fredag 1. januar 2016

Nytt år nye muligheter

Det har vært like dørgende stille på bloggen her som det har vært med friluftslivet mitt de siste månedene. Etter fiaskoen som endte med feber og selvhjulpen "med-evac" med packraft fra Femundens bredder i sommer ble jeg i grunnen litt bitter og turlysten avtok resten av sommeren. Det var høsten som nå sto som neste punkt på plakaten og da er det igjen tid for jakt. Ny sesong - nye gleder.
Men jaktsesongen i år endte med å bli begredelig. Først var det gåsejakta på plakaten men en særdeles elendig sommer gjorde at mengder med kornåkre forble uslått til lenge etter hovedtrekket av gås sørover var over. Og det er liksom nyslåtte kornåkre jeg benytter meg av til denne jakta.
Melding etter melding om det rene uår for rypa i store deler av landet gjorde sitt til at samvittigheten tilsa at det ikke var noe overskudd jeg skulle høste av på den kanten denne sesongen. Å dra til Finnmark som hadde sjeldent gode tilstander ble for drøyt. Legg til et kne som har trøblet litt i høst og etterhvert et eksamensjag så blir det fort dødt på friluftsfronten.

Men noen hyggelige nyinvesteringer har det jo blitt i høst. Jeg har jo på ingen måte satt turstøvlene på hylla. Det skal bli hyggelig å få valuta for pengene etter hvert.
En Shimano Stradic haspelsnelle til litt over tusenlappen ble snappet opp fra salar sport under en tilbudskampanje der.
Og ikke minst ble det spontankjøpt et Helsport Reinsfjell SL til 50% rabatt på black friday-salget hos skittfiske. Teltet er selvsagt prøvekjørt på stuegulvet og funnet meget i orden. I praksis ikke ulikt Ringstind 2 som frem til nå har vært hovedteltet mitt. Det er fortelt langs med liggeretning noe jeg liker. Har aldri vært noen fan av å ligge på mage og fikle med ting over hodet eller sitte i lotusstilling for å dille med ting i forteltet. Bedre da å dorme i sideleie med en god bok mens en doven arm strekker seg ut for å ta kaffekjelen av kokeapparatet rett forut. Jada, man kan godt være bedagelig anlagt på tur også og ingen har noensinne anklaget meg for å være morgenfugl. Høyde over bena og hodet er bedre og selv om jeg aldri har vært nevneverdig forstyrret av sammenklistrede duker over fotenden, fuktgjennomslag og teltduker som blafrer i ansiktet slik en del rapporterer om føles det greit med litt ekstra komfortsone. I tillegg har jeg nå et ekstra fortelt på motsatt side. Det kommer nok godt med i dårlig vær spesielt. Da har jeg en side til eventuelt vått tøy og utstyr og en til matlaging og et suverent romslig innertelt. I tillegg er det selvstående noe som kommer godt med i steinura oppe i femundsmarka der godt pluggfeste en del ganger kan være utfordrende. Teltet er nesten laget for femundsmarka synes jeg. Når det da veier inn på 2kg, ganske nøyaktig det samme som det mindre romslige Ringstind 2, og kommer til den nette sum av kroner 3500,- må jeg si meg særdeles fornøyd. Enda bedre ble det at jeg fikk tak i et nøytralt grønt et og ikke et i den heller ufine blåfargen SL-teltene til helsport ofte har. Subjektivt kanskje men jeg synes virkelig ikke den blåfargen gjør seg på et telt eller i offentligheten forøvrig.
Ulempen er tynnere stoff men nå har mange før meg til sammen hatt diverse tusen overnattinger under en slik duk uten større problemer. Det går nok bra tenker jeg. En annen ulempe er at teltets grunnareal øker noe som gir litt større krav til underlaget. Det er lettere å finne plant underlag til et lite telt enn et stort. Det kan nok til dels avhjelpes med at teltet er selvstående og kan flyttes til den plassen som blir minst knotete før jeg plugger fast. Til sist er det nå tre stenger i stedet for en. Det krever litt mer tid til oppsett men ikke mye. Det kan dog tenkes at det en regnfull aften vil gå noen lengselsfulle tanker til mitt Ringstind 2 som er "nødoppsatt" med minimalt med bardunering på null komma blunk. Dette blir uansett mitt primære telt denne sesongen og jeg har troen på at jeg vil bli fornøyd.
Jeg gleder meg til nye opplevelser med disse funnene i sekken. Jeg vender i derfor blikket mot sommeren når vi nå starter på et nytt år.

Turlivet tar seg nok i år som i foregående år først opp når sola begynner i gi komfortabel lunk på elvebreddene. Kan hende blir det noe isfiske eller sen vinterjakt i nord-norge men alt i alt er jeg lite på tur så lenge snøen ligger. Den lokale elva besøkes nok først i løpet av april og det blir nok fiske både fra land og fra packraft når den tid kommer.



Etterhvert som temperaturen på elvebredden øker og mer folk dukker opp følger jeg nok isløsninga oppover i åsene og fjellene på leting etter fred & ro og kanskje en ørret i stekepanna. Det blir fort mer aktuelt med teltovernatting fremfor dagsturer da.
Vi får se hvor aktiv jeg blir de siste vårmånedene. Det kommer helt an på hvor mye eksamens-mas det blir. Det ble litt av det i høst tross alt og neste semester er også det siste. Det kan bli litt styr med eksamener da også er jeg redd. Men en kveld som dette må det i det minste gå an å få til:




Sommeren derimot. Da er skolegang over og en herlig tidlig sommerferie skal det bli etter kalenderen. Da er det klart for atter en tur til Femundsmarka tenker jeg. Avmarsj mer eller mindre så fort M/S Fæmund II begynner å gå så kommer jeg kanskje i forkant av både folkemengdene og den første store myggbølgen.


Et område jeg virkelig har fått sansen for dette her og etter den avbrutte turen i sist sommer gjenstår fortsatt mange spennende områder nord for Røa. Spesielt områdene rundt Styggsjøan har jeg troa på men også Revsjøen trenger et besøk kjenner jeg. Volsjøan ser også spennende ut. Kanskje ikke det mest spennende fisket på de traktene, hvitfisken skal nemlig dominere de fleste vann og vassdrag der på nordsiden hører jeg. Men dermed blir det vel også mindre trengsel rundt de virkelig flotte teltplassene. Også Røvolfjellet fortjener et besøk og den fordømte Røya i skogtjønna har fortsatt unnsluppet meg. Dette trenger jeg å rette opp i merker jeg. Antagelig blir det nettopp Røvolfjellet som blir inngangsporten min på denne turen. Muligens med Synnervika som endeplass. Vi får se. Padling i packraft ned Røa for å komme seg hjem høres jo også forlokkende ut. Denne turen som de fleste andre skal få bli til underveis.
Kanskje blir det i år også med følge på deler av eventyrene oppe i den magiske Femundsmarka.

Jeg har heller ikke slått fra meg en ide om å besøke Børgefjell i løpet av sommeren. Kanskje blir det omsider et gjensyn med disse områdene også. Det er virkelig lenge siden sist nå.

Til høsten er det forhåpentligvis anledning til litt jakt igjen. Jeg ser for meg at jakt på gås fra siste halvdel av august og så rypejakt tidlig i oktober blir planen. Det forutsetter selvsagt at det ikke blir enda et uår med snøslaps til langt ut i juli og halvgrodde kornavlinger i desember.