Femundsmarka 2015 - Den lange turen som ble kort

Endelig var ferien her. Etter tidligvakt søndag er det 4 uker sammenhengende fri før høsten kommer og jeg starter opp med ett års videreutdanning.
Enda en tur til Femundsmarka er første på programmet før mer siviliserte ferieaktiviteter får plass. Denne gangen er det fortrinnsvis de nordlige områdene som er aktuelle. Nedre Muggsjøen og vannene rundt frister men mistenker at det er en del folk der. Alternativet er å gå utenom stiene til Svartsjøen, Littlsvartsjøen og områdene der omkring. Å avslutte turen med en lang padling ned fra Styggsjøan/Revsjøen ned til Rogen og deretter ned hele Røa er så definitivt en fin måte å avslutte turen tenker jeg. Mye folk på den strekka der men det får jeg tåle.

Utgangspunktet blir fra Synnervika helt nord i den 6 mil lange Femunden. Langen gjestegård er også et alternativ men med packraften min finner jeg lett mine egne veier over de blå områdene på kartet. Langen gjestegård blir således bare en omvei.
Utpå tirsdags ettermiddag er jeg på plass i synnervika. Finner lett parkeringsplass her nede.
Padling til nordvika og krysse over der var min plan A. Det ville kanskje ikke vært direkte uforsvarlig men i motvind og en del bølger ville det blitt et blodslit med 3 km motvindspadling. Med sekken på ryggen legger jeg avgårde gjennom hyttefeltet og via Lergruvtjønnan er jeg snart ved Femundens bredd i Nordvika.

I ei tåke av mygg og et lett duskregn får jeg blåst opp packraften og kommet meg ut på vannet. Vannet er stillere her og vinden tar ikke så godt. Et par motorbåter dorger rolig rundt her inne ser jeg. Jeg padler meg vei opp under Storholmen før jeg krysser et mer åpent parti inn mot Røstneset med vinden inn skrått fra siden.
Det går helt fint selv om det vugger litt i bølgene. Packraften er stødig også i litt sjø. Vind er gjerne en større utfordring enn bølger begynner jeg å erfare. Vel fremme på Røstneset drar jeg inn i den nordvendte vika på neset. Sandbunn og blikkstille her. Herlig.

En kjapp inspeksjon avslører et utmerket campområde. Hardpakket sandbunn teltpluggene sitter godt i, litt vindtrekk så myggen blåser vekk og litt for mange godt brukte bålplasser. Her er det bare å få opp teltet for her er det virkelig flott. Dessuten bare tull å dra for langt første dagen. Spesielt når man finner en perle som denne.
Vel på plass i teltet kjenner jeg at formen ikke er helt på topp. Matlysten er ikke-eksisterende i dag og jeg har ikke greid å få i meg noe mat før i dag heller. Merkelig da at mat virker så uappetittelig fortsatt.
Jeg tar tidlig kveld i teltet uten kveldsmat og håper formen og ikke minst matlysten er bedre i morgen. Man trenger energi på slike turer. Mer enn man kanskje tror.

Ut over natta våkner jeg av at fryser noe grusomt. På med ekstra ulltøy og en bergans isolasjonsjakke med hette på. Ned i posen igjen. Det hjelper litt og jeg sovner etterhvert med hetta på fiberjakken godt snurpet sammen. Bare for å våkne grytidlig på morgenen badet i svette. For pokker! Jeg ligger jo her å har feber går det opp for meg. For sååå kaldt var det jo faktisk ikke i natt. En paracet på morgenkvisten får roet feberen. Hva gjør man herfra? Jeg spekulerer litt på å hive sekken på ryggen og ta meg frem til Gubbtjønnbua. Kanskje bruke den som sykestue til formen bedrer seg? Men for å gå dit kjenner jeg at jeg helst bør få i meg noe energi. Ikke spist på halvannet døgn nå og mat høres bare kvalmt ut. Det blir for drøyt kjenner jeg. Sekken er ekstra tung nå i starten av en tur jeg beregnet til å vare over en uke og jeg har jo ikke engang begynt å spise av den. En del ferskmat ble det også på denne turen men hverken pølse, bacon eller røkt reinsdyrhjerte frister. Heller ikke brødmat.
Femunden ligger der blikkstille og vindstille foran meg. Det sier seg selv egentlig hvordan dette blir. En rolig og daff padletur til synnervika over blikkstille vann krever lite av fysikken. Vemodig surrer jeg sekken fast i baugen på packraften igjen. I det minste ligger det an til en fin padletur selv om turen ikke helt ble som planlagt.

Den 5 km lange padleturen er unnagjort på et par timer med doven padling. Ute på neset der jeg runder og begynner å padle nordvestover må jeg ha en pause. Ingen energi igjen så jeg tvinger i meg en liten snickers fra jakkelomma. Mer går ikke ned. Men det hjelper. Hilser såvidt på noen kano-folk og båtfolk underveis før jeg litt etter er fremme i synnervika der bilen står.

Turen ble kort. Men det positive er at jeg ble enda mer glad i packraften. Den er virkelig et praktisk fremkomstmiddel enten du vil unngå omveier eller komme deg frem på mindre åpenbare ruter der det ferdes mindre folk. Stinett og slikt er brått ganske uinteressant egentlig. Og som jeg har erfart går 5 km på vann helt utmerket selv på tom mage og med et snev av feber. Absolutt overkommelig å planlegge slike etapper i fremtiden da. Kanskje ikke i motvind.

Nå skal jeg først og fremst bli frisk så får vi se hva sommeren bringer. Ikke umulig at jeg gjør et nytt forsøk senere. Kanskje da fra svensk side (Rogens naturreservat) for å få enda flere padlebare etapper.