tirsdag 3. mai 2016

Sesongstart 2016

Snø og is er på retur og har allerede forlatt mange områder og da er det på tide å komme seg på tur igjen. Flott denne tida av året. Lyst og fint ute og fortsatt en god sjans for at blodsugerne ikke har våknet til liv enda. Sesongstart i år ble en hyggelig og lettvint affære uten de helt store fysiske utskeielsene. Hygge og litt forsiktig testing av nytt utstyr og litt utprøving av ny proviant var målet for starten av denne sesongen.

Turen gikk denne gang til Øyangsvatnet i Agdenes kommune sammen med en kompis fra jobb og hunden hans. Avmarsj mandags morgen og retur på tirsdag. Bare en overnatting denne turen men det er nå en grei start.

Vi møttes på Shell Orkanger og kjørte sammen derfra. En snartur innom Prix i Lensvika for litt siste shopping og så var vi straks oppe ved vannet. Fiskekort fikk vi kjøpt på gamlemåten i postkasse ved badeplassen der oppe og bilene ble satt igjen ved røde kors-hytta. Derfra gikk turen til fots med pakning på ryggen. En hyttevei var grei å gå på de første få hundre meterne men så skar vi ut på langneset. Fortsatt tæle i myra de våteste stedene gjorde disse veldig greit fremkommelige. Langneset hadde ikke flust med ideelle steder å sette opp telt. Mye preg av våt myr og høye torvtuer på det neset der men etter litt leting fant vi et greit sted for teltene.

Fikk der satt opp Reinsfjell 2 SL i skauen for første gang. En hel del mer plundrete å sette opp enn mitt godt innkjørte Ringstind dette teltet her merker jeg. Med tre stenger i stedet for en tar ting en del mer tid naturlig nok. En del har selvsagt med øvelse å gjøre men det forklarer jo ikke alt. Lettvektspluggene ga ikke noe imponerende inntrykk. Disse heklekrokene tenker jeg ikke å stole på i vind og spesielt ikke i løst substrat. Det er helt sikkert. Disse erstattes med skikkelige V-plugger før neste tur. Teltet er jo også bredere og fanger mer vind enn Ringstind.
Men plassen inni var meget god for en. En mer luftig følelse over hode og bein i dette enn i Ringstind. Forteltene oppleves litt trangere enn i Ringstind men ikke mye. Og det er jo to av dem. Det er positivt og kan virkelig komme godt med i vått vær. Første teltoppsett for sesongen feires med en duggfrisk pils fra sekken.



























Rundt 20 meter rett nedenfor teltene og rett ved vannet sto rammeverket til en gapahuk. Et utmerket sted å henge på kvelden så her ble tarpen spent opp ganske kjapt. Det tok ikke lang tid før fiskestengene var montert. Området nærmest teltplassen ble fisket rundt men eneste livstegn var ett forsiktig vak og et heller beskjedent napp. Kunne nesten kjennes ut som en fisk bare svømte i snøret før den stakk sin vei.

Et helikopter drev å fløy frem og tilbake i flere timer den ettermiddagen. Tydelig engasjert i å flytte materialer til hyttebygging eller noe slikt lenger inne. Ble litt plagsomt med støyen etterhvert skal sies men på slike dager skal man egentlig ikke klage så mye på tingenes tilstand.


























Middag for dagen ble for min del en test av Adventure Foods Sate Babi. Kjenner et behov for å utvide reportoaret fra de få Real-rettene jeg faktisk liker og asiatisk er jo alltid spennende. Sate babi er Indonesiske grillspyd av svin marinert med asiatiske krydderier blant annet basert på peanøtter og chilli når man kjøper dem naturell. Her er det imidlertid en frysetørket variant beregnet som et fullverdig måltid så det følger naturlig nok med ris og annet i blandinga. Litt skuffende å se at den kun inneholdt 6% svinekjøtt. Jeg ville nok ha forventet et langt høyere kjøttinnhold - gjerne godt over 20% når en låner navnet til en rett som egentlig består av marinert, grillet kjøtt på pinne. Den gode peanøttsmaken fra sausen skinte imidlertid greit igjennom og ga det hele en absolutt godkjent smak til frysetørket mat å være. Et ørlite hint av chilli ga en fin ettersmak som inviterte til å spise mer selv om jeg kunne ønsket meg en del mer futt i krydringa. En av de første frysetørkede rettene jeg har spist som faktisk ga meg lyst til å spise opp hele porsjonen og ikke fristet meg til å slutte så fort sultfølelsen var litt dempet. OBS! I posen ligger en anti-oksideringspose som må graves ut før bruk. Den bør nemlig ikke spises! Var egentlig bare flaks at jeg leste dette før jeg helt vann i posen.

Det slo oss som veldig merkelig at ingen hadde laget en skikkelig bålplass foran gapahuken. Den så ut til å ha stått der veldig lenge og området var sjeldent rikt på godt brensel. Det formelig oste av tyri over hele halvøya vi befant oss på og nede på berget rett nedenfor lå det massevis av meget godt egnet stein til å stable opp en flott bålplass. Et lite skippertak med bæring av stein og en helikopterrunde rundt i nærområdet så hadde vi både bålgrue med antydning til reflektor og en masse ved av prima kvalitet foran oss. Tyristokkene lå jo faktisk til og med strødd rundt om i strandsonen!
En riktig trivelig kveld ble det med pils, kaffe, snop og noen sving med fiskestanga mens bålet la ei tung eim av nydelig tyri-lukt over hele området. En ypperlig start på turåret faktisk!


























































I elvetida ble bålet forskriftsmessig druknet i store mengder vann og det var på tide å krabbe i posen.
Nytt underlag (Exped Synmat UL 7 LW) og ny sovepose (Warmpeace Viking 600) skulle også testes ut. Etter litt akrobatikk var jeg på plass i soveposen. Romslighet som en alminnelig helsportpose vil jeg påstå. Men herrefred det var varmt! Måtte luftes litt den første tiden i alle fall. Passet jo da fint med litt lesing på Kindle'n jeg investerte i i vinter. Et aldeles utmerket alternativ til mursteinene jeg tidligere har dratt med meg. En kindle har batterikapasitet til å vare i dagesvis om ikke ukesvis. Ni leste "mursteiner" etter jeg fikk den i hus har jeg bare ladet den to ganger så dette holder for en god tur for selv den ivrigste lesehest.

En liten halvtime senere blir øyelokkene tunge som bly og posen snurpes igjen for natta. Det blir i varmeste laget ut over natta selv om temperaturen kryper godt ned mot nullpunktet. Kulda rev litt i nesen en stund på natta der men inni posen var det faktisk nesten litt for varmt. Heldigvis får en nesten si så var underlaget vesentlig dårligere på isolasjon enn downmaten min. Borte var følelsen av å ligge på varmekabler og litt kaldgufs kunne jeg nå kjenne nedenfra. Men det holder jo så absolutt til sommerbruk. I alle fall med en sovepose som rett og slett kjennes litt for varm ut til slikt bruk.

I løpet av natta sklir imidertid liggeunderlaget mitt mer og mer ned i fotenden av teltet og blir nesten litt sammenknøvlet mot innerteltet på morgenkvisten. Usikker på årsaken til dette og om jeg kanskje sov spesielt urolig den natta.. Det var jo ikke rare hellinga og jeg har ikke vært plaget av dette tidligere. Brukte også nå stoltrekket utenpå liggeunderlaget som de siste to årene så jeg kan vanskelig tenke meg at det er synderen. Jeg har foreløpig en teori om at gulvet i Reinsfjell 2 SL er glattere enn i de andre to teltene jeg har brukt de siste årene. Men jeg må nesten høste litt mer erfaringer før jeg konkluderer med noe her.

Utpå morgenen stiger imidlertid temperaturen raskt igjen og det blir veldig greit å sitte nede ved gapahuken å innta frokosten. Mye av tida bare i t-skjorta faktisk. Frokost og kaffe fortæres i bedagelig tempo før det skal fiskes litt igjen. Turkompisen forsvinner over haugen for å prøve lykken på den skjermede vika på innsiden. Jeg fisker litt mer i området nær campen men fullstendig fravær av livstegn i dypet gjør at jeg i stedet innvilger meg en liten topptur de rundt 20 høydemetrene opp til midten av neset. Fin utsikt derfra og det ser fristende ut å besøke alle øyene ute i vannet. Nå har jo også Agdenes kommune utleie av kano i dette vannet så det er absolutt en mulighet til senere turer.
Turfølget kommer etterhvert tilbake og forteller om fangst. En slapp ørret på 4-5 hekto tok på en wobbler som ble sveivet fryktelig sakte inn og ga nesten ingen motstand. Det viser seg at den også er full av mark. Synd. Virkelig synd.






























Utpå formiddagen er det å pakke sammen tarp og telt og traske tilbake til bilen.
En rolig start på dette turåret altså men det ligger an til atter en tur til femundsmarka denne sommeren. Begynner å bli tradisjon for meg det der. Avmarsjen er etter planen så fort Fæmund II begynner å gå. Flere blir vi også på denne turen etter planen. For min del fortsatt litt uklart om det blir en liten ukestur med hovedfokus på Røvolfjellet og områdene rundt eller om sommerferiegudene smiler til meg og innvilger en sømløs overgang fra studiepermisjon til ferie slik at en lengre ekspedisjon er gjennomførbar. Uansett ikke mange ukene igjen nå! Det gledes!