(Lang)Helgetur til Femundsmarka. Juli 2015.

Endelig var tiden inne for en ny tur til femundsmarka. Har kjent dragningen inn dit helt siden turen i fjor sommer. Har enda ikke tatt ferie fra jobb. Det ligger fortsatt et par uker frem i tid men ei friuke i turnusen åpnet muligheter. Etter jobb torsdag var det hjem å legge siste hånd på pakkinga. Ei av sidelommene til sekken legges igjen hjemme til fordel for packraften som stroppes godt fast der i stedet. Sekken er mer enn stor nok uansett så den ekstra sidelomma klarer jeg meg nok fint uten,

Fredag morgen satte jeg meg i bilen og kjørte de vel tre timene opp til Jonasvollen camping. Veldig greit utgangspunkt om man kommer fra Trondheimstraktene synes jeg. Tar da båten på nordgående derfra til Haugen gård. Alternativet er å ta den fra Synnervika for å sitte på sørover men det krever en grufullt tidlig start på en fridag. Seneste avmarsj fra Trondheim ca klokken 0630 vil det innebære. Uaktuelt.

Været var ikke fullt så strålende som værmeldingen ville ha det til men temperaturen var høy. På 20-tallet faktisk. Kom i prat med et par trivelige vestlendinger på båten. For dem var det kano og de nedre deler av Røa som gjaldt. Første turen deres hit kunne de fortelle og det var ørret med stor Ø som var målet. De er ikke alene om den planen vet jeg. Det skal senere vise seg at jeg treffer disse trivelige karene igjen senere på turen.

Ved Haugen gård hoppet jeg av i år som i fjor. Med et forventningsfullt smil kom sekken på ryggen og det var bare å sette i marsj. Veldig fin sti opp mot Røvollfjellet herfra. Ikke for bratt og stien er for det aller meste lett å gå. På den flate "vidda" fra der grensa til nasjonalparken går sluker man dessuten kilometer raskt om man vil videre innover. I det jeg nærmer meg Røvolltjønnene synes jeg at jeg har møtt vel mange mennesker allerede. For all del; det er bare morsomt å treffe andre fjellfanter underveis men det var mange av slaget her

Jeg hadde sett meg ut en plass på sørsiden av Skogtjønna der jeg håpet å finne plass. Der sto det selvsagt telt allerede. På østsiden fant jeg derimot en flott plass helt nede i vannkanten.

Det går ikke mange minuttene etter at teltet er kommet opp før fiskestanga er montert. Jeg har noe uoppgjort med Røya i dette vannet siden i fjor og nå var tiden inne til å utfordre den på nytt. Jeg fisker en times tid før det begynner å bli skummelt mørkegrått i sørvest. Joda, ei skikkelig ettermiddagsbyge legger fra seg lasten sin der oppe. Det striregner og blåser i et kvarters tid før sola igjen titter frem. Ut over kvelden prøver jeg meg også i packraft ute på vannet for å se om storfisken står lenger ute. Ikke noe livstegn hverken denne kvelden eller formiddagen etter. Ser faktisk ikke et vak engang. Skulle tro vannet var tømt.

Packraften forsvarlig fortøyd i teltbardunene for natta.

 I 23-tiden kjenner jeg øynene bli tunge og jeg sovner med en magisk utsikt gjennom teltdøra.

Sola jager meg opp i 8-tiden igjen på lørdag. Utsikten er ikke blitt noe verre og i protest mot tåbilder fra syden tar jeg heller et ullsokkbilde fra fjellet i 18 graders varme.

Ut over formiddagen innser jeg at det er faktisk fryktelig mye folk her oppe. Jeg teller tilsammen 30 personer som telter ved vannet, fisker ved vannet eller går forbi vannet i løpet av noen få morgentimer. Jeg tenker med meg selv at det blir litt for mye "campingplass" her oppe når jeg må kle på meg buksa for å gå ut av teltet og gjøre mitt fornødne. Slikt blir det ikke villmarksfølelse av syns jeg. Jeg må flytte på meg! Dessuten gleder jeg meg til å få prøvd packraften litt mer på "ordentlig" for forflytning og ikke bare som morobåt og fiskeredskap. Ser meg ut Littlsjøen som dagens mål. Det vil innebære kryssing av Roasten samtidig som det antagelig er mindre folk på nordsiden av vassdraget der hvitfisken dominerer litt mer.
Med sekken på ryggen og fiskestanga i handa rusler jeg ned til Roasten. Jeg finner min egen vei over noen morenerygger ned til vassviktjønna der jeg gjør noen kast etter Røya i forbifarten. Ingen napp der heller.

En liten vannpytt øst for Skogtjønna

Vassviktjønna skimtes mellom trærne

Vassviktjønna

 Vel nede ved Roasten finner jeg ei fin strand rett ved sundet som skiller øvre fra nedre. Fint å sette ut i packraft herfra. Det går fort å blåse opp båten og jeg gjør meg litt flid i å sørge for å få bundet sekken godt fast i baugen.

Utrolig genial sak en sånn packraft!

Det er med et glis om kjeften jeg glir ut på en diger blikkstille vannflate. Deilig å kjenne hvor stabil båten fortsatt er selv med tung last høyt opp og langt frem. Mindre stabil enn uten selvsagt men her skal det virkelig bli bølger før jeg blir skjelven. Sekken er også fin å stappe fiskestanga i så jeg kan dorge meg over vannet. Ingen kjenning med fisk i det hele tatt. Snakker med noen som er ute å ror robåt og tydelig er meget godt kjent i vannene her oppe. Slekta deres har vært representert her oppe i 3 uker allerede men dårlig fangst så langt. Det lille de har fått av ørret har vært helt tom i magen også. Så alt for fort er jeg oppe ved bekken som renner ned fra Littlesjøen. Jeg tar meg god tid til å fiske litt til i den lille vika der men fortsatt ingen fangst.

Jeg setter fra meg båt og utstyr nede ved Roasten for å rekognosere en grei vei opp. Det er nemlig vel mye skog og steinrammel her nede synes jeg. Ikke er det langt opp heller så like greit å jogge opp for å finne ei grei rute uten sekk og alt det der og så hente stæsjet etterpå. Littlsjøen kommer raskt inn i synsfeltet og den er virkelig et flott skue. Ikke en sjel å se heller. Virkelig en perle synes jeg.

Utoset til Littlsjøen er en lang smal korridor før man kommer dit bekken egentlig begynner. Virkelig idyllisk parti synes jeg.

Vel nede ved Roasten ser jeg imidlertid at Roasten ligger blank og vakker der ute og beviselig huser fisk av det store slaget. Tvilen gnager i meg. Det er rett og slett for mange fine ting å velge mellom. Jeg velger omsider å padle litt til og heller la Littlsjøen vente til en senere anledning. Jeg padler meg sakte sørover på kryss og tvers men ikke sjans om at fisken vil ha noe av det krimskramset jeg lokker med. Det nærmeste jeg kommer er en gedigen Harr som rolig velter i overflata og viser meg breisida så nærme at jeg nesten kunne tatt den med hendene. For et beist! Men bite på vil den ikke...
I sjutida på kvelden romler det i magen. Ikke spist siden tidlig i morges og nå krever kroppen seg. På tide å finne en teltplass. Ved nordbredden padler jeg meg rett bort på ei flott strand med små runde rullesteiner. Veldig trygt og greit å kjøre packraften opp der egentlig. Det flate terrenget ovenfor stranda viser seg også å være en skikkelig perle. Tydeligvis brukt en del. Alle stiene og bålplassene i området tyder på det. Men i kveld har jeg hele området for meg selv.

Moreneryggene Femundsmarka er så kjent for.

Mulig teltplass i horisonten.

Camp Roasten etablert!

Ute på en liten odde og halvt i skyggen av ei kjempefuru 100m fra teltet er det opparbeidet en meget forseggjort bålplass. Det kan tyde på utrivelig mye trafikk her til tider men i kveld er den bare min. Mye nedfallskvist finner jeg også i området og sper på med noen halvt oppbrente bjørkelegger som ligger ved bålet. Det grilles pølser til middag i kveld. En kvart flaske Rom, litt sjokolade og noen kapitler Morgan Kane utgjør desserten.

Ikke feil!

Det blir for lite lesing av bøker til vanlig men på tur kommer leselysten veldig frem hos meg. Greit da med noe underholdende lektyre. Denne gang ble det et gjensyn med Morgan Kane.

Ut over kvelden og natta viser Roasten og Femundsmarka seg fra sitt aller beste. Med en skvett Rom innabords blir jeg bare sittende og nyte et herlig paradis jeg har helt for meg selv. Villmarksfølelsen er virkelig på plass denne kvelden.

I det jeg skal legge meg gjør jeg den brøleren å dulte det oppblåsbare underlaget mitt borti myggspiralen som står å brenner. Slike underlag liker som kjent ikke glør. Det gjelder tydeligvis også gloa på myggspiralen oppdager jeg. En feltreperasjon med aquaseal og sportstape sørger i det minste for at lufta holder seg lenge nok til at jeg sovner skikkelig inn.

Søndag morgen skinner sola igjen brutalt på teltduken i åttetida og ryggen begynner å verke litt av det harde underlaget. Underlaget har sakte men sikkert tømt seg for luft gjennom natta. Greit nok. Jeg har sovet noenlunde greit uansett. Det er bare å komme seg opp, Dagens etappe skal ende nede ved Røosen/Røsanden. En kjapp "sms-konferanse" med opphavet via inreach/satelitt bekrefter at gråværet som tidligere var meldt står ved lag. Det meldes nemlig om heftige regnskyll de neste dagene og det gidder jeg ikke i denne omgang.
Jeg har funnet villmarksfølelsen og er sånn sett fornøyd med turen uansett. Men jeg trenger ikke være på plass i området ved brygga før til natta egentlig. Skal ikke ta båten før mandag morgen. Det er ikke mange timene jeg trenger ned dit. En kilometer eller to i packraft og deretter fem-seks til fots i nedoverbakke. Det er fort unnagjort. Det fiskes, spises og leses litt om hverandre. Her har jeg virkelig funnet fred men fisk har jeg fortsatt ikke fått da jeg etter hvert gir meg.
Feltreperasjonen av underlaget utbedres ytterligere og nå lekker det nesten ikke lenger. Jeg sitter mykt og godt under tarpen.

Mine nærmeste naboer ved camp Roasten.

I totida pakker jeg sammen sakene mine. Det virker nemlig som vinden begynner å øke på og en packraft er virkelig en medvindsbåt. For å unngå en tung motvindspadling det siste stykket er det like greit å legge i vei. En bris fra siden presser på men jeg holder fint kursen mot utoset. Med en gang jeg stopper å padle ser jeg imidlertid at vinden raskt dytter meg inn mot land.
Jeg forsøker å finne et sted på sørsiden av utoset å klatre på land og eventuelt følge bærestien på sørsiden ned. Den har jeg ikke gått før. Her er det derimot langgrunt med store steiner og jeg finner få plasser som egner seg veldig godt å legge til land med packraft. Det blir fort mye vassing og knoting for å komme til land der. Det gidder jeg ikke. Jeg legger i stedet til ved noen naust på nordsiden.

I stedet for å lete mer etter den berømte "kano-stien" følger jeg like greit DNT-stien nedover. Det går greit unna i nedoverbakkene. Mye greiere å ta seg fram i år. I fjor var det nemlig vått og sleipt over steinene man må klyve over og gjørma spruta og sugde fast støvlene i myrpartiene. Tørt og fint fotfeste i år. Det hjelper på farta.
Jeg passerer DNT-hytta i fint driv. Har litt blandede følelser til slike hytter og benytter meg svært lite av tilbudet ut over å følge noen røde T'er fra tid til annen. Første og eneste unntak var i vår da jeg var oppe i Trollheimen. Det kan nok ha sine fordeler når man er våt, sliten og sulten og jeg ser ikke bort fra at jeg en eller annen gang kryper til korset og tar inn på ei slik hytte. Samtidig har jeg ikke helt sansen for å "tilrettelegge" for mye i det lille vi har igjen av relativt urørt og fraflyttet natur her i landet. Det lokker gjerne flere folk opp også. Mer tilrettelegging = mer folk = enda mer tilrettelegging. Det kan fort bli en uheldig spiral faunaen ikke har videre sansen for det der. Femundsmarka er litt på grensa av hva jeg synes er greit med tanke på tilrettelegging. Jeg synes ikke det bør ikke bli noe mer i hvertfall. Jeg lot forsåvidt min mening bli hørt via en brukerundersøkelse som gjøres i disse dager. Det kan virke som noen har planer fremover... Blanketter finnes på Fæmund 2 og på tavler ved Haugen gård og sikkert ved flere mye brukte innfallsporter.

Et stykk ned i stien blir jeg obs på ei orrhøne som tripper rundt stien. Det slår meg at jeg ikke har sett stort av jaktbart vilt her oppe denne gangen. Den lange kalde våren og sommeren som kom seint i gang har nok gjort sitt i år. Det spøker virkelig for jakta i høst..
Vel nede ved Røosen ser jeg at det myldrer av tyskere nede ved hytta etter Stor-Hans. På guidet tur med kano kan de fortelle. Skal ned til Elgå etter hvert. Jeg setter opp teltet helt oppe på odden med utsikt i retning båten. Husker med gru mygghelvetet som var her nede i fjor sommer og ser tendensene her i år også. Vindutsatt teltplass takk! Det gjør nytten. Lite mygg i se der oppe men man skal ikke mange meter i le av trærne før myggplagen er intens. Her nede er det mobildekning også ser jeg. Fra ca null dekning til 4G i alle retninger i løpet av et år. Bevares. Jeg setter vekkerklokka på telefonen på ringing i god tid før båten kommer så jeg slipper å stresse. Har mest mulig ferdigpakket også så det skal gå kjapt å pakke ned resten om jeg forsover meg litt. Teit å bli for sen til båten. Den går bare riktig vei en gang i døgnet. Når jeg tar kveld ser jeg det mørkne til i sør. Her kommer regnet som er meldt ja.

Femunden viser seg fra sin blide side på kvelden.

Jeg våkner i god tid på mandag. Ikke noe regn enda så jeg får i meg en kjapp kopp kaffe og pakker ned alt tørt. Veldig greit. Da slipper jeg å styre så mye med tørking av utstyr når jeg kommer hjem.
Mens jeg pakker ser jeg et par stykker jeg synes å dra kjensel på som drar forbi i kano. Jo ganske riktig. Når jeg kommer til brygga så står de to vestlendingene jeg møtte på vei inn der. Lite fiskelykke på dem også men noe har det faktisk blitt. Har mest tråkket litt frem og tilbake langs nedre deler av Røa. Mye mygg og de var heller ikke forberedt på ettermiddagsbygen som slo til på fredags ettermiddag siden de gikk rett i fiskemodus og ikke tenkte på å få opp teltene først. Men veldig fornøyd med turen dog. "Kommer til å leve lenge på den turen her" sier en av dem. Jo det skal jeg si meg enig i.
Det er noe spesielt med Femundsmarka. For meg er det stillheten, den vakre men bisarre naturen og muligheten for å stikke seg unna og være helt alene.
I det Fæmund II legger til kai kommer regnet. Grei tidspunkt å stikke avgårde synes jeg. Tilbakefarten med ærverdige Fæmund II innebærer selvsagt pølse og cola. Godt etter å ha fått brukt kroppen noen dager det.

Hjemturen innebærer en pitstopp på Os/Dalsbygda for påfyll av diesel og junkfood før jeg via Røros svinger innom Sverige en tur. Kan jo ta med kvoten min med det samme jeg er på farten og så får jeg jo rekognosert litt av områdene nord for Femundsmarka også. Fine turområder der også tenker jeg.