiske over området grundig men ingen kjenning med storørreten her i dag. I det sola bikker under åskammen og sollyset forsvinner fra vannet får jeg etterhvert på en liten spreking av en ørret ved vestbredden. Den biter solid tak i en 12 grams sølvkroken spesial i blått et sted man vanskelig ville fått fisket over i fra land. Bredden er bratt og tjukk av trær rett ved.
Ca 300gram tung stekepanneklar ørret ble det. Litt knotete å få den opp i båten med ni-fots stang og ingen håv men det går da på et vis når ørreten først har fått rast av seg kreftene. Det var enklere enn fryktet dette med å fiske med lang stang fra packraft. Heldigvis. En kjapp "monsenkakk" i hodet og det blir slutt på sprellinga. Fangsten arkiveres under knærne nede i båten. Ved senere anledninger må det bli med en bærepose eller noe slikt for å putte fangsten i ser jeg. Fisken sklir litt for mye rundt nede i dørken på en såpass flatbunnet båt.

Jeg tar noen runder til men det er ikke flere som lokkes av sluken min i dag. Ror etterhvert inn til land. Bredden under Tanemsbrua er veldig grei å legge til land på fra packraft.

Vel hjemme ble fisken, som viste seg å være intenst rød i kjøttet, sprøstekt i panna med masse salt og pepper og momset foran TV-skjermen. Godt var det! 

Packraft, fiskestart og nærkontakt med spekkhugger!

Da er packraften ankommet. Samme dag den kom hadde jeg blitt utsatt for en akkurat passe ondskapsfull og vanvittig bra utført "prank" av gode kollegaer og en student jeg nettopp hadde gitt mitt godkjentstempel. Den involverte oppringning av ukjent nummer, forvrengning av dialekt og en som utga seg for å ringe på vegne av posten med info om at pakken kanskje ble en måneds tid forsinket. Gleden var derfor om mulig enda større da jeg dro kort på post-i-butikk så det stinket svidd plastikk i halve byen etterpå. Får ta det som et hint om at jeg har snakket vel mye om dette kjøpet i ventetiden.

Etter en kjapp seanse med prøvepadling på stuegulvet ble den pakket i bilen og ferden gikk ut til Fosen for ei friuke med familien. Flaks i grunn at den kom siste arbeidsdag før ei hel uke + to helger fri. Samme kveld jeg kom frem var det rett ut i et nærliggende vann for å prøve den ut. Nå er jeg en relativt tungt bygd fyr på 1.85m og noe kortere enn Denali Lama kunne jeg ikke hatt. Det blir litt trangt til bena i alle fall med høye fjellstøvler på. Mulig det kan bli ubehagelig om man tenker å bruke veldig lang tid i strekk i båten. Da kan man nesten vurdere Fjord 42 i stedet vil jeg tro.

Skubber meg litt bevisst ut et område med en del vegetasjon. Tanken er at om ryktene ikke stemmer og den ikke tåler møte med villmarka er det bedre at den punkterer her enn etter å ha bært den et par dagers marsj opp i fjellet.

Omsider fri fra vegetasjonen og tar de første fomlende padletakene.

Padler litt utpå for å få litt følelse med båten.

Åpner en boks duggfrisk Nordlandspils for å feire.

Nordlandspilsen nytes mens jeg sola glir ned under horrisonten og danner en fin stemning rundt jomfruturen som lover godt for fremtiden.

De påfølgende dagene ble det flere prøveturer i varierende værforhold. En dag med en del vind og bølger på vannet så ut til å være en utmerket test for å prøve båten i litt mer utfordrende forhold.

Jeg oppdager raskt at dette definitivt er en medvindsbåt. Vindfanget kombinert med en særdels høy stilling i vannet og ingen kjøl gjør at å padle i motvind er en anstrengelse. I medvind derimot. Ohoi som det går! En del bølger på vannet viste seg spennende. Ikke skummelt på noe vis. Satt temmelig trygt ombord siden båten er fryktelig stabil i sideretning. Men båten er lett og ploger på ingen måte gjennom bølgene. Man kjenner detaljene i nesten hver krusning på vannet så i 30-40cm bølger blir det riktig så gøy.

Opphold i vinden-selfie

Packraften får nesten plass oppblåst i bagasjerommet på en VW Touran varebil. Må slippe ut litt luft for å få bøyd den litt. Oppdaget en morgen at det er en fordel å¨ha ventilen sånn delvis åpen for å slippe ut overtrykk. Solvarm bil og tette ventiler er ingen vinner.

Spruttrekket var som reklamert en god investering og jeg vil si at det er fornuftig av den norske importøren å ha med dette som standard. Mange vil nok angre uten tenker jeg. Det ble kjapt en del vannsøl fra kajakk-åra som landet strategisk rett over beina. Det lekker derimot litt akkurat i sømmen i "trekanten" nederst på bildet så jeg blir våt akkurat i i skrittet etter en del padling.. Dette tenker jeg å utbedre med litt vannfast lim over sømmene..

Etter å ha brukt noen dager på å lære båten å kjenne var tiden moden for å finne en fornuftig løsning på fiskestanga. Nå hadde jeg kun en ni fot lang stang for hånden og det er litt plundrete å håndtere fiskestang i en så liten båt og uten et veldig fornuftig sted å plassere åra. Det føles litt utrygt å bare ha den liggende på tvers i fanget. Jeg fant etterhvert ut at det enkleste var å åpne litt opp i glidlåsen på fotenden på høyre side av båten og stappe stanga ned mellom leggene. Det fungerte til en viss grad for dorging. En såkalt "rod-rigg" synes egentlig ganske grei. Må vurdere å etterbestille en slik. En kort stang på 5-6 fot for dorginga og fiske fra båt kan også være en fordel. Da har jeg også et alternativt redskap om "primærstanga" havarerer oppe på fjellet.

Fisking på gang

Dagene ble brukt til fiskerier fra land også. I sjøen ved den lokale småbåthavna for det meste.
Sesongstart for meg ble en meget merkelig seanse. Dag 1 ga 0 fisk men ved en anledning svømte det en skarv etter møresilda og fulgte den til overflata. Skal si den skvatt da den innså at det sto folk rett ved der den stakk hodet opp for å se hvor det ble av fisken.
Dag 2 ble om mulig enda merkeligere. Etter å ha fisket litt hører jeg noe som puster et stykke ute i vika og ser noe jeg antar er hodet på en sel. Ikke mange minuttene etterpå sveiver jeg inn sluken sekunder før en spekkhugger passerer så nært at jeg kunne tatt på den om jeg sto helt nede ved vannet! Blir stående med hakeslipp en stund før jeg for summet meg til å pælme stanga og finne frem mobilen for å filme litt. Filmen ble relativt dårlig men det vises tydelig at det er en spekkhugger selv om den da er et stykke unna.
Dag 3 ga større utbytte. En torsk på rundt kiloen på meg mens brodern fikk på land 2 sild(!) på stang. For spesielt interesserte: En knallgul/knalloransje atomsild i 7 gram ser ut til å være riktig redskap på silda.

Fangst til slutt!