Rypejakta 2016 er i gang!

Endelig den tida på året igjen! Etter fjorårets uår på rypefronten kunne det høres ut som bedring dette året. Da er det igjen tid for rypejakt. Gøy denne jakta synes jeg. Jeg går på støkkjakt uten hund. Det gir timer med slit i terrenget og lange armer etter å bære hagla hele dagen. Men for et adrenalinkick når fuglene brått skvetter opp foran en. Og for en glede når skuddet sitter som det skal!
Rypejakta er noe av det mest spennende en kan drive med ute i naturen synes jeg.
Jaktkort ble kjøpt inn på inatur.no. Et veldig greit nettsted å forholde seg til for oss friluftsfolk synes jeg. Der ligger det både fiskekort, jaktkort og hytter til leie over det ganske land for den som måtte ha lyst til slikt. Personlig foretrekker jeg teltet. Det gir en helt egen turfølelse.
Gleden var stor da "all-inclusive-tilbudet" på hukkelvatna med jaktkort for fire hagler + hytteleie for seks dager ble trukket inn. Antar det skjedde siden "all-inclusive-løsninga" ikke solgte.
I stedet ble det nå et 6-dagerskort for enkeltjeger til en langt hyggeligere pris.
Jeg måtte bare slå til på dette selv om jeg bare hadde helga til rådighet.

Turen gikk deretter innom Rogne våpen på heimdal for å handle ammunisjon. Det er kvalitet over den butikken der selv om det ser rimelig rotete ut i lokalene. Men de kan sitt fag. Kvalitetsammunisjon har de også. I år gikk jeg for Nitedals Spesial. 7'er haggel i bly. Fine på relativt korte hold noe som ikke er helt ukjent tidlig i jakta når rypene gjerne trykker til man nesten tråkker på dem. Tok også med noen US6 Hevi-shot. En helt annen patron dette her. Og den har en relativt grusom pris. Haglene har høyere egenvekt enn bly og har derfor høyere anslagsenergi og bedre rekkevidde. De samler rimelig godt også på en del avstand og er slik sett overlegne bly med god margin når holdene blir drøye. På korte hold er de derimot lite egnet til annet enn å lage lapskaus av viltet. Hvis man i det hele tatt treffer med en tett haglskur.
Med et godt lager av disse to patronene skulle jeg være forberedt på de fleste jaktforhold.

Da gjensto det bare å få gjort seg ferdig med tidligvakt på fredag og så komme seg ut i terrenget.
Hjemom for et kjapt klesskifte og hente sekken så la jeg i vei i rushtrafikken sørover ut av byen. Tregt gikk det og jeg håpet virkelig jeg slapp å lete meg frem til en brukbar teltplass i mørket. Etter hvert løsnet det litt og jeg kunne gi på litt sørover E6.
I 18-tiden er jeg på plass ved parkeringa ved den siste bomen innover grusveien oppi fjellet. Sekken kommer raskt på ryggen og jeg legger i vei videre oppover. Prøve å komme meg litt høyt i fjellet før mørket siger på. Der er det faktisk litt mobildekning også. Kan være greit å ha om det skulle bli kjedelig i teltet på kveldinga. Glemte fotoapparatet i farten så det får holde med noen halvdårlige mobilbilder denne gangen.

Jeg kommer ikke langt oppover veien før jeg møtes av velkomstkomiteen. En flokk tamrein holder til i dette området. Jeg stiftet nærmere bekjentskap med en av dem sist jeg var her.

Jeg kommer meg etterhvert opp i høyden og får satt opp teltet mens det mørkner. Et litt flatere platå langs en forhøyning i terrenget rett under toppen gir flatt og fint underlag rett ved ei middels stor furu. Trivelig plass rett og slett. Og midt i rypeheimen. Det er bare å glede seg til det lysner igjen.

 Får med meg at det skal være delvis måneformørkelse i ni-tiden på kvelden så da må man selvsagt ut å knipse noen bilder. Formørkelsen vistes dårlig må jeg si men en fin kveld var det uansett.
Tilbake i teltet var det å fiske frem litt godsaker fra sekken. Det hører med til jaktturene synes jeg. Avstandene er kortere og liggetiden på samme plass lengre så da tåler man at sekken er i tyngste laget. Skal jo ikke gå så langt med den uansett. Både pils og en "Elg-shot" smakte fortreffelig mens spotify fikk ta seg av resten av kveldsunderholdninga og ei gasslampe fikk ta hovedansvar for belysning og trivsel sånn ellers.

Gasslampa har jeg tidligere skrevet noen ord om men til turer slik som dette på høsten er den virkelig et funn synes jeg og fortjener litt mer omtale. Hele lampa er på størrelse med en toppmontert gassbrenner. Noe den jo egentlig også er. Den gir et behagelig lys i teltet og gir noen grader ekstra lunk. Det er ikke helt feil sånn på kjølige høstkvelder det heller. Og så er den drivstoffgjerrig. Jeg har latt den brenne på full guffe med en medium gassboks i 24 timer uten at den gikk helt tom. Da måtte jeg pakke ned og reise hjem. Man kan derfor koste på seg litt ekstra kos i teltet uten at gassforbruket skyter i taket.

Gasslampa har en wire som kan festes så den henger. Jeg bruker den i teltet først og fremst for å forhindre at den velter. Ser mange har bekymret seg for om wire'n blir for varm. Det har jeg ikke noen betenkeligheter med. Jeg kan uten problem holde i wire'n et lite stykke over brenneren uten at det blir for varmt selv om den har stått å brent en times tid.

Rundt midnatt krabber jeg ned under soveposen. Bruker den bare som dyne i natt. Jeg sovner raskt og sover som en stein helt til klokka er nærmere elleve dagen etter. Tydelig sliten etter ei lang arbeidsuke og en lang dag. Jeg hiver i meg en kjapp frokost. Nå skal det nemlig jaktes! Har ikke tålmodighet til så omstendige morgenritualer i dag. Sent er det allerede blitt også.

Jeg legger først turen oppom Rabbhøgda som jeg ligger rett under. Jeg tråler igjennom krattene der oppe til jeg kommer ned på motsatt side. Tråler gjennom områdene nede på østsiden også. Ikke såpass som ei fjær å se dessverre. Rypene ligger nok lavere i terrenget da tenker jeg. Jakter videre nedover og kommer tilbake til teltet etter hvert. 

Begynner å bli litt sulten så jeg vurderer å stoppe i teltet for lunsj men står over. Fortsetter i stedet nedover i terrenget i retning bilen. Det ligger litt proviant der også. Nettopp beregnet på en potensiell matpause eller to. Knappe 100m nedenfor teltet støkker jeg et kull lirype. De har tydelig fått frem mange kyllinger i år for kullet er stort. Rekker ikke telle men 10-12 stk var det nok. Dessverre letter de på gode 70-80m avstand fra meg så noen mulighet for rype i sekken er det bare å glemme. Ser de trekker nedover et stykke, krysser ei stor myr vestover før de forsvinner oppover og inn i krattskogen. Usportslig opptreden tenker jeg og rusler videre mot der de fløy opp fra. Det hender jo en og annen rype velger å trykke fremfor å stikke sammen med resten av flokken. Mange har brent seg på den før vet jeg. Men ikke i dag.

Litt lengre nede flyr det brått opp et kull til. Dette også av det store slaget og på alt for langt hold for den ynkelige hagla mi. Vi er oppe i godt over 100m her. De trekker videre i den retningen jeg har tenkt meg og ser ut til å lande i et vierkratt lengre nede. Det passer meg jo fint. Da kan jeg ta en liten omvei og komme på dem fra en retning der jeg ikke synes så godt. Sniker meg innpå der de landet fra østsiden men i krattet finner jeg ingen ting. De stakk nok videre i en eller annen retning mens jeg krabbet rundt i mikrolendet for å komme meg dit.

Noen hundre meter lenger ned flyr det brått opp et kull til øst for meg. Disse er også på over 100m avstand. Jeg kan bare stå der med hagla mi og se furten ut. Det er lite annet å gjøre. Antagelig var det samme kullet som bare hadde flyttet seg litt ekstra. Kanskje var det et helt annet kull. Vanskelig å si helt sikkert. Men jeg har i alle fall sett minst to store kull i området jeg har søkt igjennom. Kanskje tre. Muligens er det også flere som jeg ikke har sett. Da er ikke tettheten så ille egentlig.

Litt senere er jeg nede ved bilen. Tar lunsjpausen der tenker jeg. Har noen godsaker der som ikke ble med i sekken. Tørket frukt og en pose beef jerky skylles ned med en boks red bull mens jeg hviler slitne bein.

Etter en liten time tenker jeg at rypene i området kanskje har fått roet seg litt så jeg setter kursen tilbake mot teltet. Klokka er to på ettermiddagen allerede. Må prøve å finne igjen alle de rypene jeg støkket tidligere. Kanskje trykker de mer når jeg kommer nedenfra? Vanskelig å vite med disse fuglene. Jeg søker meg i sikksakk oppover noen hundre meter vest for der jeg gikk ned. Alt jeg støkker er en enkelt rype 15m unna som kjefter iltert på meg. Den forsvinner i buskaset før jeg får snudd meg. 

Vel oppe i teltet er det på tide med en skikkelig middag. Nesten seks timer med trasking kjennes tross alt i beina selv om sekken ikke var med. Armene er et par centimeter lenger også kjennes det ut som.

Noen grillpølser med bacon og ost knekkes i to og stekes på gassapparatet. De går ned på høykant sammen med litt brød og ketchup. Godt med varm, fersk mat og ikke bare sånne vemmelige frysetørkede greier på tur også.

Etter en solid middag er det godt å legge seg til litt i horisontalen i teltet også mens middagen får satt seg. Så begynner det å regne. Det blir ikke mer jakt denne dagen og jeg sovner ganske tidlig til meg å være.

I ni-tiden neste morgen er jeg klar for å sette inn støtet på nytt. Det har vært et tydelig væromslag. Nå skinner sola fra skyfri himmel og temperaturen er raskt på vei oppover. Det er nå jeg virkelig angrer på at jeg valgte bukse i gore-tex til denne turen. Det blir temmelig varmt og klamt i en slik varme. Yr hevder det skal være 20 grader. Men virkelig flott er det da også å gå rundt der oppe i et så flott høstvær.

Jeg tar på nytt turen ned til områdene jeg så fugl i går. Nå er det bare ei fjær i lyngen å se etter dem. Væromslag kan ha endret rypenes preferanser for hvor de vil være så jeg vender blikket oppover mot rabbhøgda igjen. Går over hele høydedraget også. Ingen fugler her heller så jeg tar turen nedom bekkefaret der jeg fikk skutt ei rype forrige gang jeg var på disse traktene. Ingenting å finne her heller. Enten trykker de noe voldsomt eller så er det rett og slett ikke fugl der oppe blir konklusjonen.

Etterhvert har jeg kommet med bortover til teltet.
Jeg ser at klokka alt er blitt halv to. Like greit å pakke teltet nå som jeg er her ellers kan jeg fort få det travelt senere. Timene flyr tross alt raskt avgårde mens man leter etter fugl.
Jeg får pakket sekken og lempet den på ryggen før jeg rusler nedover mot parkeringa med ladd hagle. Selv om jeg har søkt gjennom området allerede i dag vet en jo aldri.. Og sist jeg var her så jeg 90% av rypene jeg så på hele helga den siste halvtimen før jeg satte meg i bilen. Best å være på vakt.

Lager litt bråk når jeg kommer til parkeringa. Sist lå det jo et helt kull rett bak bilen som letta da jeg smekket igjen bakluka på bilen etter å ha lempet inn hagla. Men ingen rype å se her heller.
Skifter til tørre, rene og mer behagelige "sivile" klær. Det har vært varmt i dag. Godt å kvitte seg med gore-tex, ullsokker, fjellstøvler og svett ulltrøye.

Rekker så vidt å skifte om da det kommer et par stykker gående nedover veien der jeg kom fra. Vært på rypejakt i helga de også kan de berette. Kjørt helt fra Oslo siden de avlyste turen sin til Finnmark i år på grunn av dårlige tellinger der oppe. Bodd i lavvo i skogen rett ved parkeringa. Ganske fascinerende at vi har greid å gå rundt hverandre hele helga syns jeg.
Ikke det store utbytte på dem heller kan de fortelle. Hatt noen situasjoner har de visst hatt der bikja tydelig har vært på ferten av ferske spor og rypebæsj men bare et par enkeltfugler har de fått på vingene. Ble en i sekken på deling på de to. Ikke akkurat store fangster på den kanten heller altså.

Jeg kan i alle fall konstatere litt foreløpig om fuglebestanden der oppe.
Rypene har fått frem noen virkelig store og flotte kull i år. Men det er enten langt mellom dem eller de valgte holde seg til biotoper jeg ikke har gått i gjennom nå helga. De jeg har sett har også vært skrekkelig sky og lettet på svært lang avstand. Noen få fugler sitter enkeltvis og disse ser ut til å trykke lengre. Det er ikke akkurat utenkelig at dette primært er stamfugl selv om det sikker kan hende at det er noen gjenliggere fra flokker som er støkket tidligere blant dem.

Det ble ingen rype i sekken eller på matbordet etter denne turen men har uansett hatt en flott tur i nydelig høstvær i ett av de tolv områdene statskog løftet frem som sine virkelige perler i frilufstlivets år (2015) Det er nå slik at det er turene som teller til syvende og sist. Men litt bittert er det at det ikke ble fjær i hatten og tenning av sigar denne gangen. Vi får se om det ikke byr seg en anledning senere i høst.