Med "lillebror" på tur

Etter å ha jobbet tett en stund siden forrige tur var det atter klart for å lufte fjellstøvlene litt igjen. Ei uke ferie tas ut før det verste kaoset med ferieavvikling på jobb og det er tur på programmet. Som jeg hadde satt meg fore allerede i vinter var det min lille fosterbrors tur å få oppleve friluftslivet for alvor.
Han er fra før en ivrig fisker og har tatt på land en mengde småørreter fra lokale skogsvann og lot seg i fjor begeistre stort av en viss Monsen som var på villspor. At jeg ikke eier kano enda skyldes nok økonomi mer enn guttens overtalelesesevner og iver. Men tur må det jo kunne bli, kano eller ikke.
Planlegginga startet egentlig allerede i vinter. Julegaven fra meg ble en vanntett jaktdress i juniormodell fra magasinet. Har samme type selv og den gjør jobben veldig greit.
Ut over våren konspirerte jeg med min mor og i tur og orden dukket mer nødvendig utstyr opp. Egen fiskestang og snelle fra shimano ble det også da det var nedsatt pris hos skittfiske.no. Den ble kjapt tatt i bruk.
I hemmelighet har han arvet et av mine gamle liggeunderlag og et fått et phoxx stoltrekk fra XXL som passer til underlaget. Det ble bestilt en sovepose av typen warmpeace viking 600 fra hektapåtur så han hadde skikkelig sovepose. Da gjenstod kun telt. Jeg har kun to-mannstelt i mitt reportoar og det blir fort litt magert. Dessuten må han ha mulighet til å telte litt uten meg også enten det er på tur, i hagen eller på campingplasser. Bruksområdet vil nok være noe begrenset i starten av hans turkariere og det vil ikke være aktuelt med milsluking med det første. Vekt var derfor langt mindre interessant enn pris.
Valget falt etterhvert på et Bergans Trysil 3-pers telt laget for XXL og til salgs for under to lapper.

Kvelden før min planlagte fjelltur i Fosen-fjellene spurte jeg han om han kunne tenke seg å bli med. Øynene lyste opp og han takket ja men han måtte dessverre påpeke at han manglet en del ting for å sove ute.
Gleden var stor da både telt, sovepose, liggeunderlag og mere til ble tryllet fram.

Vel hjemme fra skolen dagen etter var han i hundre. Nå skulle det bli tur. Vi hadde visst egentlig ikke tid til å spise middag men med litt overtalelse innså han at det var greit med mat i magen før vi la avgårde. Sekken var jo alt pakket.

Etter å ha blitt kjørt avgårde av min mor og satt av på en avsides vei begynte vi å gå oppover en skogsvei ved navn "Avkrokstien". En skjønner en er usentralt til med slike navn.

 Det første stykket er veldig greit å gå med fin vei. En del høydemeter klatres og det kjennes jo etterhvert i kroppen. Grått vær men stort sett oppholds avbrutt av litt yr i blant. Egentlig litt greit å slippe sola når man skal vandre. Spesielt i en del motbakker.

Etter en liten rast og plastring av begynnende gnagsår på pjokken sine bein der veien slutter bærer det ut i marka. Myrete skogsterreng i starten. Stedvis tungt å gå. En og annen bekk må forseres men det går greit også der vi går utenom de mest brukte stiene

Etter halvannen times vandring bestemmer gutten at her må det en lengre pause til. Det vaker nemlig ivrig i et skogstjønn vi vandrer forbi. Ikke meg i mot å slippe sekken av skuldrene litt. Gutten får det derfor som han vil og sluken flyr snart utover vannet.

 Etter ti minutter fisking jubles det ivrig. Det er fisk på kroken. Før jeg får jogget bort har han lempet på land turens første. En liten stekefisk på kanskje et par hundre gram. Gutten er veldig fornøyd og blir bare motvillig med på å fortsette etter å ha fisket litt til. Tiden går nemlig og vi må komme oss opp på fjellet før det blir alt for sent. Terrenget rundt her virker dessuten i overkant "myggete" og bare levelig på grunn av litt vindtrekk. En lovnad på veldig usikkert grunnlag om større fisk i det store vannet lenger opp vipper etterhvert diskusjonen i min favør.

Men gutten er sliten. Når vi har under en kilometer igjen i slak motbakke begynner det virkelig å skorte på kreftene. Det må stadig tas pauser for både ben og rygg og hele kroppen verker nå blir jeg nøye forklart ved flere anledninger.

Lovnad om solbærtoddy og Ståle's eksepsjonelle bacon-pannekaker til kveldsmat gir etter hvert nok energi til å fullføre og gutten leder an det siste stykket opp og innover flata til vannet.

Lykken er stor over å komme fram til det store vannet "Laugen" så fiskeiveren tar tak i gutten igjen. Glemt er vonde bein og verkende skuldre. Mens jeg tar meg av telt og utpakking fiskes det på bredden rett nedfor. Et nytt hyl og han lander atter en ørret. Denne gangen på rundt 400 gram. Så slapp jeg altså å lyve om at fisken var større høyere opp. Takk! Jeg tar noen kast jeg også men ingen kjenning med fisk for min del.

Innen vi får i oss den lovte solbærtoddyen og baconpannekakene med rikelig sukker på begynner det å bli sent. Vi sovner vel ikke før midnatt. Så sent har nok ikke gutten vært oppe så mange ganger før. Noe av det siste han sier før han sovner er "Dette må vi gjøre oftere Ståle". Han koser seg åpenbart til tross for gråvær og flere kilometer med sekk i beina.

Jeg våkner i 8-tida av at det romsteres ved siden av meg. Gutten er våken og full av fiskefeber. Han sier han har sovet veldig godt i natt. Det bestemmes raskt fra "lavere hold" at det skal være mer fiskekonkurranse før frokost. Han leder 2-0 og vil fortsette. Greit nok tenker jeg. Jeg er ikke noe frokostmenneske uansett. Fiskelykken er ikke med gutten i dag men jeg haler inn 2 stykker på 3-400 gram i løpet av en halvtime. Han er åpenbart fornøyd med at fisken biter i dag også selv om han ikke fikk dem selv. Den han fikk kvelden før var uansett en tanke større. 2-2 i fiskekonkurransen så langt på turen men junior leder på størrelse.,
Begge mine får friheten tilbake. Har mer enn nok mat med på turen tenker jeg. Dessuten hadde jeg overtalt meg selv til at kilosfisk skulle være vanlig her oppe og dette var ikke helt på det nivået jeg hadde håpet å bære med meg hjem.
Etter en varm frokost ser gutten brått litt nedfor og tankefull ut. Jeg spør forsiktig hva han tenker på. Jo der har hjemlengselen meldt seg. De hjemme savnes. Spesielt nevner han at min far kom hjem i går kveld etter at vi var dratt. Etter litt prating om alternativene våre bestemmer han seg for at vi bør nok avbryte å dra hjem. Sier meg enig i at det er ikke noe poeng i å være på tur om man ikke koser seg. Han virker lettet over dette og griper fiskestanga igjen. Nedpakking av leir er tydeligvis mitt ansvarsområde. Han har viktigere ting å ta seg av.

Rundt 12-tiden begynner vi å gå. Bæring av fangsten hans er åpenbart min jobb det også.
Sekken kjennes godt i dag også ser jeg men pjokken leder an. Vil gå først sier han. I lett yr tramper vi nedover avbrutt av noen korte drikkepauser og en lengre sjokoladepause på trappa av ei hytte vi passerer.

Etter å ha gått et par timer nærmer vi oss veien. Det begynner såvidt å klages på litt "vondter" her og der men det går i greit driv nedover så fort vi kommer oss på veien. Min mor hadde gått oss litt i møte og så fort han får se henne kollapser gutten. Skuldrene senkes ned til bakkenivå og her er det bare for mor å overta sekken de siste 5-600 metrene. Helst hadde han hatt lyst til å bæres selv også kan han fortelle.

 Men fornøyd med turen var han så absolutt.

For min del er det tilbake til hverdagen på jobb nå. Ferieavviklinga er startet, mange erfarne medarbeidere er borte og mange ferievikarer skal igjennom en bratt læringskurve de neste dagene.
Men om et par uker har jeg igjen fri en stund. Hver 15. uke har jeg nemlig fri etter turnus. I år var jeg heldig og friuka landet midt i feriekaoset mens jeg "offisielt" er på jobb. Den uka tenker jeg å benytte til en tur på Røvollfjellet i Femundsmarka. En liten forsmak på den noe lengre turen jeg planlegger senere i sommer. Såfremt værmeldinga samarbeider sånn noenlunde da.

Packraft, fiskestart og nærkontakt med spekkhugger!

Da er packraften ankommet. Samme dag den kom hadde jeg blitt utsatt for en akkurat passe ondskapsfull og vanvittig bra utført "prank" av gode kollegaer og en student jeg nettopp hadde gitt mitt godkjentstempel. Den involverte oppringning av ukjent nummer, forvrengning av dialekt og en som utga seg for å ringe på vegne av posten med info om at pakken kanskje ble en måneds tid forsinket. Gleden var derfor om mulig enda større da jeg dro kort på post-i-butikk så det stinket svidd plastikk i halve byen etterpå. Får ta det som et hint om at jeg har snakket vel mye om dette kjøpet i ventetiden.

Etter en kjapp seanse med prøvepadling på stuegulvet ble den pakket i bilen og ferden gikk ut til Fosen for ei friuke med familien. Flaks i grunn at den kom siste arbeidsdag før ei hel uke + to helger fri. Samme kveld jeg kom frem var det rett ut i et nærliggende vann for å prøve den ut. Nå er jeg en relativt tungt bygd fyr på 1.85m og noe kortere enn Denali Lama kunne jeg ikke hatt. Det blir litt trangt til bena i alle fall med høye fjellstøvler på. Mulig det kan bli ubehagelig om man tenker å bruke veldig lang tid i strekk i båten. Da kan man nesten vurdere Fjord 42 i stedet vil jeg tro.

Skubber meg litt bevisst ut et område med en del vegetasjon. Tanken er at om ryktene ikke stemmer og den ikke tåler møte med villmarka er det bedre at den punkterer her enn etter å ha bært den et par dagers marsj opp i fjellet.

Omsider fri fra vegetasjonen og tar de første fomlende padletakene.

Padler litt utpå for å få litt følelse med båten.

Åpner en boks duggfrisk Nordlandspils for å feire.

Nordlandspilsen nytes mens jeg sola glir ned under horrisonten og danner en fin stemning rundt jomfruturen som lover godt for fremtiden.

De påfølgende dagene ble det flere prøveturer i varierende værforhold. En dag med en del vind og bølger på vannet så ut til å være en utmerket test for å prøve båten i litt mer utfordrende forhold.

Jeg oppdager raskt at dette definitivt er en medvindsbåt. Vindfanget kombinert med en særdels høy stilling i vannet og ingen kjøl gjør at å padle i motvind er en anstrengelse. I medvind derimot. Ohoi som det går! En del bølger på vannet viste seg spennende. Ikke skummelt på noe vis. Satt temmelig trygt ombord siden båten er fryktelig stabil i sideretning. Men båten er lett og ploger på ingen måte gjennom bølgene. Man kjenner detaljene i nesten hver krusning på vannet så i 30-40cm bølger blir det riktig så gøy.

Opphold i vinden-selfie

Packraften får nesten plass oppblåst i bagasjerommet på en VW Touran varebil. Må slippe ut litt luft for å få bøyd den litt. Oppdaget en morgen at det er en fordel å¨ha ventilen sånn delvis åpen for å slippe ut overtrykk. Solvarm bil og tette ventiler er ingen vinner.

Spruttrekket var som reklamert en god investering og jeg vil si at det er fornuftig av den norske importøren å ha med dette som standard. Mange vil nok angre uten tenker jeg. Det ble kjapt en del vannsøl fra kajakk-åra som landet strategisk rett over beina. Det lekker derimot litt akkurat i sømmen i "trekanten" nederst på bildet så jeg blir våt akkurat i i skrittet etter en del padling.. Dette tenker jeg å utbedre med litt vannfast lim over sømmene..

Etter å ha brukt noen dager på å lære båten å kjenne var tiden moden for å finne en fornuftig løsning på fiskestanga. Nå hadde jeg kun en ni fot lang stang for hånden og det er litt plundrete å håndtere fiskestang i en så liten båt og uten et veldig fornuftig sted å plassere åra. Det føles litt utrygt å bare ha den liggende på tvers i fanget. Jeg fant etterhvert ut at det enkleste var å åpne litt opp i glidlåsen på fotenden på høyre side av båten og stappe stanga ned mellom leggene. Det fungerte til en viss grad for dorging. En såkalt "rod-rigg" synes egentlig ganske grei. Må vurdere å etterbestille en slik. En kort stang på 5-6 fot for dorginga og fiske fra båt kan også være en fordel. Da har jeg også et alternativt redskap om "primærstanga" havarerer oppe på fjellet.

Fisking på gang

Dagene ble brukt til fiskerier fra land også. I sjøen ved den lokale småbåthavna for det meste.
Sesongstart for meg ble en meget merkelig seanse. Dag 1 ga 0 fisk men ved en anledning svømte det en skarv etter møresilda og fulgte den til overflata. Skal si den skvatt da den innså at det sto folk rett ved der den stakk hodet opp for å se hvor det ble av fisken.
Dag 2 ble om mulig enda merkeligere. Etter å ha fisket litt hører jeg noe som puster et stykke ute i vika og ser noe jeg antar er hodet på en sel. Ikke mange minuttene etterpå sveiver jeg inn sluken sekunder før en spekkhugger passerer så nært at jeg kunne tatt på den om jeg sto helt nede ved vannet! Blir stående med hakeslipp en stund før jeg for summet meg til å pælme stanga og finne frem mobilen for å filme litt. Filmen ble relativt dårlig men det vises tydelig at det er en spekkhugger selv om den da er et stykke unna.
Dag 3 ga større utbytte. En torsk på rundt kiloen på meg mens brodern fikk på land 2 sild(!) på stang. For spesielt interesserte: En knallgul/knalloransje atomsild i 7 gram ser ut til å være riktig redskap på silda.

Fangst til slutt!

Nyttår!

Da er nyttårsaften kommet over oss og tankene går mot planene for 2015 samtidig som turåret 2014 oppsummeres. Nå har jeg ikke så mye til overs for vinter. Det er den snøfrie delen av året jeg trives med og dette er definitivt lavsesong for meg. En mild dag med bare veier også her i trøndelag kjentes nesten litt vårlig ut og turlysten vibrerte litt i sjela. Men med våt snø ute i marka er det uaktuelt med noe skogstur så i stedet blir det vindusshopping på fiskeutstyr på nett, det fikles på utstyret som alt er i hus og det drømmes om mer sommerlige eventyr mens man venter spent på levering av packraft. Det kan erfaringsmessig ta litt tid i følge kilder på det store internettet men jeg føler meg trygg på å ha levert bestilling i god tid før sesongen starter.

Litt tilbakeblikk i bildeformat fra turåret 2014. Mange av de samme stedene kan nok vente seg besøk også i 2015. Dagsturer til Nidelva fra Mars/April av tenker jeg. I Mai begynner tiden for nye turer til Brungmarka å melde seg. Tidlig i sommersesongen blir det nok utforsking av nye områder ute på Fosenhalvøya også. Et gjensyn eller to med Femundsmarka blir det nok. Rondane var riktignok et usedvanlig naturskjønt område men alt for folksomt etter min smak. Det blir nok heller en tur nordover eller til padlevennlige områder.
Til høsten legger jeg fiskestanga til side og oljer hagla. Da er det først tid for gåsejakt på Fosen og etterhvert rypejakt igjen. Jeg får se hva jeg får anledning til med rypejakta men en tur til områdene rundt Børgefjell/Lomsdal-Visten virker forlokkende.

Kveldssteming under tidlig fiske i Nidelva på våren.

Endelig vår i Brungmarka. Årets første skikkelige tur.

Årets første stekefisk i Brungmarka

Kaffekos ved ei tjønn i Brungmarka under en fiskepause

Utsikt fra teltet ved Skogtjønna, femundsmarka mens morgenkaffen står på kok. Idyll!

Fiske i innoset til Sturbuddhåen, Femundsmarka

"Playa del Roasten", Femundsmarka

Gåsejakt på Fosen August/September

Årets første gås

Basecamp i Rondane. Rypejakta 2014

Teltkos med ny og knallvarm sovepose innkjøpt til høyfjellsjakta

Flott natur å vandre rundt i på leting etter rypa

Fangst ble det også i år

Rypenes rike

Neste års turplaner

Turåret 2014 er for min del over. I høyden kan det hende det blir noen korte dagsturer og kanskje en overnatting utendørs før nyttår. Så fort snøen melder sin ankomst og blir liggende er det i alle fall over. Snø, is og mørketid er egentlig ganske motbydelig synes jeg.
Tiden i denne mørke og kalde årstida bruker jeg til å tenke, planlegge og drømme om neste sesong. Den starter vel tidligst i April tenker jeg. I år gikk jo ikke isen oppe i høyden før langt ute i Mai. Blir det mye snø og mye kulde i år blir det neppe noen tidligere start på overnattingsturene i 2015.

Vinterens prosjekt blir å skrape sammen de økonomiske midlene til en packraft før sommeren melder seg. Julegaveønsker for i år er signalisert fra min side å være penger for å raskere kunne bestille packraften. Jeg sikter meg inn på en Denali Llama fra alpackaraft men har også den ørlite granne større Fjord explorer i tankene. Voksen som jeg er i alle retninger og med 125L sekk kan det kanskje komme godt med. Grønn farge blir det uansett tenker jeg. Den brune hadde passet meg best men den er visst ikke i salg lenger. Har ikke så veldig sansen for skrikende farger ute i villmarka. Selv om enkelte vil hevde det har et visst sikkerhetsaspekt med seg å velge skjærende farger så synes jeg den visuelle støyen det medfører er for tung å trives med.
I tillegg kjenner jeg et behov for å investere i satelitt-kommunikasjon. InReach SE er foreløpig favoritt. Den tillater to-veis kommunikasjon ved hjelp av "SMS" til familie, venner og bekjente via iridium-nettverket som har 100% global dekning. To-veis kommunikasjon med redningssentral på samme måte noe som kan være greit for å få forklart situasjonen bedre og dermed få avklart hastighetsgrad og type hjelpebehov man vil ha. Nyttig redskap både for nødanrop om man skulle brekke et bein der ute i villmarka og også for å be om oppdaterte værmeldinger fra sivilisasjonen. Det er fort et savn når turene strekker seg ut over 3-4 dager merker jeg. I tillegg kan man selvsagt sende korte meldinger til de kjære der hjemme for å oppdatere dem og betrygge dem med at alt står bra til.

Priser: 
InReach SE: 2899,- fra InReach. 2999,- fra XXL
Abonnementer fås fra kr 60,- pr mnd som inkluderer 10 "hverdagslige" tekstmeldinger pr mnd. Nødanrop er selvsagt gratis. Dyrere abbonementer tilbys også for de som vil kommunisere tettere med sivilisasjonen.

Packraft: 8299,- fra packrafting.no
I tillegg kommer åre, flytevest og eventuelle reservedeler. Ikke gratis dette heller.

Kostnadene er såpass at de kjennes og grep må tas for å nå målet men jeg er overbevist om at begge deler vil tilføre friluftslivet mitt elementer jeg har savnet.

(Bildene ang innkjøp er lånt fra diverse kilder som kom opp ved google-søk)

Friluftsåret starter nok som i fjor tenker jeg; det blir fisking i Nidelva som står først på programmet. Jeg starter nok i Mars eller April en gang. Så fort sola varmer og temperaturen inviterer til å la jakka ligge i sekken er jeg i tur-modus. Men håp om fisk er begrenset før ut i Juni sies det. Enkelte hevder 17.Mai er en "magisk" dato. Fjorårets erfaring tilsier at ryktene stemmer ganske bra. Det ble kjenning på kroken men ingen på land før etter mot slutten av mai. Da begynte ryktene om fisk på land å spre seg blant de få av oss som var tidlig ute og rett etter ble elva invadert av fiskere. Da søkte jeg meg raskt til mer spennende og mindre besøkte områder etterhvert som isen trakk seg tilbake.
Våren i Nidelva er preget av iskaldt vann fra snøsmelting i fjellet som langt ut over våren renner ned i Selbusjøen. Kombiner dette med vanninntak på 40-50m dybde nede i Selbusjøen så tar det en stund før "starttemperaturen" øverst i vassdraget begynner å nå anstendige temperaturer og fisken videre nedover tiner opp. Vann er tyngst ved 4 grader celsius og det tar nok en del tid før vannet i Selbusjøen når større temperaturer såpass dypt.
Fordelen er imidlertid at man har elva mer eller mindre for seg selv helt til slutten av Mai. Man kan ha mange fine turdager i flott vær før den tid. Her illustrert med et bilde fra April 2014. Det ble mange fine dagsturer men lite liv i andre enden av snøret.




Et stykke ut i Mai begynner jeg nok å se meg om etter langhelger som inviterer til turer lengre bort fra sivilisasjonen. Brungmarka kan nok vente seg noen besøk på vårparten i 2015 også. Turene inn dit i 2014 var en riktig så fin oppladning til sommerens store eventyr.
Turrapporter kan lese her: Brungmarka 13-15.mai og Brungmarka 5-7. Juni

Med et passelig antall med høydemeter, passe antall kilometer i til dels tungt, bratt og myrlendt terreng og antydning av villmarksfølelse egner det seg for min del godt både som selvstendig turmål og fysisk forberedelse. I år håper jeg å få eksperimentert litt med packraft oppe i vannene der. Forhåpentligvis får jeg også utforsket de litt dypere og mindre besøkte områdene. Jeg fikk i år et tips om et vann der inne med ørret med svært så ubeskjeden størrelse. Det ble ingen tur dit i år men tipset er ikke glemt! Med packraft er det fort enklere å nå ut på dybden der storfisken står også tenker jeg.

Noen bilder fra Brungmarka i år:

Et stykke ut i Juli mens mange er godt i gang med sin sommerferie er det fortsatt ikke min tur å ta ferie. Men jeg er så heldig å få 9 sammenhengende dager fri i turnus da. Det må selvsagt utnyttes.

Foreløpig er alternativene selvsagt Brungmarka. Lokalt og lett tilgjengelig og ei god uke gir mye tid til å bli grundig kjent der inne. Alle de små vannene gir også mulighet til å la packraften få vann under kjølen.

Jeg kunne også tenke meg å bli bedre kjent ute på Fosenhalvøya. Kartet er krydret med spennende vann både over og under tregransa. Siden familien min flyttet dit for et par år siden har jeg dessverre ikke fått blitt mer kjent med villmarka der ute. Så langt er jeg er nok mer kjent med kornåkre og gåsejakt der ute. Det må jo gjøres noe med etterhvert det der med Fosen-villmarka.
Jeg har også en liten fosterbror som storkoser seg med Lars Monsen på TV. Kanskje han også kan få prøve seg på en tur da.

Til sist er jo også Femundsmarka bare noen få timer unna med bil en mulighet for den friuka. Jeg har kjent suget etter en ny tur dit siden tidlig i høst. 9 dager åpner jo for en grei tur der inne. Men dette blir væravhengig merker jeg. Det bør helst lokke med stabilt pent vær og litt vind med tanke på myggen. Kunne også tenke meg noe mer tid for å ikke kjenne på tidspress med retur. En uke ble jo litt i knappeste laget i år og turen ble avbrutt hovedsaklig grunnet en tannlegetime. Vi får se hva det blir til med den friuka i sommer. Alternativene er mange.

Men så et godt stykke ut i Juli er det min tur å ta 4 uker ferie. Her åpnes det muligheter!
Femundsmarka med packraft er en åpenbar fristelse. Dette står nok høyt på prioriteringslista - spesielt om jeg ikke får dratt dit i friuka mi tidligere på sommeren.
Flere ruter er åpenbare alternativ. Med start i Synnervika kan jeg ta meg opp langs mugga til Muggsjøan og deretter bære over til Revsjøen og følge Røa nedover. Da får jeg sett flere deler av Femundsmarka enn jeg fikk med meg i fjor.
Alternativt kan jeg som i fjor ha båt over til Haugen gård som utgangspunkt. Da kan jeg padle litt rundt og fiske på Røvollfjellet om turen starter med godt vær. Deretter krysse over Roasten med packraft og ta meg opp mot Littlsjøen før jeg bærer over til Styggsjøan og fortsetter ned Revasjøen - Rogen - Røavassdraget. Eventuelt med en avstikker opp mot little Vonsjøen og deromkring fra Storfisktjønnan eller Rogen. Kanksje kan jeg også ha bilen parkert i Synnervika og padle meg ned Mugga på hjemtur.
Mulighetene er mange og jeg vil ikke spikre planene for grundige før jeg står der. Fint er det uansett der oppe. Spesielt så fort du har kommet deg videre fra nedre del av Røa samt Roasten der det fort blir for folksomt for min smak.

Turrapport fra 2014 kan leses her: Femundsmarka Juni 2014

Noen bilder som illustrerer dette fantastiske området:










Jeg har også lyst til å utforske Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Området er langt mindre besøkt enn de mest kjente nasjonalparkene i sør men har et voldsomt areal og enkelte vann der inne har et legendarisk fiske. Spesielt de dypere områdene rundt Hedningefjella lokker.
Vi får se hvor ivrig jeg blir på packrafting siden det ikke er noe åpenbart padleterreng der inne.

Siste del av sommerferien blir nok viet familien. Tradisjonen tro er det ikke umulig at det blir noen dagers tur med båt ute i skjærgården. I tillegg skal nok Fosen-gåsa utfordres i år også.

Gåsejakt:

Båttur:



Til høsten er planen å bryne meg på ett års videreutdanning. Med mye skole og noe jobbing kan høsten bli noe begrenset men noen dager skal nok settes av til rypejakt da også. Nordlige deler av Børgefjell lokker en del.

2015 er friluftslivets år. Ambisjonene mine for året vil være å tenne gnisten hos minst en person for denne hobbyen. Ikke toppturer, ikke DNT-hytter og organiserte opplegg. Men derimot lavterskel friluftsliv som kan nytes alene uten organisering, påmeldinger, datoer og "guider" å forholde seg til. Det enkle ukompliserte friluftslivet med fokus på frihet, naturopplevelser og villmarksfølelse som krever langt mindre ferdigheter enn mange later til å tro er det jeg brenner mest for og er det jeg vil prioritere å videreformidle til andre. Utsyrsintensivt trenger det på ingen måte å være.
Ukesturene, 2-ukersturene og "ekspedisjonene" kommer jo alltids etterhvert som man føler seg trygg på seg selv der ute om man ønsker det.