Med "lillebror" på tur

Etter å ha jobbet tett en stund siden forrige tur var det atter klart for å lufte fjellstøvlene litt igjen. Ei uke ferie tas ut før det verste kaoset med ferieavvikling på jobb og det er tur på programmet. Som jeg hadde satt meg fore allerede i vinter var det min lille fosterbrors tur å få oppleve friluftslivet for alvor.
Han er fra før en ivrig fisker og har tatt på land en mengde småørreter fra lokale skogsvann og lot seg i fjor begeistre stort av en viss Monsen som var på villspor. At jeg ikke eier kano enda skyldes nok økonomi mer enn guttens overtalelesesevner og iver. Men tur må det jo kunne bli, kano eller ikke.
Planlegginga startet egentlig allerede i vinter. Julegaven fra meg ble en vanntett jaktdress i juniormodell fra magasinet. Har samme type selv og den gjør jobben veldig greit.
Ut over våren konspirerte jeg med min mor og i tur og orden dukket mer nødvendig utstyr opp. Egen fiskestang og snelle fra shimano ble det også da det var nedsatt pris hos skittfiske.no. Den ble kjapt tatt i bruk.
I hemmelighet har han arvet et av mine gamle liggeunderlag og et fått et phoxx stoltrekk fra XXL som passer til underlaget. Det ble bestilt en sovepose av typen warmpeace viking 600 fra hektapåtur så han hadde skikkelig sovepose. Da gjenstod kun telt. Jeg har kun to-mannstelt i mitt reportoar og det blir fort litt magert. Dessuten må han ha mulighet til å telte litt uten meg også enten det er på tur, i hagen eller på campingplasser. Bruksområdet vil nok være noe begrenset i starten av hans turkariere og det vil ikke være aktuelt med milsluking med det første. Vekt var derfor langt mindre interessant enn pris.
Valget falt etterhvert på et Bergans Trysil 3-pers telt laget for XXL og til salgs for under to lapper.

Kvelden før min planlagte fjelltur i Fosen-fjellene spurte jeg han om han kunne tenke seg å bli med. Øynene lyste opp og han takket ja men han måtte dessverre påpeke at han manglet en del ting for å sove ute.
Gleden var stor da både telt, sovepose, liggeunderlag og mere til ble tryllet fram.

Vel hjemme fra skolen dagen etter var han i hundre. Nå skulle det bli tur. Vi hadde visst egentlig ikke tid til å spise middag men med litt overtalelse innså han at det var greit med mat i magen før vi la avgårde. Sekken var jo alt pakket.

Etter å ha blitt kjørt avgårde av min mor og satt av på en avsides vei begynte vi å gå oppover en skogsvei ved navn "Avkrokstien". En skjønner en er usentralt til med slike navn.

 Det første stykket er veldig greit å gå med fin vei. En del høydemeter klatres og det kjennes jo etterhvert i kroppen. Grått vær men stort sett oppholds avbrutt av litt yr i blant. Egentlig litt greit å slippe sola når man skal vandre. Spesielt i en del motbakker.

Etter en liten rast og plastring av begynnende gnagsår på pjokken sine bein der veien slutter bærer det ut i marka. Myrete skogsterreng i starten. Stedvis tungt å gå. En og annen bekk må forseres men det går greit også der vi går utenom de mest brukte stiene

Etter halvannen times vandring bestemmer gutten at her må det en lengre pause til. Det vaker nemlig ivrig i et skogstjønn vi vandrer forbi. Ikke meg i mot å slippe sekken av skuldrene litt. Gutten får det derfor som han vil og sluken flyr snart utover vannet.

 Etter ti minutter fisking jubles det ivrig. Det er fisk på kroken. Før jeg får jogget bort har han lempet på land turens første. En liten stekefisk på kanskje et par hundre gram. Gutten er veldig fornøyd og blir bare motvillig med på å fortsette etter å ha fisket litt til. Tiden går nemlig og vi må komme oss opp på fjellet før det blir alt for sent. Terrenget rundt her virker dessuten i overkant "myggete" og bare levelig på grunn av litt vindtrekk. En lovnad på veldig usikkert grunnlag om større fisk i det store vannet lenger opp vipper etterhvert diskusjonen i min favør.

Men gutten er sliten. Når vi har under en kilometer igjen i slak motbakke begynner det virkelig å skorte på kreftene. Det må stadig tas pauser for både ben og rygg og hele kroppen verker nå blir jeg nøye forklart ved flere anledninger.

Lovnad om solbærtoddy og Ståle's eksepsjonelle bacon-pannekaker til kveldsmat gir etter hvert nok energi til å fullføre og gutten leder an det siste stykket opp og innover flata til vannet.

Lykken er stor over å komme fram til det store vannet "Laugen" så fiskeiveren tar tak i gutten igjen. Glemt er vonde bein og verkende skuldre. Mens jeg tar meg av telt og utpakking fiskes det på bredden rett nedfor. Et nytt hyl og han lander atter en ørret. Denne gangen på rundt 400 gram. Så slapp jeg altså å lyve om at fisken var større høyere opp. Takk! Jeg tar noen kast jeg også men ingen kjenning med fisk for min del.

Innen vi får i oss den lovte solbærtoddyen og baconpannekakene med rikelig sukker på begynner det å bli sent. Vi sovner vel ikke før midnatt. Så sent har nok ikke gutten vært oppe så mange ganger før. Noe av det siste han sier før han sovner er "Dette må vi gjøre oftere Ståle". Han koser seg åpenbart til tross for gråvær og flere kilometer med sekk i beina.

Jeg våkner i 8-tida av at det romsteres ved siden av meg. Gutten er våken og full av fiskefeber. Han sier han har sovet veldig godt i natt. Det bestemmes raskt fra "lavere hold" at det skal være mer fiskekonkurranse før frokost. Han leder 2-0 og vil fortsette. Greit nok tenker jeg. Jeg er ikke noe frokostmenneske uansett. Fiskelykken er ikke med gutten i dag men jeg haler inn 2 stykker på 3-400 gram i løpet av en halvtime. Han er åpenbart fornøyd med at fisken biter i dag også selv om han ikke fikk dem selv. Den han fikk kvelden før var uansett en tanke større. 2-2 i fiskekonkurransen så langt på turen men junior leder på størrelse.,
Begge mine får friheten tilbake. Har mer enn nok mat med på turen tenker jeg. Dessuten hadde jeg overtalt meg selv til at kilosfisk skulle være vanlig her oppe og dette var ikke helt på det nivået jeg hadde håpet å bære med meg hjem.
Etter en varm frokost ser gutten brått litt nedfor og tankefull ut. Jeg spør forsiktig hva han tenker på. Jo der har hjemlengselen meldt seg. De hjemme savnes. Spesielt nevner han at min far kom hjem i går kveld etter at vi var dratt. Etter litt prating om alternativene våre bestemmer han seg for at vi bør nok avbryte å dra hjem. Sier meg enig i at det er ikke noe poeng i å være på tur om man ikke koser seg. Han virker lettet over dette og griper fiskestanga igjen. Nedpakking av leir er tydeligvis mitt ansvarsområde. Han har viktigere ting å ta seg av.

Rundt 12-tiden begynner vi å gå. Bæring av fangsten hans er åpenbart min jobb det også.
Sekken kjennes godt i dag også ser jeg men pjokken leder an. Vil gå først sier han. I lett yr tramper vi nedover avbrutt av noen korte drikkepauser og en lengre sjokoladepause på trappa av ei hytte vi passerer.

Etter å ha gått et par timer nærmer vi oss veien. Det begynner såvidt å klages på litt "vondter" her og der men det går i greit driv nedover så fort vi kommer oss på veien. Min mor hadde gått oss litt i møte og så fort han får se henne kollapser gutten. Skuldrene senkes ned til bakkenivå og her er det bare for mor å overta sekken de siste 5-600 metrene. Helst hadde han hatt lyst til å bæres selv også kan han fortelle.

 Men fornøyd med turen var han så absolutt.

For min del er det tilbake til hverdagen på jobb nå. Ferieavviklinga er startet, mange erfarne medarbeidere er borte og mange ferievikarer skal igjennom en bratt læringskurve de neste dagene.
Men om et par uker har jeg igjen fri en stund. Hver 15. uke har jeg nemlig fri etter turnus. I år var jeg heldig og friuka landet midt i feriekaoset mens jeg "offisielt" er på jobb. Den uka tenker jeg å benytte til en tur på Røvollfjellet i Femundsmarka. En liten forsmak på den noe lengre turen jeg planlegger senere i sommer. Såfremt værmeldinga samarbeider sånn noenlunde da.

Nyttår!

Da er nyttårsaften kommet over oss og tankene går mot planene for 2015 samtidig som turåret 2014 oppsummeres. Nå har jeg ikke så mye til overs for vinter. Det er den snøfrie delen av året jeg trives med og dette er definitivt lavsesong for meg. En mild dag med bare veier også her i trøndelag kjentes nesten litt vårlig ut og turlysten vibrerte litt i sjela. Men med våt snø ute i marka er det uaktuelt med noe skogstur så i stedet blir det vindusshopping på fiskeutstyr på nett, det fikles på utstyret som alt er i hus og det drømmes om mer sommerlige eventyr mens man venter spent på levering av packraft. Det kan erfaringsmessig ta litt tid i følge kilder på det store internettet men jeg føler meg trygg på å ha levert bestilling i god tid før sesongen starter.

Litt tilbakeblikk i bildeformat fra turåret 2014. Mange av de samme stedene kan nok vente seg besøk også i 2015. Dagsturer til Nidelva fra Mars/April av tenker jeg. I Mai begynner tiden for nye turer til Brungmarka å melde seg. Tidlig i sommersesongen blir det nok utforsking av nye områder ute på Fosenhalvøya også. Et gjensyn eller to med Femundsmarka blir det nok. Rondane var riktignok et usedvanlig naturskjønt område men alt for folksomt etter min smak. Det blir nok heller en tur nordover eller til padlevennlige områder.
Til høsten legger jeg fiskestanga til side og oljer hagla. Da er det først tid for gåsejakt på Fosen og etterhvert rypejakt igjen. Jeg får se hva jeg får anledning til med rypejakta men en tur til områdene rundt Børgefjell/Lomsdal-Visten virker forlokkende.

Kveldssteming under tidlig fiske i Nidelva på våren.

Endelig vår i Brungmarka. Årets første skikkelige tur.

Årets første stekefisk i Brungmarka

Kaffekos ved ei tjønn i Brungmarka under en fiskepause

Utsikt fra teltet ved Skogtjønna, femundsmarka mens morgenkaffen står på kok. Idyll!

Fiske i innoset til Sturbuddhåen, Femundsmarka

"Playa del Roasten", Femundsmarka

Gåsejakt på Fosen August/September

Årets første gås

Basecamp i Rondane. Rypejakta 2014

Teltkos med ny og knallvarm sovepose innkjøpt til høyfjellsjakta

Flott natur å vandre rundt i på leting etter rypa

Fangst ble det også i år

Rypenes rike

Rypejakt i Rondane Oktober 2014

Sesongen for rypejakt var alt godt i gang og jeg skulle ta ut siste ferieuka for i år for å utforske nye områder. Valget denne gangen falt på Rondane. For meg et helt ukjent område som jeg har hørt mye om opp igjennom årene. Sekken ble pakket med fokus på komfort foran vektbesparelse og vandrevennlighet. Lommene var fylt med kvalitetsammo til rypa. Det var med en viss spenning jeg kjørte sørover fra Trondheim en mandag formiddag for å endelig utforske dette sagnomsuste fjellområdet.

Turen gikk med bil opp til Smuksjøsæter fjellstue og til fots et lite stykke derfra for å finne et greit sted for basecamp. Det er gode muligheter for overnatting og bespisning på Smuksjøsæter. Tanken om å stikke innom på lunsj eller middag en dag det måtte passe sånn sto for meg som en mulighet. Hytta er privat men tilbyr DNT-rabatt for de som måtte være medlem der. Også utenom sesong er det mulighet for leie med selvhusholdning.

Ankommer Smuksjøsæter fjellstue.

Etter ankomst kaster jeg ikke bort tida ved bilen. Det er bare å få på seg pakning og rusle ut i fjellet før kvelden kommer. Jeg legger raskt i vei med blytung sekk og etterhvert ladd hagle. Turen går fra Smuksjøsæter og opp på solsidevassberget. Målet er noen tjønn der oppe.

Sekken er pakket for komfort og ikke for å være lett å bære. Totalt 10-12kg mer å bære på for 3-5 dager på rypejakt i Rondane enn 1-2 uker på fiske i Femundsmarka.

Tydelig mye brukt turområde.

Tjønnene oppe på solsidevassberget

Når jeg kommer opp på solsidevassberget er det innlysende at tjønnene ikke kommer til å gjøre noe særlig nytte for seg som drikkevannskilde. En varm og tørr sommer har redusert dem til små pytter som ikke ser spesielt helsebringende ut som drikkevannskilder. Steinet og lite med pluggfeste for teltet er det også. Jeg fortsetter derfor ned i dalen på motsatt side. Nesten nede i dalen finner jeg et egnet sted. Det er en delvis uttørket myr som blir redningen. Godt pluggfeste og noen få hundre meter ned til en bekk med brukbar vannføring. Teltet, et Helsport Gjende 2 camp er mitt foretrukne telt for "basecampformål".  Særdeles gode luftemuligheter, stødig konstruksjon med tre teltstenger og rikelig med barduner samt et romslig og praktisk fortelt med hyllesystem i den ene sideveggen gjør at det passer fint til basecamp. Dog er det en solid kilo tyngre og tar vesentlig mer plass enn mitt Helsport Ringstind 2 så det velges fort bort om man snakker om lange dagsmarsjer.

Basecamp med utsikt mot sørøst og Peer Gynt-hytta nederst i dalen.

Etter å ha fått opp telt og hentet vann tar jeg meg en runde i området med hagla. Greit å være synlig i disse jakttider så fleecejakka i signalfarge kommer på. Jeg går noen systematiske sløyfer på kryss og tvers av Solsidevassberget et par timer uten å se fugl før det begynner å mørkne. Antallet fotturister jeg ser såpass langt utpå høsten uroer meg imidlertid litt med tanke på jakta. Det blir fort vanskeligere å få de rette vinklene for å kunne skyte forsvarlig.

Signalfarger er en god ting i jaktsesongen.

Det blir ingen uttelling første kvelden og det er forsåvidt helt greit. Planen for kvelden var først og fremst å bli litt kjent med terrenget. Allerede i 19-tida er det begynt å bli mørkt så jeg ser frem til en lat kveld i teltet med mye kos. Jeg oppdager imidlertid at jeg har prestert å legge igjen klipa til kaserollene mine hjemme så noe varm føde blir det ikke på denne turen.

Jeg har alskens annet snadder i sekken så jeg kommer ikke til å sulte uansett men litt irriterende er det jo at kaffe og stekt bacon til frokosten utgår.

Utrolig så innbydende et par kilo nylon med ei gasslampe inni blir oppe på fjellet.

Et par liter vin, ei flaske whisky og ei gassdrevet lampe som gir både behagelig lys og litt varme er fine greier på småkalde høstkvelder.

Jeg var før turen noe usikker på dette med sovepose og temperaturer. Det er ganske nøyaktig ett år siden det brått og uventet stupte ned til voldsomt mange minusgrader under en jakttur 1000m lavere i terrenget. Det var på grensen til ufine tilstander og sikkerheten var nok ikke helt ivaretatt på den turen med en 3-sesongs sovepose. Jeg gikk derfor til innkjøp av en skikkelig vinterpose. Etter mye om og men endte jeg med å dra med meg Helsports toppmodell Kongsfjorden hjem fra XXL. Jeg likte designet med to korte glidelåser som gjør at man kan ha begge hender ut av sidene på posen samtidig som man ligger helt nede i den. Med ytterposen i kunstfiber har den en Tlim på -35 grader. Jeg valgte å legge igjen ytterposen hjemme. For fremtiden blir nok den en fin hyttepose/sommerpose. Dampsperreposen la jeg også igjen. Kun dunposen og de medfølgende dunsokkene fikk bli med til fjells. Dunposen alene er skiltet med en Tlim på -20 grader. Helt greit at den veier rundt halvannet kilo da. Fortsatt lettere enn Helsport Alta.
I praktisk bruk oppdager jeg raskt at soveposen som forventet holder i massevis til ca 0 grader som jeg hadde i innerteltet første kvelden. Det ble fort litt i varmeste laget og den massive tettsittende kragen med hette på forble ubrukt. Men det er en sjelden luksus på tur å vurdere hvordan man kan få det litt kjøligere i stedet for å vurdere hvilke klesplagg man skal ha på seg i tillegg for å ikke fryse for mye.

Godt fornøyd!

Det blir mange timer med godt lesestoff og en god rødvin til tørrmaten og godisen i teltet den kvelden. Sovner vel først i 01-tiden.

Jeg våkner i sjutida av at vinden rusker i teltet og ligger å slumrer frem til klokka ni før jeg krabber opp av posen. Jeg konstanterer raskt at det har vært et skikkelig væromslag i løpet av natta. Vinden rusker godt i teltet og skydekket ligger knappe 50-100m høyere opp enn teltet. Dagens jakttur får bli innover fjellet i de noe lavereliggende områdene. Jeg velger å sikte meg inn på en tur innom bråkdalen og fjellsidene der siden jeg der relativt lett kan endre høyde i takt med skylaget og det vil være lett å finne tilbake til en av de store stiene i området selv om jeg forsvinner inn i skyene.

Skyene henger nesten helt ned på toppen av solsidevassberget.

Etter en runde innover Bråkdalen knappe 20m under skylaget trekker jeg nedover i dalen og setter kursen sørover mot Peer Gynt-hytta. Terrenget er temmelig lett å gå i og det er tydelige stier overalt som ikke er merket av på kartet. Noe rype var det ikke å se hverken i fjellsidene oppunder skydekket eller nede i dalen. Dette er nesten litt skuffende men jeg velger å stole på rykter og tellinger som forteller om greit med fugl i fjellet. Det gjelder bare å finne det habitatet de foretrekker om dagen.

Bråkdalen

Nedover mot Peer Gynt-hytta.

Peer Gynt.

Fascinerende natur her oppe. Jeg får assosiasjoner til universet fra Lord of the Rings / Hobbiten og venter nesten å se en Orc eller en Hobbit sitte å drikke vann av bekken når som helst.

Jeg tar en liten pause og spiser noen medbrakte skiver nede ved hytta. Selv på en gråværsdag som denne har rundt 20 andre tenkt det samme. Ingen av dem jegere såvidt jeg kan se. For det meste barnefamilier. Flere gir meg noen småforskremte vibber så jeg holder meg på avstand. Jeg gidder ikke flere diskusjoner og formaninger om å ikke skyte i retning av andre mennesker. Det sier seg selv at man ikke gjør slikt men samfunnet i dag har tydeligvis skapt mennesker som får angstanfall av å se en fyr med hagla slengt over skuldra tusle rundt i fjellet.

Jeg går litt innover langs hovedstien på sørsiden av Solsidevassberget før jeg lader hagla og legger ut i relativt utråkkede områder i retning teltet igjen. Følger bekken oppover for det meste.
Ingen fugl å se her heller. Når jeg omsider kommer frem til teltet er skyene kommet enda lenger ned og det duskregner litt.

Jeg tar meg en kort tur opp på solsidevassberget for å se om tåka kan endre reaksjonsmønsteret til rypa noe og kanskje få dem til å lette på synlig avstand. På dette tidspunktet er det greit å bare få konstatert at det finnes fugl her oppe.

Sikten er ikke helt på topp.

Jeg går ikke langt oppover før det kommer en flokk på 8-9 ryper flyvende rett mot meg fra høyere i terrenget. Når de ser meg svinger de brått til siden og trekker opp i høyden i en annen retning enn der de kom fra. Jeg hører barnestemmer i det fjerne og rypene er nok støkket av en liten barnefamilie på tur. Uaktuelt å klemme av noen skudd i ukjent retning i tåka så tett på en mye brukt sti der man hører barnelatter. Men her er fugl! Det begynner å bli få timer til sola går ned så en får håpe på bedre jaktvær neste dag. Det får bli teltkos resten av dagen.

Den tredje dagen våkner jeg tidlig. Allerede halv sju er jeg ute av teltet og konstaterer at været har slått om igjen. Det er bitende kaldt, vindstille og knallblå himmel så langt øyet kan se. Dette lover bra! I sjutiden har jeg allerede jaktet en halvtimes tid da sola kryper over fjellet. Det er en god følelse å jakte nå. Fotturister og barnefamilier har ikke kommet seg ut av senga enda og skal garantert spise frokost før de gjør noe mer. Jeg får sannsynligvis ha fjellet relativt for meg selv et par timer til. Solsidevassberget søkes av systematisk. Jeg går etterhvert bort fra å søke mot bjerkeris, einerbusker og annen små vegetasjon til å søke mot steinurene. Kanskje er det der rypa trives i dette været. Sikkert greit med et skjulested så rovfuglene må slite litt med å få øye på dem? Jeg lader nederste løp (som går av først) med Eley vismuth rype i størrelse 5. Ikke den beste jaktammunisjonen men den gir relativt lite rikosjetter om den treffer stein. Det første skuddet går gjerne av ganske kjapt og på relativt kort hold mens rypa fortsatt er nært bakken. Det øverste løpet lader jeg med Hevi-shot i str US6. Dette er ammunisjon som er tyngre enn bly og hardere enn stål. Rikosjettfaren blir deretter. Men jeg har til dags dato ikke funnet en bedre ammunisjon enn denne for å felle viltet.

Nydelig start på dag 3!

Jotunheimen skimtes i det fjerne

Fjellrypas rike!

Nærmere klokka halv ti så skvetter det brått opp en flokk på ca 8-10 ryper 10m foran meg. Merkelig nok har jeg gått bort til den samme steinura og vært like nærme to ganger tidligere i løpet av den siste halvtimen fra andre retninger uten at rypene reagerte. Det første skuddet har jeg godfølelsen på men selv på 20m avstand er det ingen reaksjon å se hos fuglen. Da flokken er på 25-30m hold brenner jeg av hevi-shot'en på en fugl som skjener litt ut til venstre for resten av flokken. Den går rett i bakken. Jeg lader kjapt om før jeg flytter på meg og løper etter rypa. Ofte kan det jo ligge igjen en fugl eller to som ikke lettet sammen med resten av flokken.,,men ikke denne gangen.

Fuglen ligger i ei lita fordypning i terrenget og venter på meg. Herlig!

Vakker skapning og fantastisk mat.

Jeg søker videre i retningen det så ut til at de andre rypene fløy. Det hadde gjort seg med 3-4 stykker å sekken så man kan invitere til middag. Jeg leter rundt på vestsiden av solsidevassberget et par-tre timer uten hell. Etterhvert ser det ut til at turistene har våknet til liv så jeg trekker over på den roligere østsiden. Klokka ett gir jeg meg. Værmeldinga forteller om stiv kuling og regn dagen etter og uværet skal i følge værmeldinga avløses av 5-6 minus og snøvær i ei uke. Det er på tide å vike for kong vinter.

Fjellrypas rike....

Jeg jakter meg ned med tung pakning til Smuksjøsæter. Men det er fånyttes. Rondane har gitt meg den fangsten Rondane vil gi meg i år. Jeg pakker i bilen og kjører på familiebesøk i stedet.

Rondane har virkelig vært en opplevelse. Naturen er særs imponerende og er verdt turen alene.
Ryper er det her oppe men lite lokalkjent som jeg er har jeg nok ikke nødvendigvis vært på de smarteste stedene hverken rent teknisk jaktmessig, for å unngå hovedmengden av vandrere eller på de stedene med mest rype.
Jeg betviler dog at jeg kommer til å jakte i akkurat dette området igjen. Et voldsomt antall fotturister får ta skylden for det.
Hvordan det er her sommerstid tør jeg knapt tenke på men det særdeles utviklede nettverket av stier gir en viss pekepinn. Skulle jeg begitt meg ut her på sommerstid måtte jeg nok søkt meg frem til mer uberørte områder. Imponerende natur til tross så oppnår jeg ikke den gode villmarksfølelsen når jeg møter folk hele tida.

Rypetellingene neste år blir spennende. Kanskje legger jeg heller turen nordover da?