Rypejakta 2016 er i gang!

Endelig den tida på året igjen! Etter fjorårets uår på rypefronten kunne det høres ut som bedring dette året. Da er det igjen tid for rypejakt. Gøy denne jakta synes jeg. Jeg går på støkkjakt uten hund. Det gir timer med slit i terrenget og lange armer etter å bære hagla hele dagen. Men for et adrenalinkick når fuglene brått skvetter opp foran en. Og for en glede når skuddet sitter som det skal!
Rypejakta er noe av det mest spennende en kan drive med ute i naturen synes jeg.
Jaktkort ble kjøpt inn på inatur.no. Et veldig greit nettsted å forholde seg til for oss friluftsfolk synes jeg. Der ligger det både fiskekort, jaktkort og hytter til leie over det ganske land for den som måtte ha lyst til slikt. Personlig foretrekker jeg teltet. Det gir en helt egen turfølelse.
Gleden var stor da "all-inclusive-tilbudet" på hukkelvatna med jaktkort for fire hagler + hytteleie for seks dager ble trukket inn. Antar det skjedde siden "all-inclusive-løsninga" ikke solgte.
I stedet ble det nå et 6-dagerskort for enkeltjeger til en langt hyggeligere pris.
Jeg måtte bare slå til på dette selv om jeg bare hadde helga til rådighet.

Turen gikk deretter innom Rogne våpen på heimdal for å handle ammunisjon. Det er kvalitet over den butikken der selv om det ser rimelig rotete ut i lokalene. Men de kan sitt fag. Kvalitetsammunisjon har de også. I år gikk jeg for Nitedals Spesial. 7'er haggel i bly. Fine på relativt korte hold noe som ikke er helt ukjent tidlig i jakta når rypene gjerne trykker til man nesten tråkker på dem. Tok også med noen US6 Hevi-shot. En helt annen patron dette her. Og den har en relativt grusom pris. Haglene har høyere egenvekt enn bly og har derfor høyere anslagsenergi og bedre rekkevidde. De samler rimelig godt også på en del avstand og er slik sett overlegne bly med god margin når holdene blir drøye. På korte hold er de derimot lite egnet til annet enn å lage lapskaus av viltet. Hvis man i det hele tatt treffer med en tett haglskur.
Med et godt lager av disse to patronene skulle jeg være forberedt på de fleste jaktforhold.

Da gjensto det bare å få gjort seg ferdig med tidligvakt på fredag og så komme seg ut i terrenget.
Hjemom for et kjapt klesskifte og hente sekken så la jeg i vei i rushtrafikken sørover ut av byen. Tregt gikk det og jeg håpet virkelig jeg slapp å lete meg frem til en brukbar teltplass i mørket. Etter hvert løsnet det litt og jeg kunne gi på litt sørover E6.
I 18-tiden er jeg på plass ved parkeringa ved den siste bomen innover grusveien oppi fjellet. Sekken kommer raskt på ryggen og jeg legger i vei videre oppover. Prøve å komme meg litt høyt i fjellet før mørket siger på. Der er det faktisk litt mobildekning også. Kan være greit å ha om det skulle bli kjedelig i teltet på kveldinga. Glemte fotoapparatet i farten så det får holde med noen halvdårlige mobilbilder denne gangen.

Jeg kommer ikke langt oppover veien før jeg møtes av velkomstkomiteen. En flokk tamrein holder til i dette området. Jeg stiftet nærmere bekjentskap med en av dem sist jeg var her.

Jeg kommer meg etterhvert opp i høyden og får satt opp teltet mens det mørkner. Et litt flatere platå langs en forhøyning i terrenget rett under toppen gir flatt og fint underlag rett ved ei middels stor furu. Trivelig plass rett og slett. Og midt i rypeheimen. Det er bare å glede seg til det lysner igjen.

 Får med meg at det skal være delvis måneformørkelse i ni-tiden på kvelden så da må man selvsagt ut å knipse noen bilder. Formørkelsen vistes dårlig må jeg si men en fin kveld var det uansett.
Tilbake i teltet var det å fiske frem litt godsaker fra sekken. Det hører med til jaktturene synes jeg. Avstandene er kortere og liggetiden på samme plass lengre så da tåler man at sekken er i tyngste laget. Skal jo ikke gå så langt med den uansett. Både pils og en "Elg-shot" smakte fortreffelig mens spotify fikk ta seg av resten av kveldsunderholdninga og ei gasslampe fikk ta hovedansvar for belysning og trivsel sånn ellers.

Gasslampa har jeg tidligere skrevet noen ord om men til turer slik som dette på høsten er den virkelig et funn synes jeg og fortjener litt mer omtale. Hele lampa er på størrelse med en toppmontert gassbrenner. Noe den jo egentlig også er. Den gir et behagelig lys i teltet og gir noen grader ekstra lunk. Det er ikke helt feil sånn på kjølige høstkvelder det heller. Og så er den drivstoffgjerrig. Jeg har latt den brenne på full guffe med en medium gassboks i 24 timer uten at den gikk helt tom. Da måtte jeg pakke ned og reise hjem. Man kan derfor koste på seg litt ekstra kos i teltet uten at gassforbruket skyter i taket.

Gasslampa har en wire som kan festes så den henger. Jeg bruker den i teltet først og fremst for å forhindre at den velter. Ser mange har bekymret seg for om wire'n blir for varm. Det har jeg ikke noen betenkeligheter med. Jeg kan uten problem holde i wire'n et lite stykke over brenneren uten at det blir for varmt selv om den har stått å brent en times tid.

Rundt midnatt krabber jeg ned under soveposen. Bruker den bare som dyne i natt. Jeg sovner raskt og sover som en stein helt til klokka er nærmere elleve dagen etter. Tydelig sliten etter ei lang arbeidsuke og en lang dag. Jeg hiver i meg en kjapp frokost. Nå skal det nemlig jaktes! Har ikke tålmodighet til så omstendige morgenritualer i dag. Sent er det allerede blitt også.

Jeg legger først turen oppom Rabbhøgda som jeg ligger rett under. Jeg tråler igjennom krattene der oppe til jeg kommer ned på motsatt side. Tråler gjennom områdene nede på østsiden også. Ikke såpass som ei fjær å se dessverre. Rypene ligger nok lavere i terrenget da tenker jeg. Jakter videre nedover og kommer tilbake til teltet etter hvert. 

Begynner å bli litt sulten så jeg vurderer å stoppe i teltet for lunsj men står over. Fortsetter i stedet nedover i terrenget i retning bilen. Det ligger litt proviant der også. Nettopp beregnet på en potensiell matpause eller to. Knappe 100m nedenfor teltet støkker jeg et kull lirype. De har tydelig fått frem mange kyllinger i år for kullet er stort. Rekker ikke telle men 10-12 stk var det nok. Dessverre letter de på gode 70-80m avstand fra meg så noen mulighet for rype i sekken er det bare å glemme. Ser de trekker nedover et stykke, krysser ei stor myr vestover før de forsvinner oppover og inn i krattskogen. Usportslig opptreden tenker jeg og rusler videre mot der de fløy opp fra. Det hender jo en og annen rype velger å trykke fremfor å stikke sammen med resten av flokken. Mange har brent seg på den før vet jeg. Men ikke i dag.

Litt lengre nede flyr det brått opp et kull til. Dette også av det store slaget og på alt for langt hold for den ynkelige hagla mi. Vi er oppe i godt over 100m her. De trekker videre i den retningen jeg har tenkt meg og ser ut til å lande i et vierkratt lengre nede. Det passer meg jo fint. Da kan jeg ta en liten omvei og komme på dem fra en retning der jeg ikke synes så godt. Sniker meg innpå der de landet fra østsiden men i krattet finner jeg ingen ting. De stakk nok videre i en eller annen retning mens jeg krabbet rundt i mikrolendet for å komme meg dit.

Noen hundre meter lenger ned flyr det brått opp et kull til øst for meg. Disse er også på over 100m avstand. Jeg kan bare stå der med hagla mi og se furten ut. Det er lite annet å gjøre. Antagelig var det samme kullet som bare hadde flyttet seg litt ekstra. Kanskje var det et helt annet kull. Vanskelig å si helt sikkert. Men jeg har i alle fall sett minst to store kull i området jeg har søkt igjennom. Kanskje tre. Muligens er det også flere som jeg ikke har sett. Da er ikke tettheten så ille egentlig.

Litt senere er jeg nede ved bilen. Tar lunsjpausen der tenker jeg. Har noen godsaker der som ikke ble med i sekken. Tørket frukt og en pose beef jerky skylles ned med en boks red bull mens jeg hviler slitne bein.

Etter en liten time tenker jeg at rypene i området kanskje har fått roet seg litt så jeg setter kursen tilbake mot teltet. Klokka er to på ettermiddagen allerede. Må prøve å finne igjen alle de rypene jeg støkket tidligere. Kanskje trykker de mer når jeg kommer nedenfra? Vanskelig å vite med disse fuglene. Jeg søker meg i sikksakk oppover noen hundre meter vest for der jeg gikk ned. Alt jeg støkker er en enkelt rype 15m unna som kjefter iltert på meg. Den forsvinner i buskaset før jeg får snudd meg. 

Vel oppe i teltet er det på tide med en skikkelig middag. Nesten seks timer med trasking kjennes tross alt i beina selv om sekken ikke var med. Armene er et par centimeter lenger også kjennes det ut som.

Noen grillpølser med bacon og ost knekkes i to og stekes på gassapparatet. De går ned på høykant sammen med litt brød og ketchup. Godt med varm, fersk mat og ikke bare sånne vemmelige frysetørkede greier på tur også.

Etter en solid middag er det godt å legge seg til litt i horisontalen i teltet også mens middagen får satt seg. Så begynner det å regne. Det blir ikke mer jakt denne dagen og jeg sovner ganske tidlig til meg å være.

I ni-tiden neste morgen er jeg klar for å sette inn støtet på nytt. Det har vært et tydelig væromslag. Nå skinner sola fra skyfri himmel og temperaturen er raskt på vei oppover. Det er nå jeg virkelig angrer på at jeg valgte bukse i gore-tex til denne turen. Det blir temmelig varmt og klamt i en slik varme. Yr hevder det skal være 20 grader. Men virkelig flott er det da også å gå rundt der oppe i et så flott høstvær.

Jeg tar på nytt turen ned til områdene jeg så fugl i går. Nå er det bare ei fjær i lyngen å se etter dem. Væromslag kan ha endret rypenes preferanser for hvor de vil være så jeg vender blikket oppover mot rabbhøgda igjen. Går over hele høydedraget også. Ingen fugler her heller så jeg tar turen nedom bekkefaret der jeg fikk skutt ei rype forrige gang jeg var på disse traktene. Ingenting å finne her heller. Enten trykker de noe voldsomt eller så er det rett og slett ikke fugl der oppe blir konklusjonen.

Etterhvert har jeg kommet med bortover til teltet.
Jeg ser at klokka alt er blitt halv to. Like greit å pakke teltet nå som jeg er her ellers kan jeg fort få det travelt senere. Timene flyr tross alt raskt avgårde mens man leter etter fugl.
Jeg får pakket sekken og lempet den på ryggen før jeg rusler nedover mot parkeringa med ladd hagle. Selv om jeg har søkt gjennom området allerede i dag vet en jo aldri.. Og sist jeg var her så jeg 90% av rypene jeg så på hele helga den siste halvtimen før jeg satte meg i bilen. Best å være på vakt.

Lager litt bråk når jeg kommer til parkeringa. Sist lå det jo et helt kull rett bak bilen som letta da jeg smekket igjen bakluka på bilen etter å ha lempet inn hagla. Men ingen rype å se her heller.
Skifter til tørre, rene og mer behagelige "sivile" klær. Det har vært varmt i dag. Godt å kvitte seg med gore-tex, ullsokker, fjellstøvler og svett ulltrøye.

Rekker så vidt å skifte om da det kommer et par stykker gående nedover veien der jeg kom fra. Vært på rypejakt i helga de også kan de berette. Kjørt helt fra Oslo siden de avlyste turen sin til Finnmark i år på grunn av dårlige tellinger der oppe. Bodd i lavvo i skogen rett ved parkeringa. Ganske fascinerende at vi har greid å gå rundt hverandre hele helga syns jeg.
Ikke det store utbytte på dem heller kan de fortelle. Hatt noen situasjoner har de visst hatt der bikja tydelig har vært på ferten av ferske spor og rypebæsj men bare et par enkeltfugler har de fått på vingene. Ble en i sekken på deling på de to. Ikke akkurat store fangster på den kanten heller altså.

Jeg kan i alle fall konstatere litt foreløpig om fuglebestanden der oppe.
Rypene har fått frem noen virkelig store og flotte kull i år. Men det er enten langt mellom dem eller de valgte holde seg til biotoper jeg ikke har gått i gjennom nå helga. De jeg har sett har også vært skrekkelig sky og lettet på svært lang avstand. Noen få fugler sitter enkeltvis og disse ser ut til å trykke lengre. Det er ikke akkurat utenkelig at dette primært er stamfugl selv om det sikker kan hende at det er noen gjenliggere fra flokker som er støkket tidligere blant dem.

Det ble ingen rype i sekken eller på matbordet etter denne turen men har uansett hatt en flott tur i nydelig høstvær i ett av de tolv områdene statskog løftet frem som sine virkelige perler i frilufstlivets år (2015) Det er nå slik at det er turene som teller til syvende og sist. Men litt bittert er det at det ikke ble fjær i hatten og tenning av sigar denne gangen. Vi får se om det ikke byr seg en anledning senere i høst.

Femundsmarka Juni 2016

Endelig klart for ny tur til Femundsmarka. I følge med en kollega og bikja hans som begge var førstereis til Femundsmarka denne gangen. For meg blir det fjerde turen på tre år. Han hadde fri i turnus denne uka og jeg hadde tatt ut noen feriedager. Gøy med følge innover for en gangs skyld.
Værmeldinga virka lovende og det ble rapportert om nattefrost et par dager før. Det gir ikke helt gode forhold for myggen så her var det håp om en flott tur med moderate insektplager. Planen var mandag-torsdag i området ca. røvolfjellet.

Startet hjemmefra i 9-tida på en mandags morgen i flott vær og vi møttes som avtalt på Esso i sentrum av Røros for samkjøring videre. Kom frem nesten samtidig så turen startet bra. Fremme i god tid på Jonasvollen også. Riktig behagelig med 14-15 grader og lettskyet vær og en liten bris. Flott vær for å gå med sekk. Unner oss en kjapp pils nede på brygga mens vi venter.

I år som i fjor oppdager jeg i det øyeblikk at Fæmund II nærmer seg at jeg har rota bort kvitteringa for betalt parkeringsvagift som egentlig skulle ligget i vinduet på bilen. Hopper ombord og håper jeg slipper unna denne gangen også. Spenningen før jeg endelig skal inn i paradiset igjen ser ut til å gjøre meg sjeldent kaotisk mens Fæmund II nærmer seg.
Vel ombord på Fæmund II med kurs for Haugen er det tid for det obligatoriske besøket i den lille kiosken ombord. Unner meg i år en Bayer fra Røros bryggerier. Skal sies den smakte helt fortreffelig. De kan Bayer disse Rørosingene! Mens jeg betaler for meg finner jeg igjen kvitteringa for parkering. I capsen jeg har på hodet. Jaja, for sent å gjøre noe med det nå.

En av Norges mest avsidesliggende gårder

Tre kvarter senere går vi av som de eneste på Haugen denne gangen. Vi holder et greit tempo oppover lia. Det er tørt og fint oppover og jeg velger å beholde campskoene på mens fjellstøvlene får ligge i sekken foreløpig. Det har nemlig vært tørt her de siste dagene og jeg vet fra før at det er langt mellom myrhølene oppover her.
Treningsgrunnlaget før denne turen er i år heller magert skal sies. Det går alikevel forbausende greit oppover selv om sekken føles uvant. Er fornøyd med å ha funnet et fint balansepunkt/tyngdepunkt under pakkinga for denne turen.

Typisk terreng i femundsmarka

Etter en liten rast i skyggen for oss og en liten badeseanse for bikja i det lille tjernet rett oppunder tregrensa klemmer vi på videre oppover. Treffer på et par damer rett ved grensa til nasjonalparken og vi ser et par stykker som hviler ved sekkene sine nede ved det første Røvoltjernet. Vi hilser bare på avstand før vi fortsetter innover. Det er Skogtjønna som er målet for denne turen og vi ser for oss å ha det som basecamp på denne turen og ta dagsturer ut derfra.

Oppe ved tregrensa

Det skrittes over grensa til nasjonalparken

Litt forbauset innser jeg når vi nærmer oss og har passert den lille myrflekken mellom Abbortjønna og Skogtjønna at jeg har kommet meg tørrskodd helt frem bare i campskoene mine. Ikke dårlig.
Vi finner oss et fint campområde i det sørøstre hjørnet.

Det første Røvoltjernet åpenbarer seg

Litt bading må til i sola på Playe del Røvol

Camp Skogtjønna tar form

  

Blir raskt meget fornøyd med campen vår denne gangen. Mitt Reinsfjell SL og Espens Fjellheimen SL 3 camp settes opp med tarpen spent over begge inngangene. Det blir en lun og fin plass inni kroken der. Et utmerket sted å sitte å kokkelere i ly for vinden. Det kunne ellers blitt litt småkjølig i 15 grader og vind men under tarpen måler vi raskt over 20 grader samt at vindtrekken er helt eliminert. Det fiskes litt med sluk på kvelden men vi ser ikke livstegn i vannet i det hele tatt. Legger uansett ut mark og søkke ganske nært land på kvelden. Det blir spist opp men ingen fisk på kroken dessverre. Salt kjeks og geitost til kvelds for min del er ikke noen dårlig erstatning.
Noe mygg blir det etterhvert men med myggnett spent opp foran det improviserte gapahukhjørnet vårt ble det så godt som myggfritt der vi satt ut over kvelden.

Camp Skogtjønna v2.0

Kvelden blir riktig så flott etterhvert. Noe støy fra en større forsamling som har samlet seg på nordsiden av vannet må derimot tåles. Skal sies at de var uheldig med vindretninga og helt sikkert ikke visste at lyden bar så godt over vannet at vi nesten kunne høre hva de prata om men dog; supportersanger var ikke helt det jeg hadde ventet meg første kvelden. Høres ut som det ble tidlig kveld der borte også. Vi var i seng alt i 23-tiden.






Sola jager oss ut av teltene i 8-tiden. Greit det egentlig. Vi har planer for dagen. Først skal de små navnløse tjønnene sør for Skogtjønna utforskes. Der har jeg nemlig ikke vært før selv om jeg har campet her ved vannet flere ganger tidligere. Fiskestengene er med sånn for alle tilfellers skyld.

Den første lille putten over Skogtjønna. Så ikke liv her

Det største tjernet ovenfor Skogtjønna. Så ikke liv her heller men fy flate for en natur!

Riktig så naturskjønt er det der oppe selv om det ikke virker særlig lovende for fiskerier. De tjønnene vi undersøker er temmelig grunne. Det øverste vi sjekker er temmelig svært men det er ikke mange centimetrene under vannflata det meste av vannet.
Vi tar deretter veien ned til Skogtjønna igjen. Planen er en tur videre ned til Roasten og Vassviktjønna for å prøve fiskelykken der. Ved utoset har dessverre hunden et uhell og sparker borti en skarp stein eller noe. Det ser ikke ut som den har vondt men den blør litt så Espen blir igjen for å se til såret mens jeg tar veien videre alene med håp om å returnere til teltene før den varslede ettermiddagsbygen kommer glidende inn. Riktig så gøy å gå stien ned mot øvre Roasten med bare en ultrasil-sekk med litt sluker og en jakke oppi. De gangene jeg har gått her før har det vært med tung pakning. Hopper lett avgårde bortover steinura i dag og før jeg vet ordet av det er det på tide å bryte fra stien og rusle de siste metrene ned til Roasten. Kommer ned et par hundre meter øst for bekken som renner ut fra Vassviktjønna og fisker meg bortover til dette lille utoset med en sølvblank spinner. Ikke noe hell men gøy å se igjen dette området uansett. Og Roasten ligger der speilblank og innbydene. Nesten så jeg angrer på at packraften fikk bli hjemme denne gangen.

Øvre Roasten sett mot Roastsundet

Videre østover Øvre Roasten

Tar meg derfra opp til vassviktjønna. Ikke et menneske å se her heller. Men der ser jeg det er liv i vannet. Noen fisker er oppom overflata fra tid til annen. Jeg prøver et stort reportoar av spinnere, små skjesluker og tyngre sildesluker mens jeg fisker meg rundt vannet. Ikke noe av krimskramset mitt ser ut til å friste i dag heller.

Vassviktjønna

Jeg kjenner at været begynner å skifte mellom vindstille og sol og kalde vindkast om en annen. På tide å komme seg under teltduk før regnet begynner å bøtte ned. Tar meg opp til stien igjen via det lille høydedraget på østsiden av vannet. Tar veien innom det lille vannet rett øst for Skogtjønna og fisker litt der også. Man vet jo aldri. Men mister fort troen på dette vannet. Det virker bare kjemisk fritt for alt av liv. I det jeg klatrer over toppen av åseryggen mot Skogtjønna hører jeg det buldre kraftig borte ved Stor-Svuku og mørke skyer velter inn over landskapet. God timing for retur til teltet må jeg si!

Den varslede ettermiddagsbygen kommer over Store-svuku

Vi bardunerer litt ekstra og snur gapahuken vår så den vender motsatt vei siden vinden har snudd. Håper at dette skal holde mens skura glir over. Det gjør det ikke. Knappe fem minutter etterpå begynner teltplugger og barduner å slippe taket i underlaget. Raskt kaster vi utstyret inn i teltene, ruller sammen tarpen og lemper noen steiner oppå.
Men man er da selvsagt forberedt på slike stunder også mens man er på tur. Har det egentlig riktig så trivelig i teltet mens uværet herjer. Med musikk på mp3-spiller, lesestoff på Kindle lesebrett, et par kopper kakao og en skvett whisky er ventetiden helt godkjent. Kindle skal sies at er et funn. Lyset fra skjermen er ikke påtrengende som på ipad, mobil og slikt og ser nesten ut som papir. Det er plass til haugevis av lesestoff og batterikapasiteten er etter min mening helt ekstremt bra. Et utmerket alternativ for turbruk. Men om man forttrinnsvis leser norske bøker kan det selvsagt hende at man finner utvalget noe magert. Har man ikke noe mot å lese på engelsk er derimot utvalget ekstremt stort og det aller meste kan finnes. Med på denne turen ble det tatt med en samling korte historier/legender fra den franske fremmedlegionens glansdager og den opprinnelige boka "First blood" som senere ble ganske pervertert og filmatisert som "Rambo". Historien er ikke til å kjenne igjen. Det er noe i det når folk sier at bøker gjerne er bedre enn filmene.

Pauseunderholdning i teltet

En times tid senere har det lysnet opp og fisken i Skogtjønna utfordres på nytt i håp om at værskiftet har skapt litt liv der nede. Ikke i dag heller dessverre.

Etter regn kommer sol

Dessverre ser det ut til at hunden har fått seg en skikkelig kakk i leggen. Kuttet spriker en del og den begynner å halte litt. Ikke bra. Vi finner det best å avslutte turen allerede dagen etter. Første regel på tur er jo som alltid at alle skal hjem igjen. Jeg vurderer å bli litt lenger men har satt fredag som absolutt siste frist til å komme meg hjem. Å trekke lengre inn i marka frister men da blir det bare for å snu. Det krever fort et par dagsmarsjer ut igjen så det blir knapt. Alternativt kan jeg drøye det ut over onsdagen og avslutte turen med ei overnatting nede ved Røoset som på tidligere turer. Men værmeldinga tyder nå på en del regn fra onsdag kveld og ut over. Det frister ikke så mye. Og 7-8km med ei halt bikje kan by på utfordringer i seg selv. Sikkert greit å være to om det blir flere problemer. Finner det derfor naturlig å returnere selv neste dag.

Vi setter klokkene på vekking 06.30 så vi skal ha håp om å rekke båten 10.15 fra Haugen. Det viser seg unødvendig. Sola kjeppjager oss ut av teltene allerede klokka 06.00. Vi pakker og setter i marsj klokka 7. Tidlig start men greit med litt tid så vi rekker båten. I det vi forlater Skogtjønna kaster jeg et blikk tilbake og skjønner hva som trekker meg inn hit år etter år.

Skogtjønna 07.15 på morgenen

Det ble ikke siste turen inn dit dette heller...


Varmen kommer fort fra skyfri himmel denne dagen. Egentlig veldig greit at vi startet tidlig. Midt på dagen kunne det nok blitt i varmeste laget. Allerede ved Røvoltjønna syntes "pasienten" vår at det passet med en avkjølende dukkert og det hasta egentlig ikke så mye med å fortsette. Men hun skal ha for innsatsen. Humper seg avgårde i fint driv hele veien ned til Haugen etter hvert.

Playa del Røvol igjen

Turen ned til Haugen går overraskende greit. Hunden halter mindre etter å ha fått gått litt men stivner fort til i pausene. Vi begrenser lengden på pausene og prøver å ikke ha for mange av dem. Greit å holde drivet frem til vi er ved brygga. En litt lengre rast ved tjernet nedenfor tregrensa ned mot haugen må til. Vi har godt med tid og både to- og firbente synes skyggen under furutrærne der gjør seg godt. Litt vindtrekk også her nede. Suverent!


Og vel ombord på Fæmund II får selv de firbente smake vafler! Spesielt de som har skada seg på turen.





Vel fremme kan jeg konstatere at bilen ikke ble taua vekk i år heller. Jeg må virkelig skjerpe meg med de der kvitteringene altså! Tre av tre år begynner å bli litt flaut.
Turen avrundes med en sving innom Os/Dalsbygda for en burger på Best. Suveren restitusjonsmat før man kjører videre til bartebyen.
Men grytidlig start, lang varm marsj i bena og nå et solid måltid innabords gjør sitt med kroppen. Jeg må svinge innom en rasteplass nede i Holtålen. Det trengs en halvtime på øyet i bilen før jeg kjører videre. Alle skal hjem igjen. Det gjelder jo meg også. Det drømmes om videre eventyr i furuskogene der inne mens jeg sover meg til krefter igjen.
Heller ikke dette ble siste turen. Det er sikkert.

Sesongstart 2016

Snø og is er på retur og har allerede forlatt mange områder og da er det på tide å komme seg på tur igjen. Flott denne tida av året. Lyst og fint ute og fortsatt en god sjans for at blodsugerne ikke har våknet til liv enda. Sesongstart i år ble en hyggelig og lettvint affære uten de helt store fysiske utskeielsene. Hygge og litt forsiktig testing av nytt utstyr og litt utprøving av ny proviant var målet for starten av denne sesongen.

Turen gikk denne gang til Øyangsvatnet i Agdenes kommune sammen med en kompis fra jobb og hunden hans. Avmarsj mandags morgen og retur på tirsdag. Bare en overnatting denne turen men det er nå en grei start.

Vi møttes på Shell Orkanger og kjørte sammen derfra. En snartur innom Prix i Lensvika for litt siste shopping og så var vi straks oppe ved vannet. Fiskekort fikk vi kjøpt på gamlemåten i postkasse ved badeplassen der oppe og bilene ble satt igjen ved røde kors-hytta. Derfra gikk turen til fots med pakning på ryggen. En hyttevei var grei å gå på de første få hundre meterne men så skar vi ut på langneset. Fortsatt tæle i myra de våteste stedene gjorde disse veldig greit fremkommelige. Langneset hadde ikke flust med ideelle steder å sette opp telt. Mye preg av våt myr og høye torvtuer på det neset der men etter litt leting fant vi et greit sted for teltene.

Fikk der satt opp Reinsfjell 2 SL i skauen for første gang. En hel del mer plundrete å sette opp enn mitt godt innkjørte Ringstind dette teltet her merker jeg. Med tre stenger i stedet for en tar ting en del mer tid naturlig nok. En del har selvsagt med øvelse å gjøre men det forklarer jo ikke alt. Lettvektspluggene ga ikke noe imponerende inntrykk. Disse heklekrokene tenker jeg ikke å stole på i vind og spesielt ikke i løst substrat. Det er helt sikkert. Disse erstattes med skikkelige V-plugger før neste tur. Teltet er jo også bredere og fanger mer vind enn Ringstind.
Men plassen inni var meget god for en. En mer luftig følelse over hode og bein i dette enn i Ringstind. Forteltene oppleves litt trangere enn i Ringstind men ikke mye. Og det er jo to av dem. Det er positivt og kan virkelig komme godt med i vått vær. Første teltoppsett for sesongen feires med en duggfrisk pils fra sekken.



























Rundt 20 meter rett nedenfor teltene og rett ved vannet sto rammeverket til en gapahuk. Et utmerket sted å henge på kvelden så her ble tarpen spent opp ganske kjapt. Det tok ikke lang tid før fiskestengene var montert. Området nærmest teltplassen ble fisket rundt men eneste livstegn var ett forsiktig vak og et heller beskjedent napp. Kunne nesten kjennes ut som en fisk bare svømte i snøret før den stakk sin vei.

Et helikopter drev å fløy frem og tilbake i flere timer den ettermiddagen. Tydelig engasjert i å flytte materialer til hyttebygging eller noe slikt lenger inne. Ble litt plagsomt med støyen etterhvert skal sies men på slike dager skal man egentlig ikke klage så mye på tingenes tilstand.


























Middag for dagen ble for min del en test av Adventure Foods Sate Babi. Kjenner et behov for å utvide reportoaret fra de få Real-rettene jeg faktisk liker og asiatisk er jo alltid spennende. Sate babi er Indonesiske grillspyd av svin marinert med asiatiske krydderier blant annet basert på peanøtter og chilli når man kjøper dem naturell. Her er det imidlertid en frysetørket variant beregnet som et fullverdig måltid så det følger naturlig nok med ris og annet i blandinga. Litt skuffende å se at den kun inneholdt 6% svinekjøtt. Jeg ville nok ha forventet et langt høyere kjøttinnhold - gjerne godt over 20% når en låner navnet til en rett som egentlig består av marinert, grillet kjøtt på pinne. Den gode peanøttsmaken fra sausen skinte imidlertid greit igjennom og ga det hele en absolutt godkjent smak til frysetørket mat å være. Et ørlite hint av chilli ga en fin ettersmak som inviterte til å spise mer selv om jeg kunne ønsket meg en del mer futt i krydringa. En av de første frysetørkede rettene jeg har spist som faktisk ga meg lyst til å spise opp hele porsjonen og ikke fristet meg til å slutte så fort sultfølelsen var litt dempet. OBS! I posen ligger en anti-oksideringspose som må graves ut før bruk. Den bør nemlig ikke spises! Var egentlig bare flaks at jeg leste dette før jeg helt vann i posen.

Det slo oss som veldig merkelig at ingen hadde laget en skikkelig bålplass foran gapahuken. Den så ut til å ha stått der veldig lenge og området var sjeldent rikt på godt brensel. Det formelig oste av tyri over hele halvøya vi befant oss på og nede på berget rett nedenfor lå det massevis av meget godt egnet stein til å stable opp en flott bålplass. Et lite skippertak med bæring av stein og en helikopterrunde rundt i nærområdet så hadde vi både bålgrue med antydning til reflektor og en masse ved av prima kvalitet foran oss. Tyristokkene lå jo faktisk til og med strødd rundt om i strandsonen!
En riktig trivelig kveld ble det med pils, kaffe, snop og noen sving med fiskestanga mens bålet la ei tung eim av nydelig tyri-lukt over hele området. En ypperlig start på turåret faktisk!

I elvetida ble bålet forskriftsmessig druknet i store mengder vann og det var på tide å krabbe i posen.
Nytt underlag (Exped Synmat UL 7 LW) og ny sovepose (Warmpeace Viking 600) skulle også testes ut. Etter litt akrobatikk var jeg på plass i soveposen. Romslighet som en alminnelig helsportpose vil jeg påstå. Men herrefred det var varmt! Måtte luftes litt den første tiden i alle fall. Passet jo da fint med litt lesing på Kindle'n jeg investerte i i vinter. Et aldeles utmerket alternativ til mursteinene jeg tidligere har dratt med meg. En kindle har batterikapasitet til å vare i dagesvis om ikke ukesvis. Ni leste "mursteiner" etter jeg fikk den i hus har jeg bare ladet den to ganger så dette holder for en god tur for selv den ivrigste lesehest.

En liten halvtime senere blir øyelokkene tunge som bly og posen snurpes igjen for natta. Det blir i varmeste laget ut over natta selv om temperaturen kryper godt ned mot nullpunktet. Kulda rev litt i nesen en stund på natta der men inni posen var det faktisk nesten litt for varmt. Heldigvis får en nesten si så var underlaget vesentlig dårligere på isolasjon enn downmaten min. Borte var følelsen av å ligge på varmekabler og litt kaldgufs kunne jeg nå kjenne nedenfra. Men det holder jo så absolutt til sommerbruk. I alle fall med en sovepose som rett og slett kjennes litt for varm ut til slikt bruk.

I løpet av natta sklir imidertid liggeunderlaget mitt mer og mer ned i fotenden av teltet og blir nesten litt sammenknøvlet mot innerteltet på morgenkvisten. Usikker på årsaken til dette og om jeg kanskje sov spesielt urolig den natta.. Det var jo ikke rare hellinga og jeg har ikke vært plaget av dette tidligere. Brukte også nå stoltrekket utenpå liggeunderlaget som de siste to årene så jeg kan vanskelig tenke meg at det er synderen. Jeg har foreløpig en teori om at gulvet i Reinsfjell 2 SL er glattere enn i de andre to teltene jeg har brukt de siste årene. Men jeg må nesten høste litt mer erfaringer før jeg konkluderer med noe her.

Utpå morgenen stiger imidlertid temperaturen raskt igjen og det blir veldig greit å sitte nede ved gapahuken å innta frokosten. Mye av tida bare i t-skjorta faktisk. Frokost og kaffe fortæres i bedagelig tempo før det skal fiskes litt igjen. Turkompisen forsvinner over haugen for å prøve lykken på den skjermede vika på innsiden. Jeg fisker litt mer i området nær campen men fullstendig fravær av livstegn i dypet gjør at jeg i stedet innvilger meg en liten topptur de rundt 20 høydemetrene opp til midten av neset. Fin utsikt derfra og det ser fristende ut å besøke alle øyene ute i vannet. Nå har jo også Agdenes kommune utleie av kano i dette vannet så det er absolutt en mulighet til senere turer.
Turfølget kommer etterhvert tilbake og forteller om fangst. En slapp ørret på 4-5 hekto tok på en wobbler som ble sveivet fryktelig sakte inn og ga nesten ingen motstand. Det viser seg at den også er full av mark. Synd. Virkelig synd.






























Utpå formiddagen er det å pakke sammen tarp og telt og traske tilbake til bilen.
En rolig start på dette turåret altså men det ligger an til atter en tur til femundsmarka denne sommeren. Begynner å bli tradisjon for meg det der. Avmarsjen er etter planen så fort Fæmund II begynner å gå. Flere blir vi også på denne turen etter planen. For min del fortsatt litt uklart om det blir en liten ukestur med hovedfokus på Røvolfjellet og områdene rundt eller om sommerferiegudene smiler til meg og innvilger en sømløs overgang fra studiepermisjon til ferie slik at en lengre ekspedisjon er gjennomførbar. Uansett ikke mange ukene igjen nå! Det gledes!